Aker sykehus

Aker sykehus, Trondheimsveien 235, er fra 2009 en del av Oslo universitetssykehus. Det hadde 287 senger i 2010.

Sykehuset hadde frem til 2011 oppgaver som lokalsykehus og regionsykehus for hhv. bydelene Alna og Bjerke, og Follo-kommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Vestby, Ås og Frogn. I tillegg hadde sykehuset kirurgiansvar for Lovisenberg sektor. Sykehuset hadde også enkelte regionoppgaver for Helse Sør-Øst.

Sykehuset ble fra 1. januar 2009 fusjonert med Rikshospitalet og Ullevål sykehus til Oslo universitetssykehus HF. Oslo universitetssykehus HF skal ifølge et besluttet målbilde utvikles som tre sykehus med hver sin profil: et samlet og komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet, mens Aker utvikles til stort akuttsykehus med lokalsykehusansvar for fire bydeler.

Historikk

Sykehuset er oppført på jordveien til gårdsbrukene Tonsen og Nordre Sinsen som Aker herred kjøpte i hhv. 1885 og 1910. Helt frem til 1940 var gårdsdriften en viktig del av sykehusets økonomiske grunnlag. 1887 opprettet Aker herred fattiggård på Tonsen gård. Det gamle sykehuset på Neubergløkken ble nedlagt 1895 og flyttet til Tonsen gård, og det nye Aker sykehus, en toetasjes murbygning, ble tatt i bruk 1. juli samme år. 

Mellom etableringen og okkupasjonen var sykehuset gjennom tre større byggeperioder, de to første forestått av den ledende sykehusarkitekten Victor Nordan. Da den første var sluttført i 1914, var det bl.a. oppført en økonomibygning (bygning 3) og tre epidemipaviljonger — for hhv. skarlagensfeber (bygning 9), difteri (bygning 8) og isolasjon (bygning 22), som skulle bli påbygd en etasje av okkupasjonsmakten. Annen byggeperiode, på første halvdel av 1920-tallet, omfattet dels den store kirurgibygningen (bygning 5), dels utvidelsen av paviljongmiljøet med en kombinert tyfus- og poliomyelittpaviljong (bygning 21). I mangel av pasienter i disse gruppene ble den benyttet til indremedisin, men rommet også sykepleierboliger i den høyere midtdelen. Difteripaviljongen hadde fått et tilbygg for farlige krupptilfeller, og det var også blitt oppført et fyrhus (bygning 42) med sentralt kjeleanlegg. Den digre pipen til tross var anlegget primært bygget for elektrisitet; sykehuset skulle få overta elektrisk spillkraft fra Aker Elektrisitetsverk, så kullfyringsmuligheten var kun en reserve. 

Fra 1899 hadde Norske Kvinners Sanitetsforening avtale med sykehuset om å utdanne  sykepleiersker. Ved utvidelsen 1924 var behovet blitt så stort at foreningen ikke lenger kunne makte oppgaven, og det ble etablert en egen treårig sykepleierutdanning på Aker. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Oslo. Sykehuset hadde også i en periode egen skole for barsel- og spedbarnspleiere. Aker hjelpepleierskole ble 1986 slått sammen med Hammersborg hjelpepleierskole til Østre Aker videregående skole (nå en del av Holtet videregående skole). Vor Frue Hospital ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Solvang sykehjem, som ble drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, sorterer nå under bydel Alna.

Krigsårene

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 hadde sykehuset 476 pasienter. 1. mai ble sykehuset beslaglagt til krigslasarett. Pasientene ble først overført til andre sykehus samt Tåsen skole, deretter til Berg skole som ble stilt til disposisjon som sykehus.

Tyskernes Kriegslazarett 901 var et sykehus for tyske soldater i Norge og sårede fra ulike frontavsnitt samt sårede eller syke soldater i tysk krigsfangenskap. I de fem årene tyskerne disponerte sykehuset gjennomførte de en betydelig byggevirksomhet for å få det stort nok til sine behov. Foruten provisoriske brakker og om- og tilbygninger av eksisterende bygninger oppførte de fire bygninger som ennå står: Sinsenveien 76, et firefløyet anlegg for behandling av venerisk syke, bygning 20 med kontorer og poliklinikker, og to indremedisinske avdelinger, bygning 27 og 60. Bygningene ble tegnet av den tyske diplomingeniøren Siegfried Reitz (1910–91), og i stor grad oppført av norske firmaer. Det ble også i ukjent omfang benyttet sovjetiske krigsfanger som hørte til en Aussenkommando av Stalag 303. De bodde i svalgangsbygningen («Tingstua») på Tonsen gård. 13. april 1945 var de 24 mann. 

I tillegg til det egentlige sykehuset ble også Sinsen folkeskole og Sinsen høyere skole tatt i bruk som sykeavdelinger. Det ble også laget underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkerser. Da krigen sluttet hadde sykehuset ca. 2000 pasienter innlosjert.

7. mai 1945 ble sykehuset overtatt av norske og allierte tropper. En stor del av de tyske pasientene ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, slik at sykehuset kunne settes i stand og pasientene på Berg skole flyttes tilbake til Aker. Landssvikdømte kvinner fra Bredtveidt fengsel ble satt til å rengjøre sykehuset. 16. juli 1945 flyttet Aker sykehus tilbake til Sinsen, etter et langvarig eksil på Berg skole. Bygning 27 ble videreført som indremedisinsk avdeling, mens bygning 60 ble tatt i bruk som sykepleierskole og elevhjem.  Sinsenveien 76 tjente fra januar 1946 som Statens evakueringssykehus, men ble etter hvert helt overtatt av Omskoleringssentralen  for sjøfolk, senere Statens attføringsinstitutt. 

Fire av de ekstyske bygningene, deriblant Sinsenveien 76, er bevart på sykehusområdet. Brakkene som nå brukes som asylmottak, er fredet. 

Etterkrigstiden

Blant viktige bygg oppført i etterkrigstiden bør nevnes ny medisinsk avdeling 1962, utvidelse av føde- og gynekologisk avdeling 1975, samtidig ble Legevakt Øst tatt i bruk og ny kirurgisk avdeling åpnet.

I 1996 ble Gaustad sykehus lagt inn under Aker. I 1998 ble barneklinikken på Aker sykehus slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. 1999 ble bl.a. all virksomhet ved gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus.

Syv av sykehusets bygninger (bygning 9, 20, 27, 43, 47, 60 og 62) er fredet som del av Helsesektorens landsverneplan, det eldste fra 1812. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67 og 91 samt et uteområde) omfattet av sektorinternt vern.