St. Olavs gate

St. Olavs gate sett oppover fra Pilestredet mot St. Olavs plass og St. Olav Domkirke i 2008. - Foto Mahlum / Public Domain

St. Olavs gate, Sentrum, bydel Sentrum og St. Hanshaugen, fra Ullevålsveien til Nordraaks plass. Oppkalt 1864 etter kong Olav den hellige. Gaten hadde opprinnelig navnet Ny Slots Gade, og ble anlagt etter Linstows plan for slottsreguleringen, som en akse mellom St. Olav Domkirke og Slottet. Frem til slutten av 1860-årene gikk gaten bare vestfra til St. Olavs plass, den østlige delen ble anlagt og bebygd i 1870-årene. Ved reguleringer i senere år er øvre del trafikksanert, mens kvartalet mellom Pilestredet og Frederiks gate er del av Ring 1.

Bygninger m.m.:

1. Det tidligere Kunstindustrimuseet, nå en del av Edvard Munch videregående skole.

2. Treetasjes gård fra 1882. Her holder Oslo reptilpark til; Norges eneste reptilpark med mer enn 80 dyr, deriblant slanger, øgler, frosker og iguaner.

4. Treetasjes gård fra 1875, tidligere med gatenummer 6. Oslo By Steinerskole. Arkitekthøgskolen (nå Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo) holdt til i gårdene 2 og 4 1966–2001.

3–13. Leiegårder oppført i 1870-årene, tegnet av Wilhelm von Hanno (unntatt nr. 5, ark. N. S. D. Eckhoff).

I nr. 3 var Hans Ekjord farvehandel fra 1898. Den tradisjonsrike butikken, der kunststudentene kjøpte sine farger, flyttet til Kristian Augusts gate 3 etter at Kunst- og håndverksskolen ble nedlagt. Her gikk firmaet konkurs etter tre år. Fra 1945–70 hadde Magasinet for Alle redaksjonslokaler i den samme gården i St. Olavs gate.

7. En treetasjes leiegård i nygotikk, oppført 1872–73 av Wilhelm von Hanno. Her holdt Frøken Falsens pikeskole til 1873–80. I bakgården til nr. 7–9 står arkitekt von Hannos atelier, flyttet hit fra hjørnet St. Olavs gate/Frederiks gate, der han bodde. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Wilhelm von Hanno, som tegnet ti av gårdene i gaten.

12. En treetasjes gård fra 1872 (ark. Niels S. D. Eckhoff). Fra bygget var nytt til 1889 holdt Den kongelige norske Artilleribrigades Underoffisersskole med kaserne til her. Senere holdt to andre skoler til her: Hartvig-Jensens skole (1897–1908) og Tønders Middelskole (1900–1908). Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK) (tidligere Den jarlsbergske frimenighet) hadde kirke og skole her 1910-1985. Huset er flere ganger om- og tilbygd. Det er nå en forretningsgård, hvor Forlagshuset Vigmostad & Bjørke har kontorer.

13. Her ligger nå Galleri Dobloug. Her startet Tostrup og Lindorffs pigeskole i 1895.

21 a–c. Tre leiegårder tegnet av von Hanno, a og b var hans første leiegårder i gaten, oppført 1871, begge i tre etasjer, a i nygotisk stil med en statue av Sankt Olav mellom vinduene i tredje etasje, b i nyrenessanse. I 21b har forlaget Tiden Norsk Forlag kontorer.

23. Denne bygningen var opprinnelig metodistkirke (se Centralkirken), men ble etter den første verdenskrig overtatt av Oslo Distriktslag for Idrett og drevet som Idrettens Hus. Restaurant «Pilen» åpnet i bygningens første etasje i 1918. Huset som hadde en stor gymnastikksal ble også brukt av Studentersamfundet til møter og foredrag. Under den annen verdenskrig var bygningen rekvirert av tyskerne og ble brukt som soldatheim, kalt Soldatenheim Pilestredet. I årene rundt 1980 ble stedet kalt Lysthuset og var samlingssted for punkmusikken, deretter ble det avholdt drag-show i lokalene. Senere bl.a. restaurant Blue Monk, nå Rex Pub. Kontorer for Det Norske Misjonsselskap. I 2021 ble bygningen solgt til Studentsamskipnaden i Oslo og planlagt som nytt studenthus for byens 70 000 studenter.

24. Pinsemenigheten Filadelfiakirken. Her lå tidligere et frontbygg mot gaten og en forsamlingssal innenfor, oppført 1938 (ark. Ahasverus Vejre). I første og annen etasje lå Filadelfia Hotell & Kafé. Her bodde det under krigen soldater fra Wehrmacht, Reichskommissariat og Gestapo, og enten hit eller til Standard Hotel i Pilestredet, var det alarmlinje fra Victoria terrasse 5/7. Her hadde Luftwaffe også et ammunisjonslager. 8. mai 1945 ble hotellet overtatt av allierte styrker, og 20. november overlatt til Distriktskommando Østlandet. Det gamle bygget mot gaten ble revet og erstattet med et nybygg i 2013. Det inneholder moderne kontoretasjer og nye arealer for menigheten (ark Guy Tschudi-Madsen / Map Arkitekter AS).

25. Oslo Turnforenings hus, Turnhallen, oppført 1897–1900 (ark. Henry Bucher). Her stod tidligere arkitekt Heinrich Ernst Schirmers villa, oppført 1845. Under den annen verdenskrig ble Turnhallen brukt til innkvartering av tyske soldater og som kontorer for Hirdens seniorsveit i Oslo. I selve Turnhallen ble det arrangert bokse- og turntrening for tyske soldater. Bygningen ble totalskadd ved brann 1988; fasaden ble bevart, turnsaler og kontorer nybygd på baksiden 1994. Hovedkontor for Selmer ASA. I tredje etasje ligger Oslospeidernes kretskontor. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

27. Leiegård oppført av malermester Georg Nordraach, komponisten Rikard Nordraaks far. Her ble «Ja, vi elsker» skrevet i 1863. Bygningen rommet senere i mange år St. Olavs Hotel. Hotellet, som under krigen var hospits, ble beslaglagt av tyskerne. Senere bl.a. kontorer Human-Etisk Forbund. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Rikard Nordraak.

28. Metodistkirkens hovedkontor med Centralkirken. På hjørnetomten mot Frederiks gate (tidligere St. Olavs gate 28–30) lå opprinnelig en villa, oppført 1850 av murmester Pfuztenreuter, i en imponerende hage. Huset ble kjøpt av arkitekt Wilhelm von Hanno 1853 og ble revet i 1890-årene. Det ble erstattet av en stor bygård, der bl.a. Skifteretten og et hospits holdt til. Centralkirken ble medeier i gården 1920 og fikk innredet et kirkerom her. Under krigen hadde Milorg D 13 sitt stabshovedkvarter, kalt «Kontoret», i denne gården. Den ble revet 1958 for å bli erstattet av dagens kontor- og kirkebygning.

29. Tre etasjes murbygning oppført av tømmermester J. F. Maurer 1879 som skolebygning for Frk. Falsens Pigeskole som Maurers datter, Frederikke Maurer (1844–1932), var bestyrer for. Hun hadde overtatt skolen etter Elise Falsens død i 1876. I 1883 ble det bygd to bakbygninger, hvorav den ene var gymnastikksal. 1891 overtok Olaf Berg (1859–1910) skolen, og den bar fra da av hans navn. I begynnelsen av 1920-årene var bygningen hovedkontor for Livsforsiktings-Aktieselskapet Norske Folk, også kontorer ror forsikringsselskapet Atlas. I 1923 overtok Menighetsfakultetet gården, og det holdt til her til deres nye hus i Gydas vei stod ferdig 1972. Senere har flere universitetsinstitutter hatt lokaler i gården. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Menighetsfakultetets tid her, men også om den gamle pikeskolen som bygningen ble oppført for.

31. Bygning oppført som hybelhus med 174 leiligheter, dels i åtte, dels i ni etasjer med toppetasjene tilbaketrukket 1935 (ark. Reidar Arnesen). I bygget var det 12 butikker og restaurant. Bygget med alle hybelleilighetene ble rekvirert av tyskerne i juni 1942 og leid ut til Wehrmacht-personell. Sommeren 1945 ble det brukt til innkvartering av allierte mannskaper. Nå Thon Hotel Europa. – Se også Aars og Voss' skole.

32. Bygning oppført for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) 1877–80 (ark. Wilhelm von Hanno) i nyrenessansestil. På eiendommen plasserte man etter hvert også referansepunkter for målevirksomheten. En obelisk i gårdsrommet viste landets referanse for høyde over havet. To steinstøtter i hagen var referansepunkter for kontroll av måleinstrumenter for avstand. 20. november 1944 fjernet syv mann fra Aks 13000 ledet av William Houlder 30 000 kart herfra. Kartbunkene veide ca. 1000 kilo. NGO flyttet 1980 til Hønefoss, og 1981–2010 holdt Statens Kunstakademi til her, senere utleid til OsloMet. Eiendommen ble solgt til Flakk Gruppen i 2021. Bygningen som er fredet, er tenkt utviklet til hotell.

33. Radisson Blu Scandinavia Hotel («SAS-hotellet») som har adresse Holbergs gate 30. Her lå Aars og Voss' skole fra 1865 til skolen ble nedlagt 1969. Skolebygningen var tegnet av Henrik Thrap-Meyer. Nær hjørnet av Tullins gate står et kirsebærtre og like ved stod en byste av dikteren Olaf Bull. Treet står der hvor det i gamle dager stod et annet kirsebærtre, som alltid blomstret i eksamenstiden. Bare en gang skal treet ikke ha blomstret. Det var da man vedtok å nedlegge og rive skolen. Treet er et minne om den gamle skolen, og Olaf Bull var en av skolens elever; bysten ble i 2018 flyttet til Olaf Bulls plass. Treet ble felt i 2009 og erstattet med et nytt.

35. Også SAS-hotellet. Her lå det opprinnelig et bolighus oppført for sorenskriver Johan Egeberg; det ble ombygd i 1890-årene ved arkitekt Ingvar Hjorth. Her vokste Francis Bull (1887–1974) opp. Staten kjøpte senere bygningen til embetsboliger, blant annet for statsministeren, fra 1936. Her bodde nazistenes kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang gjennom en del av okkupasjonstiden. Gården ble også brukt av Nasjonal Samlings Forelesningsinstitutt.

På samme eiendom, men med fasade mot Holbergs gate, lå «Stortingsmennenes hybelhus» i fem etasjer med 32 leiligheter, oppført 1954 (ark. Erling Viksjø og Kjell Castberg Voss). Begge disse bygningene måtte gi tapt for SAS-hotellet i 1970-årene.