Religiøse forhold

Religiøst mangfold

Oslo er en by preget av religiøst mangfold, og har samtidig en tydelig identitet knyttet til den kristne arv med Den norske kirke i sentrum. Frem til midten av 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. Kirker var eneste form for gudshus mens dagens Oslo rommer ikke bare mennesker med ulik tro, men også synlige gudshus for andre kirkesamfunn og for andre religioner.

Etter at Norge 1845 fikk en dissenterlov som tillot andre religiøse samfunn, ble kvekersamfunnet det første av disse, før den katolske kirke raskt etablerte seg her i byen, likeledes den anglikanske kirke, og så metodistkirken, baptistkirken og ulike fri-menigheter. 1892 ble den første ikke-kristne menighet, Det mosaiske trossamfunn, etablert. Med innvandringen fra 1960-tallet av er byen blitt en tiltagende flerkulturell og religiøst mangfoldig by. Antallet medlemmer i Den norske kirke i Oslo er (i 2018) under 50 % av befolkningen (48,7 %), mens 21,8 % tilhører andre registrerte tros- og ikke-religiøse livssynssamfunn. Av disse har muslimene flest medlemmer, mens antall medlemmer i kristne samfunn utenfor Den norske kirke følger like etter. Medlemmer i ikke-religiøse livssynssamfunn utgjør mindre en halvparten av hver av disse to gruppene. Deretter følger et antall buddhister, hinduer og jøder. Litt under 30 % er uten medlemskap i noe registrert tros- eller livssynssamfunn.

Medlemmer i ulike trossamfunn i Oslo (2018)
Den norske kirke	333 711
Kirkesamfunn utenom Den norske kirke	53 896
Islamske menigheter	58 259
Buddhister	3 390
Andre religioner	6 017
Livssynssamfunn	19 069

Kristne menigheter

I middelalderen var det en rekke kirker i Oslo; ruiner av en del av kirkene er avdekket ved arkeologiske utgravninger. I Aker fantes en sognekirke (Gamle Aker kirke), og muligens en kirke på Furuset (tradisjonen om denne er usikker). Etter bybrannen i 1624 tok det en del år før innbyggerne i Christiania fikk egen sognekirke (Hellig Trefoldigheds Kirke); denne ble ødelagt av brann 1686, og ble erstattet av Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke), som sammen med Garnisonskirken på Akershus (Akershus slottskirke) lenge var bybefolkningens eneste kirketilbud. Fra midten av 1800-tallet ble det, på grunn av befolkningsvekst og by-utvidelser, nødvendig å opprette flere nye menigheter og bygge flere nye kirker. Oslo hadde på det meste 53 sokn og 58 kirker innenfor Den norske kirke. Etter sammenslåinger av sokn fra 2013 av, er antall sokn i dag (2019) 38. Antall kirker er 58, men flere er helt eller delvis utleid til annen bruk innen Den norske kirke eller til andre kirkesamfunn.

Den romersk-katolske kirke innviet sin første kirke 1856 (St. Olav Domkirke) og har nå i tillegg fire kirker i Oslo foruten flere kapeller der de fleste er tilknyttet klostre. Metodistene fikk reist sin første varige kirke 1874 (Metodistkirken på Grünerløkka) og har i alt fire kirkebygg, mens Baptistenes eldste kirkebygg er Oslo Sentrum Baptistkirke i Hausmanns gate oppført 1898. Den eldste lutherske frikirkebygget er Oslo Østre Frikirke innviet 1885. Frelsesarméen begynte sin byggeperiode i 1888, Adventistene etablerte seg i 1879 og begynte å bygge etappevis i Akersgata 1885. Senere er det reist flere kirkebygg og lokaler for ulike fri-menigheter. Det finnes også flere ortodokse kirker, både gresk-ortodoks kirke og russisk-ortodoks, i hovedsak innredet i tidligere religiøse bygg.

Av internasjonale kirker ble Den engelske kirke (St. Edmund's Church) innviet i 1884 etter at en menighet hadde eksistert siden 1850-årene. Også Den svenske kirke (Margaretakyrkan) og Den amerikanske kirke (American Lutheran Church) har bygget egne kirker, mens den tyske (Evangelische Gemeinde deutscher Sprache) holder til i en ombygd villa. Andre internasjonale kirker holder til i ulike lokaler i byen. 67 kristne menigheter i Oslo (menigheter utenfor Den norske kirke) fikk i 2018 støtte som registrert trossamfunn. Den store innvandringen de siste 40–50 år har ført til mange ulike menigheter med bakgrunn og gudstjenestespråk fra innvandrernes hjemland, noen med direkte kirketilknytning til opprinnelseslandet og noen som egne menigheter tilknyttet de norske søsterkirkene. Flere norske menigheter og kirkesamfunn med innslag av innvandrere har også egne gudstjenester på flere språk.

Andre religioner

Før innvandringen til Norge skjøt fart i 1970- og 1980-årene hadde ikke Oslo andre ikke-kristne menigheter enn Det Mosaiske trossamfund, som ble etablert i hovedstaden i 1892. Deres første lokale lå i Mariboes gate 10. Deretter etablerte man synagoge i Osterhaus' gate. 1903–17 holdt Det Mosaiske Trossamfunn til i Østre Elvebakke 4 ved Akerselva. Dagens synagoge i Bergstien ble innviet 21. mai 1920

Fra slutten av 1980-årene har muslimene vært den største religiøse gruppen utenfor Den norske kirke. Noen hundre etniske nordmenn har konvertert til islam, men langt de fleste muslimer har egen eller familiebakgrunn fra et land der islam står sterkt.

I 1960- og 1970-årene foregikk det en betydelig innvandring til Oslo fra bl.a. Pakistan og Tyrkia. I de første årene innvandret det i hovedsak arbeidssøkende menn. Denne første fasen var preget av etablering. Det var først da kvinner og barn kom flyttende etter at det ble stiftet en rekke muslimske organisasjoner. Mange av de tidlig etablerte moskeer/organisasjonslokaler holdt til i ominnredede forretnings- eller industrilokaler. I 1983 var det åtte menigheter med til sammen 3540 medlemmer i hele Norge. Veksten har vært betydelig. I 2018 fikk 58 muslimske organisasjoner offentlig støtte for virksomhet i Oslo, og det er reist 5 store moskeer, der den første kom i 1995. I tillegg har Ahmadiyya-menigheten reist sin store moské på Furuset (2010).

Geografisk var de fleste organisasjonene og moskeene lenge lokalisert i Grønland og Gamlebyen, men stadig flere av dem bygger eller slår seg nå ned utenfor bykjernen. I en årrekke var det planer om en stor felles moské på Vaterland. Planene var så vidt konkrete at andre, nyere bygninger i området i en periode ble orientert i forhold til det planlagte moskébygget og dets innretning mot Mekka. Tanken var at denne skulle betjene alle Oslos muslimer. Men det muslimske mangfoldet har for lengst vist at én moské ikke kan tilfredsstille alles behov. Det er i alt 58 islamske menigheter i Oslo (2018).

I 2020 har Oslo sentrum tre moskeer som er tegnet og bygget spesielt til formålet, og to utenfor bykjernen. Moskébygningene i sentrum inngår i normale gateløp. Formålet er likevel lett å iaktta, for de har minaret – tårnet som i muslimske land tradisjonelt blir brukt til å kalle til bønn fra. I Oslo kalles det ikke til bønn fra minaretene fem ganger om dagen slik man kan høre det i muslimske land. Kallet til bønn kan bare høres inne i lokalet. Den eldste av bygningene reist spesielt til moskéformål ligger i Åkebergveien 28b og eies av World Islamic Mission. Den ble åpnet i 1995. Moskeen er lett synlig i gatebildet med sine to minareter.

Jamaat e-Ahl-e Sunnat har rundt 5000 medlemmer (2010). Moskeen deres Jamaat e-Ahl-e Sunnat-moskeen, også kalt Jamea Masjid, er med sine 7249 m² Nordens største moské og har plass til 5400 personer. Den ble oppført 2005. Den ligger i Urtegata 11/Motzfeldts gate 10.

Islamic cultural centre er en verdensomspennende religiøs bevegelse som stiftet sin første organisasjon i Norge i 1973. Deres moské ble åpnet 20. februar 2009 i Tøyenbekken 24.

Tauheed Moske på Prinsdal er den første nybygde sjia-moské i (2013), og Søndre Nordstrand Muslimske Senter er den første av de nybygde moskeene som ikke fikk tillatelse til å bygge minaret.

Det er mer enn 30 andre moskeer i Oslo, men de holder til i gamle leiligheter eller konverterte næringsbygg.

Ahmadiyya Muslim Jaamat fullførte 2010 en 3500 m² moské kalt Bait-ul-Nasr tett ved E 6 i Søren Bulls vei på Furuset. Ahmadiyya-menigheten drev siden 1980/81 Nor Moské i Frognerveien 53. Hovedretningene i islam anerkjenner ikke ahmadiyyaene som muslimer.

Buddhistforbundet hadde i 2018 13 551 medlemmer, en betydelig økning fra 1498 medlemmer i 1998. Mange av Oslos buddhister har vietnamesisk opprinnelse. De fleste nordmenn som har konvertert til buddhismen, møtes i buddhist-tempelet Karma Tashi Ling på Bjørndal. Oslo Buddhistiske senter har et samlingssted i Storgata 13a. I annen etasje i samme bygning finner vi en mindre gruppe buddhister. Det er i alt registrert 4 buddhistiske menigheter i Oslo.

I Oslo-området bygges det første store hindu-tempel i Norge på Rommen i Groruddalen (beregnet ferdig juni 2020) i tillegg til at det to bygg som er innredet som tempel. Norges Hindu Kultursenter, Sivasubramanyar Aiayam, ble stiftet 1998 og består hovedsakelig av tamilske innvandrere. Organisasjonen holder til i et næringsbygg i Martin Strandlis vei 10 på Rødtvet. Det er registrert 4 hinduistiske menigheter i Oslo.

Norges Hindu Relgious Service Senter, Mosseveien 144, betraktes ikke som et tempel, men arrangerer religiøse samlinger en gang i uken. De oppgir å ha rundt 320 medlemmer (2018). .

Sikhene har sitt tempel i en gammel trebygning på Alnabru. Organisasjonen som kalles Sikh Center and Gurudwara Organization, ble dannet 1983. 2292 medlemmer (2018).

Hare-Krishnabevegelsen, som nå heter Iskcon Norge, omtaler seg selv som vedisk-hinduistisk. Den hører til den hinduistiske bahkti-tradisjonen. De har i mange år drevet sin virksomhet i Oslo. Det første tempelet deres lå i et bolighus på Ris.

Det er registrert 2 menigheter med norrøn Åsatru i Oslo, en Baha'i menighet, og dessuten trossamfunnen på siden av de store religionene som Radha Soami Satsing Beas (grunnlagt 1891 i India, Punjab), Det norske Zarathustriske samfunn (etablert i Norge 2004), Eckanar Norge (stiftet i 1965 i USA), Vishwa Nirmala Dharma (meditasjonsretning grunnlagt 1970) og Yari Trossamfunn (iransk minoritetsreligion stiftet 2002).

Det er 3 ikke-religiøse livssynssamfunn registrert i Oslo (2018) med Humanetisk Forbund som det dominerende. I tillegg finnes Humanistforbundet og Holistisk Forbund.