Forskjell mellom versjoner av «Hoteller»
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hoteller'''. Reisende til Christiania på begynnelsen av 1800-tallet tok som regel inn hos slektninger eller kjente. Gårdeiere måtte stille værelser til disposisjon for de militære. Lasskjørere fra bygdene hadde egne enkle overnattingssteder, der de lå på fellesrom med halm som underlag og sekkestrie som overbredsel. Mer bemidlede reisende kunne leie rom, blant annet hos Madam Werner på hjørnet av [[Kirkegata|Kirkegaten]] og [[Prinsens gate]]. | '''Hoteller'''. Reisende til Christiania på begynnelsen av 1800-tallet tok som regel inn hos slektninger eller kjente. Gårdeiere måtte stille værelser til disposisjon for de militære. Lasskjørere fra bygdene hadde egne enkle overnattingssteder, der de lå på fellesrom med halm som underlag og sekkestrie som overbredsel. Mer bemidlede reisende kunne leie rom, blant annet hos Madam Werner på hjørnet av [[Kirkegata|Kirkegaten]] og [[Prinsens gate]]. | ||
− | For utlendinger med sans for komfort var [[Carstens Hotel]], etablert i 1807 av den tyske | + | For utlendinger med sans for komfort var [[Carstens Hotel]], etablert i 1807 av den tyske «tracteur» Johan Carstens, lenge det eneste alternativet. I 1828 kom Hotel du Nord i [[Dronningens gate]] 13, etablert av dansken Elias Smith. I 1838 kom Hotel Scandinavie på hjørnet av [[Karl Johans gate]] og Dronningens gate, og i 1853 åpnet det navngjetne [[Victoria Hotel|Victoria Hotel]] i Rådhusgaten 8. |
− | Ved siden av «storhotellene» var det rundt 1900 mange små privathoteller omkring | + | [[Grand Hotel|Grand Hotel]] ble åpnet 1874 og er nå byens eldste. Hotel Continental ble etablert i 1900. Ved siden av disse «storhotellene» var det rundt 1900 mange små privathoteller omkring Østbanestasjonen og langs hele Karl Johans gate. De ble ofte drevet av driftige kvinner. Langs Karl Johans gate fantes blant annet Søstrene Knudsens Hotel, Søstrene Waalens (senere Agnes Fillingers Hotel), Anne Kures, Sidsel Aanruds (senere Fru Byes), Søstrene Byes, Søstrene Larsens (i hjørnegården Rosenkrantzgata/Karl Johans gate, vis a vis Grand Hotel, der Hotel Nobel ble åpnet 1901 og drevet videre i vår tid som Best Western Karl Johan Hotell), Søstrene Blochums og Fru Marie Steens privathoteller. Se også omtale av hotellene på [[Holmenkollen]]. |
− | Misjonshotellene var også et rimelig og enklere alternativ til de store hotellene. Først ute var | + | Misjonshotellene var også et rimelig og enklere alternativ til de store hotellene. Først ute var Hotel Augustin i Tollbugata 24, senere kom Kristiania Missionshotel i [[Rådhusgata]] 26, hvor Carstens Hotel (Hotel d’Angleterre) tidligere var drevet, Skrefsruds Missionshotell i Karl Johans gate 5, og KFUKs og KFUMs Forbundshospitset (nå Scandic Holberg Hotel) på [[Holbergs plass]] m.fl. [[Diakonhjemmet sykehus|Diakonhjemmets]] Hotell Hospitset på Rosenkrantz plass (nå [[C. J. Hambros plass|C. J. Hambros plass)]] brant ned 1947 og ble gjenreist som Hotell Stefan (nå Thon Hotel Rosenkrantz). Det ble kjent for sin gode norske mat. Andre misjonshotell var Hotel Ansgar i [[Møllergata]], Indremisjonshotellet i [[Staffeldts gate]] og Norrøna Hotel i [[Grensen]], som lenge var det eneste av disse hotellene som eksisterte (som del av P-Hotels, nå P-Hotels Grensen). |
− | Bondeungdomslagets | + | Bondeungdomslagets Bondeheimen ble åpnet 1913 i Rosenkrantz’ gate 8 som et rimelig og nøkternt hotelltilbud spesielt tilegnet landsens ungdom og utenbygdsboende. I tillegg var det mange pensjonater, hvorav noen, som «Gabelshus» i [[Gabels gate]] (nå Clarion Collection Hotel Gabelshus), Norum i [[Bygdøy allé]] (nå Frogner House Apartments Bygdøy allé 53), CC 1 i [[Camilla Colletts vei]] (senere Hotel Ambassadeur, nå boliger) og West i [[Skovveien]], opparbeidet seg til førsteklasses hoteller. |
+ | |||
+ | Oslo har også et vandrerhjem (tidligere ungdomsherberge), Haraldsheimen, ikke langt fra [[Sinsenkrysset|Sinsenkrysse<nowiki/>t]]. | ||
==== Senere utvikling ==== | ==== Senere utvikling ==== | ||
− | De største hotellene som ble reist i mellomkrigstiden, var [[Bristol|Bristol]], Savoy i [[Universitetsgata]] 11 (nå | + | De største hotellene som ble reist i mellomkrigstiden, var [[Bristol|Bristol]], Savoy i [[Universitetsgata]] 11 (nå Clarion Collection Hotel Savoy), Astoria i [[Akersgata]] 21 (nå kontorer for Stortinget) og [[KNA-hotellet|KNA-hotellet]] i [[Parkveien]] 68 (nå Scandic Solli). Etter krigen var det først da Norge ble tildelt de olympiske vinterleker 1952 at det ble gitt løyve til å øke hotellkapasiteten i byen, og kommunen gikk selv i spissen ved å reise Viking Hotell. Hotell Stefan ble åpnet og KNA-hotellet utvidet. Til tross for dette og for en større utvidelse av [[Continental]], var hotellkapasiteten i hovedstaden stort sett for liten inntil Scandinavia Hotel (nå Radisson Blu Scandinavia Hotel) ble åpnet 1975, og Grand utvidet samme år. 1990 åpnet storhotellet Oslo Plaza Hotel (Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo) og det gamle Viking Hotell ble om- og påbygd og gjenåpnet som «Royal Christiania Hotel» og igjen ombygd til Oslos største hotell 2019, Clarion Hotel The Hub. Samtidig åpnet det hotell på den andre siden av [[Jernbanetorget]] i de gamle lokalene til Amerikalinjen. I tillegg er flere mellomstore hoteller og små hoteller med begrenset serveringstilbud kommet til. |
− | I årene rundt 2000 inngikk stadig flere hoteller kjedesamarbeid, og formene for kjedetilknytning gikk fra frivillig markedsføringssamarbeid (f.eks. Inter Nor Hotels) til eierintegrerte kjeder (f.eks. Rica, Rainbow, Scandic, Thon og Choice, som drev henholdsvis Clarion-, Comfort- og Quality-hotellene). Høsten 2014 ble Rica-hotellene overtatt av Scandic, og fikk dermed nye navn. Noen av hotellene, som Viking og Oslo Plaza, var tilknyttet flere kjeder i løpet av få år. Et annet trekk er at hotellutbyggingen trakk seg tilbake til området omkring [[Oslo Sentralstasjon|Sentralstasjonen]] og Bussterminalen, bl.a. som følge av åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen og utbyggingen av [[Bjørvika]]-området. Det har også blitt åpnet hoteller i næringsområder utenfor sentrum, bl.a. på [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]], [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]], ved [[Ullevaal Stadion]], i [[Nydalen]] og på [[Tjuvholmen]] ( | + | I årene rundt 2000 inngikk stadig flere hoteller kjedesamarbeid, og formene for kjedetilknytning gikk fra frivillig markedsføringssamarbeid (f.eks. Inter Nor Hotels) til eierintegrerte kjeder (f.eks. Rica, Rainbow, Scandic, Thon og Choice, som drev henholdsvis Clarion-, Comfort- og Quality-hotellene). Høsten 2014 ble Rica-hotellene overtatt av Scandic, og fikk dermed nye navn. Noen av hotellene, som Viking og Oslo Plaza, var tilknyttet flere kjeder i løpet av få år. Et annet trekk er at hotellutbyggingen trakk seg tilbake til området omkring [[Oslo Sentralstasjon|Sentralstasjonen]] og Bussterminalen, bl.a. som følge av åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen og utbyggingen av [[Bjørvika]]-området. Det har også blitt åpnet hoteller i næringsområder utenfor sentrum, bl.a. på [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]], [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]], ved [[Ullevaal Stadion]], i [[Nydalen]] og på [[Tjuvholmen]] (The Thief, åpnet 2013). |
[[Kategori:Hoteller]] | [[Kategori:Hoteller]] |
Revisjonen fra 5. jan. 2020 kl. 14:27
Hoteller. Reisende til Christiania på begynnelsen av 1800-tallet tok som regel inn hos slektninger eller kjente. Gårdeiere måtte stille værelser til disposisjon for de militære. Lasskjørere fra bygdene hadde egne enkle overnattingssteder, der de lå på fellesrom med halm som underlag og sekkestrie som overbredsel. Mer bemidlede reisende kunne leie rom, blant annet hos Madam Werner på hjørnet av Kirkegaten og Prinsens gate.
For utlendinger med sans for komfort var Carstens Hotel, etablert i 1807 av den tyske «tracteur» Johan Carstens, lenge det eneste alternativet. I 1828 kom Hotel du Nord i Dronningens gate 13, etablert av dansken Elias Smith. I 1838 kom Hotel Scandinavie på hjørnet av Karl Johans gate og Dronningens gate, og i 1853 åpnet det navngjetne Victoria Hotel i Rådhusgaten 8.
Grand Hotel ble åpnet 1874 og er nå byens eldste. Hotel Continental ble etablert i 1900. Ved siden av disse «storhotellene» var det rundt 1900 mange små privathoteller omkring Østbanestasjonen og langs hele Karl Johans gate. De ble ofte drevet av driftige kvinner. Langs Karl Johans gate fantes blant annet Søstrene Knudsens Hotel, Søstrene Waalens (senere Agnes Fillingers Hotel), Anne Kures, Sidsel Aanruds (senere Fru Byes), Søstrene Byes, Søstrene Larsens (i hjørnegården Rosenkrantzgata/Karl Johans gate, vis a vis Grand Hotel, der Hotel Nobel ble åpnet 1901 og drevet videre i vår tid som Best Western Karl Johan Hotell), Søstrene Blochums og Fru Marie Steens privathoteller. Se også omtale av hotellene på Holmenkollen.
Misjonshotellene var også et rimelig og enklere alternativ til de store hotellene. Først ute var Hotel Augustin i Tollbugata 24, senere kom Kristiania Missionshotel i Rådhusgata 26, hvor Carstens Hotel (Hotel d’Angleterre) tidligere var drevet, Skrefsruds Missionshotell i Karl Johans gate 5, og KFUKs og KFUMs Forbundshospitset (nå Scandic Holberg Hotel) på Holbergs plass m.fl. Diakonhjemmets Hotell Hospitset på Rosenkrantz plass (nå C. J. Hambros plass) brant ned 1947 og ble gjenreist som Hotell Stefan (nå Thon Hotel Rosenkrantz). Det ble kjent for sin gode norske mat. Andre misjonshotell var Hotel Ansgar i Møllergata, Indremisjonshotellet i Staffeldts gate og Norrøna Hotel i Grensen, som lenge var det eneste av disse hotellene som eksisterte (som del av P-Hotels, nå P-Hotels Grensen).
Bondeungdomslagets Bondeheimen ble åpnet 1913 i Rosenkrantz’ gate 8 som et rimelig og nøkternt hotelltilbud spesielt tilegnet landsens ungdom og utenbygdsboende. I tillegg var det mange pensjonater, hvorav noen, som «Gabelshus» i Gabels gate (nå Clarion Collection Hotel Gabelshus), Norum i Bygdøy allé (nå Frogner House Apartments Bygdøy allé 53), CC 1 i Camilla Colletts vei (senere Hotel Ambassadeur, nå boliger) og West i Skovveien, opparbeidet seg til førsteklasses hoteller.
Oslo har også et vandrerhjem (tidligere ungdomsherberge), Haraldsheimen, ikke langt fra Sinsenkrysset.
Senere utvikling
De største hotellene som ble reist i mellomkrigstiden, var Bristol, Savoy i Universitetsgata 11 (nå Clarion Collection Hotel Savoy), Astoria i Akersgata 21 (nå kontorer for Stortinget) og KNA-hotellet i Parkveien 68 (nå Scandic Solli). Etter krigen var det først da Norge ble tildelt de olympiske vinterleker 1952 at det ble gitt løyve til å øke hotellkapasiteten i byen, og kommunen gikk selv i spissen ved å reise Viking Hotell. Hotell Stefan ble åpnet og KNA-hotellet utvidet. Til tross for dette og for en større utvidelse av Continental, var hotellkapasiteten i hovedstaden stort sett for liten inntil Scandinavia Hotel (nå Radisson Blu Scandinavia Hotel) ble åpnet 1975, og Grand utvidet samme år. 1990 åpnet storhotellet Oslo Plaza Hotel (Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo) og det gamle Viking Hotell ble om- og påbygd og gjenåpnet som «Royal Christiania Hotel» og igjen ombygd til Oslos største hotell 2019, Clarion Hotel The Hub. Samtidig åpnet det hotell på den andre siden av Jernbanetorget i de gamle lokalene til Amerikalinjen. I tillegg er flere mellomstore hoteller og små hoteller med begrenset serveringstilbud kommet til.
I årene rundt 2000 inngikk stadig flere hoteller kjedesamarbeid, og formene for kjedetilknytning gikk fra frivillig markedsføringssamarbeid (f.eks. Inter Nor Hotels) til eierintegrerte kjeder (f.eks. Rica, Rainbow, Scandic, Thon og Choice, som drev henholdsvis Clarion-, Comfort- og Quality-hotellene). Høsten 2014 ble Rica-hotellene overtatt av Scandic, og fikk dermed nye navn. Noen av hotellene, som Viking og Oslo Plaza, var tilknyttet flere kjeder i løpet av få år. Et annet trekk er at hotellutbyggingen trakk seg tilbake til området omkring Sentralstasjonen og Bussterminalen, bl.a. som følge av åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen og utbyggingen av Bjørvika-området. Det har også blitt åpnet hoteller i næringsområder utenfor sentrum, bl.a. på Helsfyr, Skøyen, Kampen, ved Ullevaal Stadion, i Nydalen og på Tjuvholmen (The Thief, åpnet 2013).