Forskjell mellom versjoner av «Ullevål (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm (KAT flyttet siden Ullevål dppage2 til Ullevål (strøk) uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Ullevål''', boligstrøk mellom [[Sogn (strøk)|Sogn]] og [[Lindern (strøk)|Lindern]], i bydelene [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]], navn etter [[Ullevål (gård)|Ullevål gård]]. Ullevål hadde lite og spredt bebyggelse til midten av 1800-tallet, men snart tiltok utbyggingen. Sognekirken ([[Vestre Aker kirke]]) ble oppført på [[Kalvehaugen]] og innviet 1855. Anlegget av [[Ullevål sykehus]] ble startet 1884 og kom til å utgjøre en betydelig del av området. I tillegg til den mer konvensjonelle småhusbebyggelsen fikk Ullevål sitt særpregede hagebyanlegg omkring 1920. Mot slutten av 1920-årene foregikk større utbygging i andre deler av strøket. Rekkehus ble oppført i 1930-årene ([[Akersborg terrasse]]), lave boligblokker etter krigen. Bytrikken ble ført frem til [[Ullevål Hageby|Ullevål hageby]] 1925 (forlenget til [[Rikshospitalet]] 1999), [[Sognsvannsbanen]] kom 1934. [[Ullevål skole]] (barneskole) åpnet 1926. Samme år åpnet [[Ullevaal Stadion|Ullevaal stadion]]. | |
| + | |||
| + | Under den annen verdenskrig hadde tyskerne en større brakkeleir på Ullevålsletta mellom [[Rektorhaugen]] og [[Nils Bays vei]]. Brakkene, som var lave og grønne, lå omtrent der rekkehusene og blokkene ligger nå. Leiren ble brukt av Ordnungspolizei, og her var radio- og telegrafsender. | ||
| + | |||
| + | Ullevål har i senere år blitt et attraktivt boligområde omgitt av store arbeidsplasskonsentrasjoner som Ullevål sykehus, [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] på [[Blindern (strøk)|Blindern]] og Rikshospitlaet på [[Gaustad (strøk)|Gaustad]]. | ||
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
| Linje 8: | Linje 12: | ||
[[Oslo universitetssykehus HF]], [[Ullevålsalléen]], [[Ullevålseter]] | [[Oslo universitetssykehus HF]], [[Ullevålsalléen]], [[Ullevålseter]] | ||
| + | [[Kategori:Strøk]] | ||
Revisjonen fra 16. des. 2017 kl. 12:40
Ullevål, boligstrøk mellom Sogn og Lindern, i bydelene St. Hanshaugen og Nordre Aker, navn etter Ullevål gård. Ullevål hadde lite og spredt bebyggelse til midten av 1800-tallet, men snart tiltok utbyggingen. Sognekirken (Vestre Aker kirke) ble oppført på Kalvehaugen og innviet 1855. Anlegget av Ullevål sykehus ble startet 1884 og kom til å utgjøre en betydelig del av området. I tillegg til den mer konvensjonelle småhusbebyggelsen fikk Ullevål sitt særpregede hagebyanlegg omkring 1920. Mot slutten av 1920-årene foregikk større utbygging i andre deler av strøket. Rekkehus ble oppført i 1930-årene (Akersborg terrasse), lave boligblokker etter krigen. Bytrikken ble ført frem til Ullevål hageby 1925 (forlenget til Rikshospitalet 1999), Sognsvannsbanen kom 1934. Ullevål skole (barneskole) åpnet 1926. Samme år åpnet Ullevaal stadion.
Under den annen verdenskrig hadde tyskerne en større brakkeleir på Ullevålsletta mellom Rektorhaugen og Nils Bays vei. Brakkene, som var lave og grønne, lå omtrent der rekkehusene og blokkene ligger nå. Leiren ble brukt av Ordnungspolizei, og her var radio- og telegrafsender.
Ullevål har i senere år blitt et attraktivt boligområde omgitt av store arbeidsplasskonsentrasjoner som Ullevål sykehus, Universitetet på Blindern og Rikshospitlaet på Gaustad.