Forskjell mellom versjoner av «Holmlia»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 3: | Linje 3: | ||
Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på [[Sloreåsen]] var klart til innflytting 1980. Homlia Senter åpnet 1978 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med [[Hallagerbakken]], Asperud, [[Lerdalstoppen]], [[Skovbakken]], Ravnåsen, Nordre Ås, [[Åsbråten]], [[Toppåsen]] og Fjeldlund; utbygging ved [[OBOS]], [[USBL]] og [[Selvaagbygg]] med blokker, rekkehus og atriumhus. I alt er det nå 16 OBOS-borettslag på Holmlia. [[Ljabrudiagonalen]] fra [[Mosseveien]] til [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] skiller Sloreåsen fra de andre boligområdene. Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). [[Hallagerbakken skole|Hallagerbakken]], [[Lusetjern skole|Lusetjern]] og [[Rosenholm barneskole|Rosenholm]] barneskoler, [[Holmlia skole|Holmlia ungdomsskole]]. [[Holmlia kirke]] innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av [[Holmlia Sportsklubb]]. | Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på [[Sloreåsen]] var klart til innflytting 1980. Homlia Senter åpnet 1978 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med [[Hallagerbakken]], Asperud, [[Lerdalstoppen]], [[Skovbakken]], Ravnåsen, Nordre Ås, [[Åsbråten]], [[Toppåsen]] og Fjeldlund; utbygging ved [[OBOS]], [[USBL]] og [[Selvaagbygg]] med blokker, rekkehus og atriumhus. I alt er det nå 16 OBOS-borettslag på Holmlia. [[Ljabrudiagonalen]] fra [[Mosseveien]] til [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] skiller Sloreåsen fra de andre boligområdene. Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). [[Hallagerbakken skole|Hallagerbakken]], [[Lusetjern skole|Lusetjern]] og [[Rosenholm barneskole|Rosenholm]] barneskoler, [[Holmlia skole|Holmlia ungdomsskole]]. [[Holmlia kirke]] innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av [[Holmlia Sportsklubb]]. | ||
| + | ''Holmlia aktivitetsløype'' i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av [[Oslo og Omegn Turistforening|DNT Oslo og Omegn]]. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området. | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
Revisjonen fra 30. okt. 2019 kl. 08:08
Holmlia, bydel Søndre Nordstrand, sogn og boligstrøk vest for Prinsdal. Gammelt jordbruksområde, med gårdene Holm og Ås. De østlige delene av området tilhørte Lerdal gård i Prinsdal. Navn etter Holmlia stasjon på Østfoldbanen, åpnet 1932. Østfoldbanen ble lagt gjennom distriktet i 1870-årene. De første boligblokkene i området ble reist i 1960-årene, og noe industrivirksomhet ble satt i gang, bl.a. en spennbetongfabrikk.
Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på Sloreåsen var klart til innflytting 1980. Homlia Senter åpnet 1978 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med Hallagerbakken, Asperud, Lerdalstoppen, Skovbakken, Ravnåsen, Nordre Ås, Åsbråten, Toppåsen og Fjeldlund; utbygging ved OBOS, USBL og Selvaagbygg med blokker, rekkehus og atriumhus. I alt er det nå 16 OBOS-borettslag på Holmlia. Ljabrudiagonalen fra Mosseveien til Hauketo skiller Sloreåsen fra de andre boligområdene. Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). Hallagerbakken, Lusetjern og Rosenholm barneskoler, Holmlia ungdomsskole. Holmlia kirke innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av Holmlia Sportsklubb.
Holmlia aktivitetsløype i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av DNT Oslo og Omegn. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området.