Gul liste (Byantikvaren)
Byantikvarens gule liste er en oversikt over alle de bygninger, bygningsmiljøer, parker m.m. som etter Byantikvarens beslutning har erkjent og prioritert verneinteresse. Oppføring på listen medfører at saker hos Plan- og bygningsetaten blir vurdert av Byantikvaren, som gir en rådgivende uttalelse.
Omtrent 10 000 bygninger m.m. står på listen, som er langt flere enn de som er fredet eller har vern etter plan- og bygningsloven. Den ble første gang publisert i 1963, siste gang på pair i 1998 og i dag som del av Riksantikvarens baser Askeladden og Kulturminnesøk.
Kommunalt vern – saksbehandling hos Byantikvaren
Gul liste har betydning i saksbehandlingen ved at Plan- og bygningsetaten sender over alle saker som berører adresser på Gul liste til Byantikvaren. Byantikvarens rådgivende uttalelse følger saken når den sluttbehandles i Plan- og bygningsetaten, Byrådet, Bystyret eller andre instanser. Forslag om å listeføre en bygning m.v. behandles i Byantikvarens fagmøte, og eier informeres om at eiendommen vurderes for oppføring.
Oppføring på Gul liste er et kommunalt vedtak av Byantikvaren om at det finnes erkjent og prioritert verneinteresse. Gul liste gir ikke formell vernestatus, til forskjell fra fredning etter kulturminneloven og vern av kulturmiljø eller kulturminne etter plan- og bygningsloven. Listen har også en videre betydning som informasjon til andre myndigheter og eiere m.fl. om hvilke bygninger m.v. det finnes verneinteresse knyttet til.
Omfang
I 2002 var i underkant av 10 000 adresser av de 80 000 adressene i byen oppført på Gul liste. I 2016 sto indre by for ca. 60 % av oppføringene. Listen er et representativt utvalg kulturminner fra ulike tidsperioder og ulike områder av byen, og dekker mange deler av Oslos historie.
I tillegg til bygninger inneholder Gul liste alléer (f.eks. fra Finnmarkgata opp til Østre portstuer), broer (f.eks. Bentsebrua og Ulvøybrua), brygger (f.eks. rådhusbryggene), forretningspassasje (Grønland T-banestasjon), gater (f.eks. Bygdøy allé), gravlunder (f.eks. Østre gravlund), hagekolonier (f.eks. Etterstad), kraftledninger (fra Nedre Vinstra ned gjennom Groruddalen), parker (f.eks. Sagene kirkepark og Kværnerparken), plasser (f.eks. Riddervolds plass), utomhusområder (f.eks. Jessenløkken).
Bakgrunn og historie
I 1950 ba kommunens kulturutvalg Riksantikvaren om å få laget en liste over bygninger m.v. som er fredet og de som søkes bevart. I 1953 kom tre lister laget av Antikvarisk bygningsnemnd: fredet, foreslår fredet og ønskelig å bevare. Sluttbehandling skjedde ved at Arno Berg, som tiltrådte den nye byantikvarstillingen i 1956, gjorde listen til sin. Bystyret bekreftet i 1962 listen over «bygninger m.v. i Oslo som er fredet, inkludert verdier av denne art som bør søkes bevart». Listen inneholdt 27 bygninger og anlegg i kategorien foreslås fredet og 23 i kategorien ønskes bevart. Listen var ment ajourført hvert femte år.
Den første publiserte listen i 1963 inneholdt i hovedsak viktige offentlige bygninger, gårdsanlegg, murvillaer bak slottet og trehus på Rodeløkka) og [[Kampen (strøk)|Kampen). Med bygningsloven av 1965 ble det mulig å bevare hele bygningsmiljøer, og holdningsskiftet i 1970-årene fra riving («sanering») til opprustning av gamle, alminnelige boliger styrket kulturmiljøperspektivet. Nye utgaver kom i 1965, 1969 og 1972.
I 1976-utgaven, var ca. 2800 adresser tatt med, blant andre Arctanderbyen, Ullevål Hageby, Torshovbyen og Lindern hageby. Den fikk for første gang med navnet Den gule listen, men hadde også tidligere utgaver vært utgitt med gult papir. Hver bygning m.v. fikk en fyldigere beskrivelse enn før, og listen var kartfestet i kulturvernkart for hver bydel. 1986-utgaven fikk opplysning om eierforhold: privat, kommunal eller statlig.
Kolonihager og hyttebebyggelse på øyene ble listeført i 2001. Narvesenkioskene som var listet i vedlegg til 1976-utgaven ble først listeført i 2009, da var det bare kiosken på Eidsvolls plass, opprinnelig ved Domkirken, igjen.
Ved godkjennelse av kommuneplanen av 1991 bestemte regjeringen at det er knyttet nasjonal verneinteresse til mye av bebyggelsen i sentrum og til «byens unike og homogene murgårdsbebyggelse fra 1800-tallet». Murbyen med ca. 1800 bygårder ble ført inn på listen i årene etter 1998. Fra 1990-årene er også modernistisk bebyggelse fra mellomkrigstiden (funkisbyen) listeført, blant andre boligområdene Sinsenbyen, Marienlystblokkene og Iladalen. Listen utgitt i 1998 var gruppert i bevaringsområder, f.eks. Sogn Haveby.
De to siste utgavene på papir kom i 1996 og 1998. Listen ble så distribuert på CD eller e-post frem til den første internettversjonen i 2013 som del av Riksantikvarens baser Askeladden og Kulturminnesøk. På 2000-taller er mange etterkrigsbygninger ført opp, blant annet drabantbyen Ammerud.