Forskjell mellom versjoner av «Holmlia»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Holmlia''', bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]], sogn og boligstrøk vest for [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal.]] Gammelt jordbruksområde, med gårdene [[Holm (gård)|Holm]] og [[Ås gård|Ås]]. De | + | '''Holmlia''', bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]], sogn og boligstrøk vest for [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal.]] Gammelt jordbruksområde, med gårdene [[Holm (gård)|Holm]] og [[Ås gård|Ås]]. De nordøstlige delene av området tilhørte [[Lerdal (gård)|Lerdal gård]] i Prinsdal, mens mye av den nordlige delen av det som i dag regnes som Holmlia, lå på grunnen til eiendommen [[Ljan gård|Øvre Ljan]] (gårdsnummer 185 i matrikkelen fra 1886). Flere av borettslagene på Holmlia ligger der Navn etter [[Holmlia stasjon]] på [[Østfoldbanen]], åpnet 1932. Smaalensbanen, nå Østfoldbanen, ble lagt gjennom distriktet i 1870-årene. De første boligblokkene i området ble reist i 1950-årene, og noe industrivirksomhet ble satt i gang, bl.a. spennbetongfabrikken ''A/S Betonmast''. |
| − | Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på [[Sloreåsen]] var klart til innflytting 1980. Homlia Senter åpnet | + | Det første borettslaget på Holmlia var ''Holmlia borettslag'', et frittstående borettslag som ble omgjort til et boligsameie tidlig i 1980-årene (i dag Holmlia boligsameie). Dette var den eneste blokkbebyggelsen på Holmlia før drabantbyutbyggingen. Borettslaget ble innflyttet i annen halvdel av 1956, innflyttingen startet 10. juni 1956. |
| + | |||
| + | Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på [[Sloreåsen]] var klart til innflytting 1980. Homlia Senter åpnet 1982 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med [[Hallagerbakken]], [[Asperud]], [[Lerdalstoppen]], [[Skovbakken]], Ravnåsen, Nordre Ås, [[Åsbråten]], [[Toppåsen]] og Fjeldlund; utbygging ved [[OBOS]], [[USBL]] og [[Selvaagbygg]] med vanlige blokker, terrasseblokker og rekkehus. I alt er det nå 16 OBOS-borettslag på Holmlia. [[Ljabrudiagonalen]] fra [[Mosseveien]] til [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] skiller Sloreåsen fra de andre boligområdene. Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). [[Hallagerbakken skole|Hallagerbakken]], [[Lusetjern skole|Lusetjern]] og [[Rosenholm barneskole|Rosenholm]] barneskoler, [[Holmlia skole|Holmlia ungdomsskole]]. [[Holmlia kirke]] innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av [[Holmlia Sportsklubb]]. | ||
''Holmlia aktivitetsløype'' i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av [[Oslo og Omegn Turistforening|DNT Oslo og Omegn]]. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området. | ''Holmlia aktivitetsløype'' i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av [[Oslo og Omegn Turistforening|DNT Oslo og Omegn]]. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området. | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
{{#coordinates:primary|59.834203|10.791806|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.834203|10.791806|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | |||
| + | Det er den nordøstlige delen av området som tilhørte Lerdal gård i Prinsdal, ikke den østlige. Her ligger borettslagene Lerdalstoppen og Asperud. Det bør også tas med at mye av den nordlige delen av det som i dag regnes som Holmlia lå på grunnen til eiendommen Øvre Ljan (gårdsnummer 185 i matrikkelen fra 1886). Dette var en matrikkelgård uten noe kjent gårdstun, den ble lagt øde under svartedauden. Flere av borettslagene på Holmlia ligger der, det gjelder Skovbakken, Hallagerbakken, Øvre, Midtre og Nedre Ravnåsen og Gamlelinja. Se kart over matrikkelgårdenes grenser: <nowiki>https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/Kart%20g%C3%A5rdsinndeling/images/G%C3%A5rdskart_stort.jpg</nowiki> | ||
Revisjonen fra 20. okt. 2020 kl. 11:44
Holmlia, bydel Søndre Nordstrand, sogn og boligstrøk vest for Prinsdal. Gammelt jordbruksområde, med gårdene Holm og Ås. De nordøstlige delene av området tilhørte Lerdal gård i Prinsdal, mens mye av den nordlige delen av det som i dag regnes som Holmlia, lå på grunnen til eiendommen Øvre Ljan (gårdsnummer 185 i matrikkelen fra 1886). Flere av borettslagene på Holmlia ligger der Navn etter Holmlia stasjon på Østfoldbanen, åpnet 1932. Smaalensbanen, nå Østfoldbanen, ble lagt gjennom distriktet i 1870-årene. De første boligblokkene i området ble reist i 1950-årene, og noe industrivirksomhet ble satt i gang, bl.a. spennbetongfabrikken A/S Betonmast.
Det første borettslaget på Holmlia var Holmlia borettslag, et frittstående borettslag som ble omgjort til et boligsameie tidlig i 1980-årene (i dag Holmlia boligsameie). Dette var den eneste blokkbebyggelsen på Holmlia før drabantbyutbyggingen. Borettslaget ble innflyttet i annen halvdel av 1956, innflyttingen startet 10. juni 1956.
Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på Sloreåsen var klart til innflytting 1980. Homlia Senter åpnet 1982 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med Hallagerbakken, Asperud, Lerdalstoppen, Skovbakken, Ravnåsen, Nordre Ås, Åsbråten, Toppåsen og Fjeldlund; utbygging ved OBOS, USBL og Selvaagbygg med vanlige blokker, terrasseblokker og rekkehus. I alt er det nå 16 OBOS-borettslag på Holmlia. Ljabrudiagonalen fra Mosseveien til Hauketo skiller Sloreåsen fra de andre boligområdene. Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). Hallagerbakken, Lusetjern og Rosenholm barneskoler, Holmlia ungdomsskole. Holmlia kirke innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av Holmlia Sportsklubb.
Holmlia aktivitetsløype i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av DNT Oslo og Omegn. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området.
Det er den nordøstlige delen av området som tilhørte Lerdal gård i Prinsdal, ikke den østlige. Her ligger borettslagene Lerdalstoppen og Asperud. Det bør også tas med at mye av den nordlige delen av det som i dag regnes som Holmlia lå på grunnen til eiendommen Øvre Ljan (gårdsnummer 185 i matrikkelen fra 1886). Dette var en matrikkelgård uten noe kjent gårdstun, den ble lagt øde under svartedauden. Flere av borettslagene på Holmlia ligger der, det gjelder Skovbakken, Hallagerbakken, Øvre, Midtre og Nedre Ravnåsen og Gamlelinja. Se kart over matrikkelgårdenes grenser: https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/Kart%20g%C3%A5rdsinndeling/images/G%C3%A5rdskart_stort.jpg