Forskjell mellom versjoner av «Hausmanns gate»
Linje 11: | Linje 11: | ||
'''8 - 10 - 12.''' Her hvor nå Blå Kors-bygningen ligger, lå tidligere [[Ytteborgs Bryggeri A/S|Ytteborgs Bryggeri]], flyttet til Øvre Foss i 1897. | '''8 - 10 - 12.''' Her hvor nå Blå Kors-bygningen ligger, lå tidligere [[Ytteborgs Bryggeri A/S|Ytteborgs Bryggeri]], flyttet til Øvre Foss i 1897. | ||
− | '''14.''' Omfattet opprinnelig kvartalene mellom Storgata og Saxlunds løkke ([[Vestre Elvebakke]]), dvs. [[Gassverket.|Gassverkets]] tomt (med gassklokker og kontorbygning), hele [[Ankertorget]] (med bygningen for Østkantutstillingen) og [[Jakob kirke]], nå [[Kulturkirken Jakob]] | + | '''14.''' Omfattet opprinnelig kvartalene mellom Storgata og Saxlunds løkke ([[Vestre Elvebakke]]), dvs. [[Gassverket.|Gassverkets]] tomt (med gassklokker og kontorbygning), hele [[Ankertorget]] (med bygningen for Østkantutstillingen) og [[Jakob kirke]], nå [[Kulturkirken Jakob]] Jakob Church of Culture) Ankertorget, nå [[Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel]], har også adressen Storgata 55. |
'''16.''' Tre tidligere industribygninger. Den nærmest Hausmanns gate ble oppført 1918 (ark. F. Linthoe) som Ankertorvets sekundærstasjon og administrasjonslokaler for Kristiania Elektrisitetsverk/[[Oslo Lysverker]]. De to andre bygningene – Ankertorget transformatorstasjon med maskinhall ble oppført 1899–1900 og 1912–13 (ark. I. Hjorth) og bygningen nærmest Akerselva, en understasjon, ble oppført 1947–51 (ark. Byarkitekten). 1992–99 var Oslo Lysverkers Museum her. Mesteparten av museumsgjenstandene er overtatt av [[Norsk Teknisk Museum]]. | '''16.''' Tre tidligere industribygninger. Den nærmest Hausmanns gate ble oppført 1918 (ark. F. Linthoe) som Ankertorvets sekundærstasjon og administrasjonslokaler for Kristiania Elektrisitetsverk/[[Oslo Lysverker]]. De to andre bygningene – Ankertorget transformatorstasjon med maskinhall ble oppført 1899–1900 og 1912–13 (ark. I. Hjorth) og bygningen nærmest Akerselva, en understasjon, ble oppført 1947–51 (ark. Byarkitekten). 1992–99 var Oslo Lysverkers Museum her. Mesteparten av museumsgjenstandene er overtatt av [[Norsk Teknisk Museum]]. |
Revisjonen fra 8. mar. 2021 kl. 13:21
Hausmanns gate, Sentrum, gate som ovenfor Storgata danner grense mellom bydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka. Gaten går fra krysset Nylandsveien/Lakkegata over Hausmanns bru til krysset Møllergata/Maridalsveien. Gatenavn fra før 1852, oppkalt etter legatstifteren, generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757), som fra 1732 og noen år fremover eide Ankerløkken som gaten ble anlagt over, samt det herskapelige landstedet som senere ble Prinds Christian Augusts Minde.
Bygninger m.m.:
6. Her lå Prinds Christian Augusts Minde midt på 1800-tallet i en gårdrekke som strakte seg fra Christian Krohgs gate til Storgata (Hausmanns gate 6–12). Husene ble revet i 1930-årene for å gi plass til et nietasjes industribygg (Hausmanns gate 6), oppført 1938 og Blå Kors-bygningen (Storgata 38). I Hausmanns gate 6 hadde Milorg D 13 under krigen sitt største våpenlager i to store rom. Våpnene og sprengstoffet ble gjerne fraktet videre til «Enka på Sinsen» (Else Wendel i Sinsenveien 14), der aksjonskarene hadde hovedkvarter.
I åttende etasje lå kjolefabrikken til jødiske Benno Ramson, som bodde i Gulleråsveien 15. Han ble drept i Auschwitz. En snublestein er satt ned i fortauet utenfor villaen hans i Gulleråsveien.
7. Et stort nytt kompleks kombinert med tidligere fabrikkbygninger; huser bl.a. hovedkontor til Norges Røde Kors.
8 - 10 - 12. Her hvor nå Blå Kors-bygningen ligger, lå tidligere Ytteborgs Bryggeri, flyttet til Øvre Foss i 1897.
14. Omfattet opprinnelig kvartalene mellom Storgata og Saxlunds løkke (Vestre Elvebakke), dvs. Gassverkets tomt (med gassklokker og kontorbygning), hele Ankertorget (med bygningen for Østkantutstillingen) og Jakob kirke, nå Kulturkirken Jakob Jakob Church of Culture) Ankertorget, nå Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel, har også adressen Storgata 55.
16. Tre tidligere industribygninger. Den nærmest Hausmanns gate ble oppført 1918 (ark. F. Linthoe) som Ankertorvets sekundærstasjon og administrasjonslokaler for Kristiania Elektrisitetsverk/Oslo Lysverker. De to andre bygningene – Ankertorget transformatorstasjon med maskinhall ble oppført 1899–1900 og 1912–13 (ark. I. Hjorth) og bygningen nærmest Akerselva, en understasjon, ble oppført 1947–51 (ark. Byarkitekten). 1992–99 var Oslo Lysverkers Museum her. Mesteparten av museumsgjenstandene er overtatt av Norsk Teknisk Museum.
I bygningen fra 1918 holder en rekke arkitektkontorer til, i de to østligste bygningene er Norsk Design- og Arkitektursenter, åpnet 2005, det rommer virksomhetene til Norsk Designråd og Norsk Form under fellesbetegnelsen Design og arkitektur Norge ( DOGA). Her er også restauranten Elvebredden og rundt 40 leiligheter. Bygningene ble ombygd og rehabilitert 2002–05 (ark. Jensen & Skodvin Arkitekter og A38 Arkitekter), vant Statens byggeskikkspris 2006.
På dette området lå det opprinnelig en del bygninger som tilhørte Ankerløkken: 1831–61 holdt Fjerdingens skole til her, senere ble bygningene brukt som epidemilasarett (Ankerløkkens Sygehus) til 1888, da Sundhedskommissionen overtok dem til bruk som interneringslokale.
17. Utdanningsforbundets hus, en åtteetasjes kontorbygning oppført i årene etter 2000, forbundet med «Lærernes hus» i Osterhaus' gate 4a, bl.a. gjennom den gamle fabrikkbygningen til Johannes N. Withs Tobakfabriker, som er bevart inne i kvartalet, ombygd til kontorer.
19. Her er partikontoret til Miljøpartiet De Grønne.
21. Her lå det tidligere en tre etasjes murbygning reist 1873 for å gi lokaler til Den private Borger & Middelskole; fra 1886 lokaler for Kokkin og Rambergs Latin & Realskole senere for Den nye Middelskole for Piger. I bygningen var det også atelier for bl.a. Nils Bergslien, Søren Lexow-Hansen og Christian Krohg (det store Albertine-bildet ble malt her 1886–87).
Fra 1936 holdt Johs. Bjerkes Autoelektriske Verksted til i den gamle skolebygningen. Bedriften, som var stor i sitt slag, produserte blant annet batterier. Under krigen arbeidet den utelukkende for tyskerne, og batteriene som ble laget, gikk direkte til den tyske marinen i Horten. 4. desember 1944 ble fabrikken utsatt for sabotasje utført av Aks 13000, og skaden var total.
Gården ble revet i 1990-årene. Et nytt kontorbygg er reist på tomten 1999 for Olav Thon (ark. WDW Arktiekter AS), inneholder kontorer for Utlendingsdirektoratet.
22. Oslo Sentrum Baptistkirke.
23. Her lå Hausmannsgatens Bedehus, en nygotisk teglsteinsbygning fra 1865, reist av «Broderkretsen», en institusjon med nær tilknytning til Christiania Indremisjon. Revet 2001, nåværende bygning inneholder kontorer for Utlendingsdirektoratet.
28. Vega Scene, kultursenter åpnet i 2018. I en tidligere treetasjes gård som lå ved hjørnet av Vestre Elvebakke, var i mange år sportsbutikken Eldar Hagen, kjent som en av Oslos beste skibutikker. Gården ble kjøpt av Statsbygg i 1997 med tanke på oppførting av et bygg med boliger og næringslokaler. Etter å ha stått tom en tid, ble den gamle gården okkupert, brannskadet og revet i 2000. Også nabogårdene nr. 30 og 32 ble revet. Tomten lå deretter brakk i mange år.
31. Femetasjes boligblokk fra 2015 (ark. Fosse og Aasen AS). Dette var tidligere adressen til Carl Kraffts Chokoladefabrik, og her lå en av fabrikkens fabrikkbygninger. Den ble revet i forbindelse med oppføringen av boligblokken. Se også Mariboes gate 19.
34. «Kulturhuset Hausmania», opprettet 1999 da huset (som også omfatter Brenneriveien 1) ble okkupert etter å ha stått tomt lenge. Bygningen ble overtatt av Oslo kommune 2004, og i 2008 ble huset, sammen med nabobygningene 40 og 42 omregulert til «byøkologisk kvartal». «Kulturhuset Hausmania» inneholder bl.a. Grusomhetens Teater, gallerier, kino, flerbrukssal, vegansk kafé, atelierer, prøvesaler, verksteder, musikkstudioer, øvingslokaler, mørkerom og innendørs skateboardhall.
37 og 39. Tidligere adresse til to lange kommunale verkstedbygninger for Christiania Veivæsen, oppført hhv. 1894 og 1899. Siden 2015 Hausmanns gate barnehage med adresse Mariboes gate 20, der inngangen også er.
40 og 42. To sammenhengende gårder som ble okkupert 1999 og 2004 med om lag 40 leiligheter. En del av det byøkologiske bykvartalet med ulike kulturaktiviteter. Nr. 42 sto 2019 tom med gjenmurte vinduer og sto igjen i fare for å bli revet.
45–51. Tilhører Jess Carlsen-kvartalet, boligkompleks med i alt 205 leiligheter, oppført 2004–06 med adresser til Møllergata og Jess Carlsens gate.