Forskjell mellom versjoner av «Fjordbyen»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Fjordbyen''', prosjekt for utvikling av Oslos fjord- og havneområder fra [[Frognerkilen]] i nord til [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]] ([[Sydhavna]]) i sørøst. Det omfatter et areal på 2260 daa og er inndelt i 11 delområder. Hensikten med prosjektet er å frigjøre arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. Følgende havnearealer | + | '''Fjordbyen''', -----denne er under arbeid----prosjekt for utvikling av Oslos fjord- og havneområder fra [[Frognerkilen]] i nord til [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]] ([[Sydhavna]]) i sørøst. Det omfatter et areal på 2260 daa og er inndelt i 11 delområder. Hensikten med prosjektet er å frigjøre arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. Følgende havnearealer ble fristilt for byutviklingsformaål: [[Tjuvholmen]], [[Bjørvika]]–[[Bispevika]], [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] og [[Sørenga]]-[[Loenga]]. |
Planen ble vedtatt av bystyret i 2000. Reguleringsplanen for Bjørvika ble vedtatt av bystyret i 2003. Mellom 2003 og 2005 kom det på plass nye reguleringsplaner for Tjuvholmen og [[Akershusstranda]] samt en midlertidig reguleringsplan for containerterminal på [[Sjursøya]]. | Planen ble vedtatt av bystyret i 2000. Reguleringsplanen for Bjørvika ble vedtatt av bystyret i 2003. Mellom 2003 og 2005 kom det på plass nye reguleringsplaner for Tjuvholmen og [[Akershusstranda]] samt en midlertidig reguleringsplan for containerterminal på [[Sjursøya]]. | ||
− | Fjordbyplanen ble vedtatt av bystyret 2008. Den | + | Fjordbyplanen ble vedtatt av bystyret 2008. Den bestod av en strategisk overordnet plan, hvor Fjordbyprinsippene gav de politiske føringene fra Oslo kommune for videre planarbeid i Fjordbyen som helhet og for kommende reguleringsplaner for delområdene Filipstad, [[Vippetangen]], [[Alnaelva|Alnas utløp]] og [[Ormsundkaia|Ormsund]]. I tillegg er det et plan- og utredningsprogram for de samme fire delområdene. Flere av områdene som Tjuvholmen og Sørenga er på det nærmeste ferdige, mens andre er under utbygging eller planlegging. |
Bystyret vedtok i 2009 at [[Sydhavna]] skal etableres som Oslos permanente havn. All container- og godstrafikk skal flyttes dit. Sydhavna omfatter områdene sør for [[Grønlia (havna)|Grønlia]]: [[Kongshavn]], [[Sjursøya]], [[Kneppeskjærutstikkeren]], [[Bekkelagskaiene|Søndre Bekkelagskai]] og [[Ormsundet|Ormsund]]. | Bystyret vedtok i 2009 at [[Sydhavna]] skal etableres som Oslos permanente havn. All container- og godstrafikk skal flyttes dit. Sydhavna omfatter områdene sør for [[Grønlia (havna)|Grønlia]]: [[Kongshavn]], [[Sjursøya]], [[Kneppeskjærutstikkeren]], [[Bekkelagskaiene|Søndre Bekkelagskai]] og [[Ormsundet|Ormsund]]. | ||
+ | Fjordbyens ulike delområder: | ||
+ | |||
+ | == Hva er Havnepromenaden? == | ||
+ | |||
+ | == Oslo skal få en mer enn 9 kilometer lang sammenhengende havnepromenade med varierte tilbud hele året, allment tilgjengelig hele døgnet og tilpasset alle brukergrupper. Målet er at Havnepromenaden skal gi et variert møte med vannet innenfor hvert delområde på strekningen. Den skal gå langs hele sjøfronten og skal være gjennomgående, tilstrekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet. | ||
+ | * Vedtatt prinsipp- og strategiplan for Havnepromenaden i Oslo (PDF, 30MB) == | ||
+ | |||
+ | == Når skjer det? == | ||
+ | |||
+ | == Prosjektperioden løper fra 2008-2030. Midlertidige løsninger skal etableres der det er behov slik at en promenade kan realiseres så tidlig som mulig. == | ||
+ | |||
+ | == Hvor går Havnepromenaden? == | ||
+ | |||
+ | == Promenaden skal gå fra Frognerkilen i vest til Alnas utløp i øst. == | ||
+ | |||
+ | == Hvorfor lager vi en havnepromenade? == | ||
+ | |||
+ | == Bystyrets vedtak om Fjordbyplanen i 2008 «bestiller» et arbeid med en havnepromenade i Oslo. Havnepromenaden er folkets promenade og skal binde sammen fjorden og byen. Havnepromenaden skal være et urbant svar på en «markatur», og en opplevelsestur som skal opplyse og overraske promenadegåere. == | ||
+ | |||
+ | == Hvem er ansvarlig? == | ||
+ | |||
+ | == Prosjektet er et kommunalt samarbeid mellom Byantikvaren, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Kulturetaten, Oslo Havn KF og Plan- og bygningsetaten. Plan- og bygningsetaten er prosjektledende etat i dette arbeidet. I dette arbeidet inngår det også å skape en god dialog og samarbeidsform med de private grunneierne og aktørene i området. == | ||
+ | |||
+ | Frognerstranda: Både havnepromenaden og hovedsykkelveien skal føres over Frognerstranda. Det vil skape nye attraksjoner og aktivisering av vannkanten til rekreasjonsformål. Den strekker seg fra den innerste delen av Frognerkilen og Bygdøy i vest, til Hjortnes/Framnes i øst. Det inngår også som det vestligste delområdet av Fjordbyen. | ||
+ | |||
+ | Frognerstranda er en strandlinje sør i bydel Frogner i Oslo. Langs strandlinjen går det både gang- og sykkelveier, motorvei (E18) og togskinner. E18 er Norges mest belastede stamvei. | ||
+ | |||
+ | Den deler i dag områder som tidligere hadde god forbindelse til hverandre, og utgjør både en visuell og funksjonell barriere i områdene den berører samt at den er en betydelig støykilde. Situasjonen forsterkes ytterligere av jernbanespor som ligger mellom dagens E-18 og byen bak. Området er populært blant syklister og fotgjengere. | ||
+ | |||
+ | == Hva skjer på Filipstad? == | ||
+ | Filipstad skal utvikles til å bli et boligområde med god forankring både visuelt og funksjonelt til byen. | ||
+ | |||
+ | === Planen for Filipstad omfatter === | ||
+ | * mellom 2000 – 3000 nye boliger, og inntil 340 utleieenheter, avhengig av leilighetsfordeling | ||
+ | * ca. 9 000 arbeidsplasser | ||
+ | * ny trikketrasé som knytter sammen Skillebekk og sentrum via Filipstad | ||
+ | * ny pir for store cruiseskip | ||
+ | * ny skole for 840 elever og ny barnehage med 24 avdelinger | ||
+ | * totalt 91 daa til friareal, hvorav en stor park på inntil 41 daa og havnepromenade langs sjøkanten | ||
+ | |||
+ | Tjuvholmen strekker seg ut i fjordlandskapet fra Aker brygge i øst og med Filipstad og Hjortnes i vest. Tjuvholmen ble vedtatt byutviklet i 2004. | ||
+ | |||
+ | Området er 51 dekar stort, inkludert utfyllinger. | ||
+ | |||
+ | Tjuvholmen er Oslos nyeste ferdigstilte byutviklingsprosjekt i Fjordbyen. Kysttrafikken var i lang tid lokalisert på Tjuvholmen, men flyttet til Kneppeskjær-utstikkeren i Sydhavna i 2005 da byggingen startet. | ||
+ | |||
+ | Totalt er det bygget ca 148 000 kvadratmeter nytt gulvareal på Tjuvholmen. Det omfatter ca 950 nye boliger og 1700 nye arbeidsplasser, hvorav 1400 er kontorarbeidsplasser. I tillegg er det oppført en ni dekar stor offentlig park. | ||
+ | |||
+ | Byutviklingen startet i 2005, og høsten 2007 flyttet de første inn på «nye» Tjuvholmen. | ||
+ | |||
+ | Nye Tjuvholmen består av tre deler | ||
+ | * Akerodden - en liten halvøy som en forlengelse av Aker brygge med kontorer, boligeiendom, hotell, forretninger og restauranter | ||
+ | * Tjuvholmen - med boligstrukturer langs vannkanten og en bro som vil forbinde området med Filipstad. Det vil bli typiske sjøside-aktiviteter i området og et aktivitets- og opplevelsessenter | ||
+ | * Skjæret - en liten kunstig øy som byr på et parklandskap med skulpturer og et nytt kunsmuseum. Oppdraget med å tegne museet ble gitt den italienske arkitekten Renzo Piano, og er per dags dato hans eneste prosjekt i Skandinavia. Museet åpnet høsten 2012. | ||
+ | |||
+ | == Hva er Aker brygge? == | ||
+ | Aker brygge kan sies å være Oslos første ferdig utviklede prosjekt i Fjordbyen. Her danner gammel industriarkitektur fra Akers mekaniske verksteds epoke utgangspunkt for en spennende bydel med nesten 400 boliger og 7000 arbeidsplasser. | ||
+ | |||
+ | Området er 58 dekar stort. | ||
+ | |||
+ | == Når ble Aker brygge utviklet? == | ||
+ | Aker brygge ble utviklet i tre etapper i perioden 1985-1998. Større deler av området ble rehabilitert så sent som i 2014. | ||
+ | |||
+ | Vestbanen grenser til Aker Brygge og Rådhusplassen. Vestbanetomta er navnet på området bak Oslos gamle jernbanestasjon, Vestbanen. Stasjonsbygningen som ble nedlagt i 1990, er fredet av Riksantikvaren. I juni 2005 åpnet Nobels Fredssenter i den restaurerte bygningen. | ||
+ | |||
+ | Statsbygg utvikler det gamle sporområdet på Vestbanetomta til et nytt og helhetlig museumsanlegg for Nasjonalmuseet. Dette inkluderer arealer til administrasjon, verksteder, magasiner, utstillingsarealer og vestibyler. I tillegg skal museet inneholde arealer for museumsbutikk, kafé, foredrags- og kinosal og bibliotek. | ||
+ | * Områdets størrelse: 51,1 dekar inkludert trekanttomta. | ||
+ | * Utbyggingsvolum: 54 600 m2, hvorav 40 000 m2 BRA over bakken. | ||
+ | |||
+ | Rådhusplassen strekker seg mot Pipervika, Vestbanen og Aker Brygge i vest og Akershus festning og Akershusstranda i øst. Mot nord avgrenses plassen av Oslo rådhus. | ||
+ | |||
+ | Området er nesten 67 dekar stort. | ||
+ | |||
+ | Rådhusplassen er hjertet i Fjordbyen og et av Oslos fineste uterom med en viktig historisk betydning. | ||
+ | |||
+ | Siden 1994 har plassen vært bilfri. Ny trikkelinje over plassen ble etablert i 1995. Samtidig ble de siste restene av motorvei E-18 fjernet ved byggingen av Festningstunnelen og Vestbanekrysset. | ||
+ | |||
+ | I sommerhalvåret foregår det en mengdefestivaler, konserter og andre friluftsarrangementer på Rådhusplassen. Fra Rådhusbryggene går det en rekke turist- og cruisebåter i sommerhalvåret. | ||
+ | |||
+ | Akershusstranda: I fremtiden legges det opp til en endring av området rundt Akershusstranda med vekt på rekreasjon og grøntområder med høy grad av tilgjengelighet for publikum. Området vil også kunne få en rekke nye publikumstilbud gjennom nytt innhold i eksisterende havneskur samt oppgradering av de såkalte "pappabuene". | ||
+ | |||
+ | I 2010 ble det gjennomført et utredningsarbeid om Fjordtrikken, hvor ett av alternativene var en trikkeløsning fra Bjørvika til Rådhusplassen via Vippetangen og Akerhusstranda. I desember 2014 startet Oslo Havn KF med rehabiliteringsarbeider på deler av strekningen langs Akerhusstranda. | ||
+ | |||
+ | Prosjektet er en del av Fjordbyen. | ||
+ | |||
+ | == Kort om Vippetangen == | ||
+ | * Områdets størrelse: 120, 9 dekar | ||
+ | * Status: Områdeprogram ble oversendt til politisk behandling juni 2016. Oppstart av formelt reguleringsarbeid forventes i løpet av 1. halvår 2017 | ||
+ | * Mulig utbyggingsvolum: Må avklares i detaljreguleringsprosessen | ||
+ | |||
+ | == Hva er planene for Vippetangen? == | ||
+ | Vippetangens havnerelaterte kulturmiljø og festningen danner sentrale premisser for byutviklingen. | ||
+ | |||
+ | Det innebærer moderate byggehøyder på 2-4 etasjer. Det er ikke tatt stilling til om kornsiloen rives eller bevares, men både Fiskehallen og siloen står på Byantikvarens liste over vernede bygg. Området har en sentral og viktig rolle i den pågående byutviklingen av Kvadraturen. | ||
+ | * Områdets størrelse: 120,9 dekar | ||
+ | * Status: Områdeprogram ble oversendt til politisk behandling juni 2016. Oppstart av formelt reguleringsarbeid forventes i løpet av 1. halvår 2017 | ||
+ | * Mulig utbyggingsvolum: Må avklares i detaljreguleringsprosessen | ||
+ | |||
+ | == Hvorfor skal vi byutvikle Vippetangen? == | ||
+ | |||
+ | === Målet er at Vippetangen skal === | ||
+ | * være et attraktivt område for publikum gjennom hele året. | ||
+ | * bygge opp under Akershus festning som et nasjonalt kulturminne. | ||
+ | * være en arena for nye publikumsattraksjoner som blant annet kultur, kunst, bevertning, underholdning og handel. | ||
+ | |||
+ | == akta om Bjørvika == | ||
+ | * Bjørvika grenser til Vippetangen i sørvest og Sydhavna i sørøst | ||
+ | * Bjørvika er det største av Fjordbyens 11 delområder | ||
+ | * Området måler ca 697 dekar | ||
+ | * Vedtaket om utvikling av Bjørvika-området ble fattet av bystyret i 1988, lenge før Fjordbyen ble vedtatt i år 2000. Formålet var å fornye et lenge underprioritert område på Oslo sentrums østkant. | ||
+ | * operaen, Munch-museet og Deichman | ||
+ | * | ||
+ | * | ||
+ | * | ||
+ | * Loenga grenser til Bjørvikaområdet i nordvest og til Sydhavna i sør, og er navnet på et av Oslos eldste kulturhistoriske områder. Her finnes blant annet middelalderruiner. Loenga har nær tilknytning til Middelalderparken. Områdets størelse: 75,1 daa. | ||
+ | Det er fortsatt uavklart hvordan Loenga-området kan bli utviklet i fremtiden. Det er laget en skisseløsning til et boligutviklingsprosjekt med 200 boliger, men utformingen av dette vil blant annet avhenge av det nye høyhastighets-jernbanesporet mellom Oslo og Ski og Jeerbaneverkets arbeid med prosjektet Folloporten. | ||
+ | |||
+ | Prosjektet er en del av Fjordbyen. | ||
+ | |||
+ | Sydhavna strekker seg fra Paulsenkaia i Bispevika sydover til og med Ormsundkaia. | ||
+ | |||
+ | Sydhavna skal håndtere alt gods gjennom Oslo havn med unntak av gods med utenlandsfergene. Sydhavna er fellesbetegnelsen på de sammenhengende havnearealene på østsiden av Indre Oslofjord fra Grønlia i nord til Ormsund i sør. | ||
+ | |||
+ | Det omfatter del av Grønlia, Kongshavn med Alnas utløp, Sjursøya, Kneppeskjærutstikkeren og Ormsundkaia. | ||
+ | |||
+ | Prosjektet er en del av Fjordbyen. | ||
+ | * | ||
+ | * Brosjyre om Fjordbyen (PDF 4MB) | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | == Hvorfor == | ||
+ | Sydhavna skal overta all godstransport unntatt det som går via fergene. Området skal i åra som kommer utvikles som Oslos permanente havn. Det blir ingen byutvikling med boliger i området, og delområdene ble derfor noen år i forveien skilt ut fra planene om Fjordbyen. | ||
+ | |||
+ | == Hvem == | ||
+ | Oslo kommune ved Oslo Havn KF og Eiendoms- og byfornyelsesetaten | ||
[[Kategori:Havna]] | [[Kategori:Havna]] | ||
[[Kategori:Fjordbyen]] | [[Kategori:Fjordbyen]] | ||
[[Kategori:Kommunale prosjekter]] | [[Kategori:Kommunale prosjekter]] |
Revisjonen fra 21. jan. 2019 kl. 21:24
Fjordbyen, -----denne er under arbeid----prosjekt for utvikling av Oslos fjord- og havneområder fra Frognerkilen i nord til Bekkelaget (Sydhavna) i sørøst. Det omfatter et areal på 2260 daa og er inndelt i 11 delområder. Hensikten med prosjektet er å frigjøre arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. Følgende havnearealer ble fristilt for byutviklingsformaål: Tjuvholmen, Bjørvika–Bispevika, Filipstad og Sørenga-Loenga.
Planen ble vedtatt av bystyret i 2000. Reguleringsplanen for Bjørvika ble vedtatt av bystyret i 2003. Mellom 2003 og 2005 kom det på plass nye reguleringsplaner for Tjuvholmen og Akershusstranda samt en midlertidig reguleringsplan for containerterminal på Sjursøya.
Fjordbyplanen ble vedtatt av bystyret 2008. Den bestod av en strategisk overordnet plan, hvor Fjordbyprinsippene gav de politiske føringene fra Oslo kommune for videre planarbeid i Fjordbyen som helhet og for kommende reguleringsplaner for delområdene Filipstad, Vippetangen, Alnas utløp og Ormsund. I tillegg er det et plan- og utredningsprogram for de samme fire delområdene. Flere av områdene som Tjuvholmen og Sørenga er på det nærmeste ferdige, mens andre er under utbygging eller planlegging.
Bystyret vedtok i 2009 at Sydhavna skal etableres som Oslos permanente havn. All container- og godstrafikk skal flyttes dit. Sydhavna omfatter områdene sør for Grønlia: Kongshavn, Sjursøya, Kneppeskjærutstikkeren, Søndre Bekkelagskai og Ormsund.
Fjordbyens ulike delområder:
Hva er Havnepromenaden?
== Oslo skal få en mer enn 9 kilometer lang sammenhengende havnepromenade med varierte tilbud hele året, allment tilgjengelig hele døgnet og tilpasset alle brukergrupper. Målet er at Havnepromenaden skal gi et variert møte med vannet innenfor hvert delområde på strekningen. Den skal gå langs hele sjøfronten og skal være gjennomgående, tilstrekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet.
- Vedtatt prinsipp- og strategiplan for Havnepromenaden i Oslo (PDF, 30MB) ==
Når skjer det?
Prosjektperioden løper fra 2008-2030. Midlertidige løsninger skal etableres der det er behov slik at en promenade kan realiseres så tidlig som mulig.
Hvor går Havnepromenaden?
Promenaden skal gå fra Frognerkilen i vest til Alnas utløp i øst.
Hvorfor lager vi en havnepromenade?
Bystyrets vedtak om Fjordbyplanen i 2008 «bestiller» et arbeid med en havnepromenade i Oslo. Havnepromenaden er folkets promenade og skal binde sammen fjorden og byen. Havnepromenaden skal være et urbant svar på en «markatur», og en opplevelsestur som skal opplyse og overraske promenadegåere.
Hvem er ansvarlig?
Prosjektet er et kommunalt samarbeid mellom Byantikvaren, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Kulturetaten, Oslo Havn KF og Plan- og bygningsetaten. Plan- og bygningsetaten er prosjektledende etat i dette arbeidet. I dette arbeidet inngår det også å skape en god dialog og samarbeidsform med de private grunneierne og aktørene i området.
Frognerstranda: Både havnepromenaden og hovedsykkelveien skal føres over Frognerstranda. Det vil skape nye attraksjoner og aktivisering av vannkanten til rekreasjonsformål. Den strekker seg fra den innerste delen av Frognerkilen og Bygdøy i vest, til Hjortnes/Framnes i øst. Det inngår også som det vestligste delområdet av Fjordbyen.
Frognerstranda er en strandlinje sør i bydel Frogner i Oslo. Langs strandlinjen går det både gang- og sykkelveier, motorvei (E18) og togskinner. E18 er Norges mest belastede stamvei.
Den deler i dag områder som tidligere hadde god forbindelse til hverandre, og utgjør både en visuell og funksjonell barriere i områdene den berører samt at den er en betydelig støykilde. Situasjonen forsterkes ytterligere av jernbanespor som ligger mellom dagens E-18 og byen bak. Området er populært blant syklister og fotgjengere.
Hva skjer på Filipstad?
Filipstad skal utvikles til å bli et boligområde med god forankring både visuelt og funksjonelt til byen.
Planen for Filipstad omfatter
- mellom 2000 – 3000 nye boliger, og inntil 340 utleieenheter, avhengig av leilighetsfordeling
- ca. 9 000 arbeidsplasser
- ny trikketrasé som knytter sammen Skillebekk og sentrum via Filipstad
- ny pir for store cruiseskip
- ny skole for 840 elever og ny barnehage med 24 avdelinger
- totalt 91 daa til friareal, hvorav en stor park på inntil 41 daa og havnepromenade langs sjøkanten
Tjuvholmen strekker seg ut i fjordlandskapet fra Aker brygge i øst og med Filipstad og Hjortnes i vest. Tjuvholmen ble vedtatt byutviklet i 2004.
Området er 51 dekar stort, inkludert utfyllinger.
Tjuvholmen er Oslos nyeste ferdigstilte byutviklingsprosjekt i Fjordbyen. Kysttrafikken var i lang tid lokalisert på Tjuvholmen, men flyttet til Kneppeskjær-utstikkeren i Sydhavna i 2005 da byggingen startet.
Totalt er det bygget ca 148 000 kvadratmeter nytt gulvareal på Tjuvholmen. Det omfatter ca 950 nye boliger og 1700 nye arbeidsplasser, hvorav 1400 er kontorarbeidsplasser. I tillegg er det oppført en ni dekar stor offentlig park.
Byutviklingen startet i 2005, og høsten 2007 flyttet de første inn på «nye» Tjuvholmen.
Nye Tjuvholmen består av tre deler
- Akerodden - en liten halvøy som en forlengelse av Aker brygge med kontorer, boligeiendom, hotell, forretninger og restauranter
- Tjuvholmen - med boligstrukturer langs vannkanten og en bro som vil forbinde området med Filipstad. Det vil bli typiske sjøside-aktiviteter i området og et aktivitets- og opplevelsessenter
- Skjæret - en liten kunstig øy som byr på et parklandskap med skulpturer og et nytt kunsmuseum. Oppdraget med å tegne museet ble gitt den italienske arkitekten Renzo Piano, og er per dags dato hans eneste prosjekt i Skandinavia. Museet åpnet høsten 2012.
Hva er Aker brygge?
Aker brygge kan sies å være Oslos første ferdig utviklede prosjekt i Fjordbyen. Her danner gammel industriarkitektur fra Akers mekaniske verksteds epoke utgangspunkt for en spennende bydel med nesten 400 boliger og 7000 arbeidsplasser.
Området er 58 dekar stort.
Når ble Aker brygge utviklet?
Aker brygge ble utviklet i tre etapper i perioden 1985-1998. Større deler av området ble rehabilitert så sent som i 2014.
Vestbanen grenser til Aker Brygge og Rådhusplassen. Vestbanetomta er navnet på området bak Oslos gamle jernbanestasjon, Vestbanen. Stasjonsbygningen som ble nedlagt i 1990, er fredet av Riksantikvaren. I juni 2005 åpnet Nobels Fredssenter i den restaurerte bygningen.
Statsbygg utvikler det gamle sporområdet på Vestbanetomta til et nytt og helhetlig museumsanlegg for Nasjonalmuseet. Dette inkluderer arealer til administrasjon, verksteder, magasiner, utstillingsarealer og vestibyler. I tillegg skal museet inneholde arealer for museumsbutikk, kafé, foredrags- og kinosal og bibliotek.
- Områdets størrelse: 51,1 dekar inkludert trekanttomta.
- Utbyggingsvolum: 54 600 m2, hvorav 40 000 m2 BRA over bakken.
Rådhusplassen strekker seg mot Pipervika, Vestbanen og Aker Brygge i vest og Akershus festning og Akershusstranda i øst. Mot nord avgrenses plassen av Oslo rådhus.
Området er nesten 67 dekar stort.
Rådhusplassen er hjertet i Fjordbyen og et av Oslos fineste uterom med en viktig historisk betydning.
Siden 1994 har plassen vært bilfri. Ny trikkelinje over plassen ble etablert i 1995. Samtidig ble de siste restene av motorvei E-18 fjernet ved byggingen av Festningstunnelen og Vestbanekrysset.
I sommerhalvåret foregår det en mengdefestivaler, konserter og andre friluftsarrangementer på Rådhusplassen. Fra Rådhusbryggene går det en rekke turist- og cruisebåter i sommerhalvåret.
Akershusstranda: I fremtiden legges det opp til en endring av området rundt Akershusstranda med vekt på rekreasjon og grøntområder med høy grad av tilgjengelighet for publikum. Området vil også kunne få en rekke nye publikumstilbud gjennom nytt innhold i eksisterende havneskur samt oppgradering av de såkalte "pappabuene".
I 2010 ble det gjennomført et utredningsarbeid om Fjordtrikken, hvor ett av alternativene var en trikkeløsning fra Bjørvika til Rådhusplassen via Vippetangen og Akerhusstranda. I desember 2014 startet Oslo Havn KF med rehabiliteringsarbeider på deler av strekningen langs Akerhusstranda.
Prosjektet er en del av Fjordbyen.
Kort om Vippetangen
- Områdets størrelse: 120, 9 dekar
- Status: Områdeprogram ble oversendt til politisk behandling juni 2016. Oppstart av formelt reguleringsarbeid forventes i løpet av 1. halvår 2017
- Mulig utbyggingsvolum: Må avklares i detaljreguleringsprosessen
Hva er planene for Vippetangen?
Vippetangens havnerelaterte kulturmiljø og festningen danner sentrale premisser for byutviklingen.
Det innebærer moderate byggehøyder på 2-4 etasjer. Det er ikke tatt stilling til om kornsiloen rives eller bevares, men både Fiskehallen og siloen står på Byantikvarens liste over vernede bygg. Området har en sentral og viktig rolle i den pågående byutviklingen av Kvadraturen.
- Områdets størrelse: 120,9 dekar
- Status: Områdeprogram ble oversendt til politisk behandling juni 2016. Oppstart av formelt reguleringsarbeid forventes i løpet av 1. halvår 2017
- Mulig utbyggingsvolum: Må avklares i detaljreguleringsprosessen
Hvorfor skal vi byutvikle Vippetangen?
Målet er at Vippetangen skal
- være et attraktivt område for publikum gjennom hele året.
- bygge opp under Akershus festning som et nasjonalt kulturminne.
- være en arena for nye publikumsattraksjoner som blant annet kultur, kunst, bevertning, underholdning og handel.
akta om Bjørvika
- Bjørvika grenser til Vippetangen i sørvest og Sydhavna i sørøst
- Bjørvika er det største av Fjordbyens 11 delområder
- Området måler ca 697 dekar
- Vedtaket om utvikling av Bjørvika-området ble fattet av bystyret i 1988, lenge før Fjordbyen ble vedtatt i år 2000. Formålet var å fornye et lenge underprioritert område på Oslo sentrums østkant.
- operaen, Munch-museet og Deichman
- Loenga grenser til Bjørvikaområdet i nordvest og til Sydhavna i sør, og er navnet på et av Oslos eldste kulturhistoriske områder. Her finnes blant annet middelalderruiner. Loenga har nær tilknytning til Middelalderparken. Områdets størelse: 75,1 daa.
Det er fortsatt uavklart hvordan Loenga-området kan bli utviklet i fremtiden. Det er laget en skisseløsning til et boligutviklingsprosjekt med 200 boliger, men utformingen av dette vil blant annet avhenge av det nye høyhastighets-jernbanesporet mellom Oslo og Ski og Jeerbaneverkets arbeid med prosjektet Folloporten.
Prosjektet er en del av Fjordbyen.
Sydhavna strekker seg fra Paulsenkaia i Bispevika sydover til og med Ormsundkaia.
Sydhavna skal håndtere alt gods gjennom Oslo havn med unntak av gods med utenlandsfergene. Sydhavna er fellesbetegnelsen på de sammenhengende havnearealene på østsiden av Indre Oslofjord fra Grønlia i nord til Ormsund i sør.
Det omfatter del av Grønlia, Kongshavn med Alnas utløp, Sjursøya, Kneppeskjærutstikkeren og Ormsundkaia.
Prosjektet er en del av Fjordbyen.
- Brosjyre om Fjordbyen (PDF 4MB)
Hvorfor
Sydhavna skal overta all godstransport unntatt det som går via fergene. Området skal i åra som kommer utvikles som Oslos permanente havn. Det blir ingen byutvikling med boliger i området, og delområdene ble derfor noen år i forveien skilt ut fra planene om Fjordbyen.
Hvem
Oslo kommune ved Oslo Havn KF og Eiendoms- og byfornyelsesetaten