Forskjell mellom versjoner av «Gaustad gård»

Nåværende revisjon fra 7. sep. 2021 kl. 06:03

Gaustad, gård som nevnes som gårdsbruk allerede i middelalderen. Navnet kommer av norrønt Gaustaðir etter mannsnavnet Gautr. Gården var delt i tre; Hovedøya kloster kjøpte Mellom-Gaustad i 1386.

1. Vestre Gaustad, gnr. 42/1, gård som hadde adresse Sognsvannsveien 21. Gården var benifisert Lagstolen i Oslo på 1600- og 1700-tallet. 1802–47 var gården, som var en av de største i Vestre Aker sogn, privateid. Utmarka som for det meste bestod av skog, var på ca 3000 da, mens innmarka var på mer enn 1000 da. Eiendommen strakte seg fra Blindernveien (nå Rasmus Winderens vei) i sør, forbi hovedbølet nord for Ring 3 (Store Ringvei) og videre nordover på vestsiden av Sognsvann til et godt stykke oppe i skogen, og fra Vestre Sogn (nå Solvang Kolonihage) og Haugerud i øst til Ris i vest. Gården hadde et stort åpent tun med en barokkpreget hovedbygning, drengestue, forpakterbolig, fjøs, låve, stall og stabbur av anselige dimensjoner. Fjøset hadde plass til 50–70 kyr og i 1940 hadde gården 18 hester, samt høns og griser. Gården ble overtatt av staten i 1847 som anla Gaustad sykehus på gårdens grunn (åpnet 1855). Gården ble da brukt til å forsyne sykehuset med matvarer og samtidig ble den brukt som ledd i behandlingen av de syke.

Under krigen anla tyskerne en brakkeleir i Gaustadskogen (Gaustadleiren) nord for sykehuset og et bensinlager sørvest for denne leiren (Gaustad bensinlager).

Rundt 1970 ble det bestemt at Universitetets medisinske fakultets Preklinisk institutt skulle få en ny stor bygning, nettopp på Gaustad gård, noe som vakte sterke reaksjoner hos miljø- og landbruksinteresser, uten at dette hjalp. Vedtaket innebar avvikling av fjøset i 1971 og salg av gårdens 70 melkekyr på auksjon. Hovedbygningen ble revet i 1975. Gården fortsatte med griseoppdrett (650 griser) og kornproduksjon på 600 da en del år fremover. Preklinisk-bygningen er senere utvidet med flere tilbygg og er nå kalt Domus Medica.

Rundt 20 år senere ble det vedtatt å legge det nye Rikshospitalet der restene av hovedbølet lå og et stykke oppover på en del av innmarka. Dette innebar riving av 8 av de 10 gjenværende gårdsbygningene. To bygninger ble tatt vare på: Den gamle forvalterboligen, riktignok revet og gjenoppført på et nytt sted som en kopi med bruk av de gamle materialene, og en gammel smie som hadde stått nede ved bekken. Begge disse husene ble plassert øst for den nye Sognsvannsveien på østsiden av Rikshospitalet. Også tårnet med den gamle matklokken som hadde stått på låvemønet, ble tatt vare på og gjenoppsatt foran forvalterboligen. Rivingen av gården i 1994 skjedde også under store protester.

Gården hadde følgende husmannsplasser: Snusrud, Tuggerud, Løkka.

Fremdeles ligger rester av gårdens areal synlig i terrenget. Det gjelder Gaustadjordene og Gaustadskogen. Skogsarealene innenfor Marka utgjør ca 3150 da.

2. Gaustad, ødegård, var bondeselveid 1617. Den var privateid frem til 1833, da den ble lagt inn under Vestre Gaustad. Beliggenhet ukjent. Gården har også vært kalt Sejen eller Stomperud.

3. Østre Gaustad, gnr. 43/1, lå ved Havna allé 7. Gården var krongods til 1679. Den ble kompanisjefgård for Akers kompani 1791. En del av gården gikk senere inn under Gaustad asyl, og resten ble utstykket til villatomter og fikk navnet «Havnen». Husmannsplasser 1771: Holen, Stubberud, Snuserud og Dammen.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Gaustad''', gård som nevnes som gårdsbruk allerede i middelalderen. Navnet kommer av norrønt ''Gaustaðir''  etter mannsnavnet ''Gautr''.  Gården var delt i tre; [[Hovedøya]] kloster kjøpte Mellom-Gaustad i 1386.
-. ''Vestre Gaustad'', gnr. 42/1, gård som hadde adresse [[Sognsvannsveien]] 21. Gården var benifisert Lagstolen i Oslo på 1600- og 1700-tallet. 1802–47 var gården, som var en av de største i [[Vestre Aker sogn]], privateid. Utmarka som for det meste bestod av skog, var på ca 3000 da, mens innmarka var på mer enn 1000 da. Eiendommen strakte seg fra Blindernveien (nå [[Rasmus Winderens vei|Rasmus Winderens]] vei) i sør,  forbi hovedbølet nord for [[Ring 3|Store ringvei]] og videre nordover på vestsiden av [[Sognsvann]] til et godt stykke oppe i skogen, og fra [[Sogn gård|Vestre Sogn]] og [[Haugerud gård (Vestre)|Haugerud]] i øst til [[Ris gård|Ris]] i vest. Gården hadde et stort åpent tun med en barokkpreget hovedbygning, drengestue, forpakterbolig, fjøs, låve, stall og stabbur av anselige dimensjoner. Fjøset hadde plass til 50–70 kyr og i 1940 hadde gården 18 hester, samt høns og griser. Gården ble overtatt av staten i 1847 som anla [[Gaustad sykehus]] på gårdens grunn (åpnet 1855). Gården ble da brukt til å forsyne sykehuset med matvarer og samtidig ble den brukt som ledd i behandlingen av de syke.
+. ''Vestre Gaustad'', gnr. 42/1, gård som hadde adresse [[Sognsvannsveien]] 21. Gården var benifisert Lagstolen i Oslo på 1600- og 1700-tallet. 1802–47 var gården, som var en av de største i [[Vestre Aker sogn]], privateid. Utmarka som for det meste bestod av skog, var på ca 3000 da, mens innmarka var på mer enn 1000 da. Eiendommen strakte seg fra Blindernveien (nå [[Rasmus Winderens vei|Rasmus Winderens]] vei) i sør,  forbi hovedbølet nord for [[Ring 3]] (Store Ringvei) og videre nordover på vestsiden av [[Sognsvann]] til et godt stykke oppe i skogen, og fra [[Sogn gård|Vestre Sogn]] (nå [[Solvang Kolonihage]]) og [[Haugerud gård (Vestre)|Haugerud]] i øst til [[Ris gård|Ris]] i vest. Gården hadde et stort åpent tun med en barokkpreget hovedbygning, drengestue, forpakterbolig, fjøs, låve, stall og stabbur av anselige dimensjoner. Fjøset hadde plass til 50–70 kyr og i 1940 hadde gården 18 hester, samt høns og griser. Gården ble overtatt av staten i 1847 som anla [[Gaustad sykehus]] på gårdens grunn (åpnet 1855). Gården ble da brukt til å forsyne sykehuset med matvarer og samtidig ble den brukt som ledd i behandlingen av de syke.
-Under krigen anla tyskerne en brakkeleir i ''Gaustadskogen'' ([[Gaustadleiren]]) nord for sykehuset og et bensinlager sørvest for denne leiren ([[Gaustad bensinlager]]).
+Under krigen anla tyskerne en brakkeleir i [[Gaustadskogen]] ([[Gaustadleiren]]) nord for sykehuset og et bensinlager sørvest for denne leiren ([[Gaustad bensinlager]]).
-Rundt 1970 ble det bestemt at [[Universitetet i Oslo|Universitets]] medisinske fakultets Preklinisk intitutt skulle få en ny stor bygning, nettopp på Gaustad gård, noe som vakte sterke reaksjoner hos miljø- og landbruksinteresser, uten at dette hjalp. Vedtaket innebar avvikling av fjøset i 1971 og salg av gårdens 70 melkekyr på auksjon. Hovedbygningen ble revet i 1975. Gården fortsatte med griseoppdrett og kornproduksjon på 600 da en del år fremover. Preklinisk-bygningen er senere utvidet og er nå kalt ''Domus Medica''.
+Rundt 1970 ble det bestemt at [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] medisinske fakultets ''Preklinisk institutt'' skulle få en ny stor bygning, nettopp på Gaustad gård, noe som vakte sterke reaksjoner hos miljø- og landbruksinteresser, uten at dette hjalp. Vedtaket innebar avvikling av fjøset i 1971 og salg av gårdens 70 melkekyr på auksjon. Hovedbygningen ble revet i 1975. Gården fortsatte med griseoppdrett (650 griser) og kornproduksjon på 600 da en del år fremover. Preklinisk-bygningen er senere utvidet med flere tilbygg og er nå kalt ''Domus Medica''.
-Rundt 20 år senere ble det vedtatt å legge det nye [[Rikshospitalet]] der restene av hovedbølet lå og et stykke oppover på en del av innmarka. Dette innebar riving av 8 av de 10 gjenværende gårdsbygningene. To bygninger ble tatt vare på: Den gamle forvalterboligen, riktignok revet og gjenoppført på et nytt sted som en kopi med bruk av de gamle materialene, og en gammel smie som hadde stått nede ved bekken. Begge disse husene ble plassert øst for den nye [[Sognsvannsveien]] på østsiden av Rikshospitalet. Også tårnet med den gamle matklokken, som hadde stått på låvemønet, ble tatt vare på og gjenoppført foran forvalterboligen. Rivingen av gården i 1994 skjedde også under store protester.
+Rundt 20 år senere ble det vedtatt å legge det nye [[Rikshospitalet]] der restene av hovedbølet lå og et stykke oppover på en del av innmarka. Dette innebar riving av 8 av de 10 gjenværende gårdsbygningene. To bygninger ble tatt vare på: Den gamle forvalterboligen, riktignok revet og gjenoppført på et nytt sted som en kopi med bruk av de gamle materialene, og en gammel smie som hadde stått nede ved bekken. Begge disse husene ble plassert øst for den nye [[Sognsvannsveien]] på østsiden av Rikshospitalet. Også tårnet med den gamle matklokken som hadde stått på låvemønet, ble tatt vare på og gjenoppsatt foran forvalterboligen. Rivingen av gården i 1994 skjedde også under store protester.
 Gården hadde følgende husmannsplasser: [[Snusrud (plass)|Snusrud]], [[Tuggerud (plass)|Tuggerud]], [[Løkka (plass) Gaustad|Løkka]].
-Fremdeles ligger rester av gårdens areal synlig i terrenget. Det gjelder ''Gaustadjordene'' og ''Gaustadskogen''. Gaustadjordene kan deles i tre: Jordet fra Rsmus Winderens vei til Ring 3, mellom [[Gaustadalléen|Gaustadalleen]] og [[Forskningsveien]], det nokså gjengrodde jordet nord for Rikshospitalet nordover til skogholtet sør for Tuggerud og det store jordet fra Tuggerud til Løkka sør for Sognsvann. Til sammen utgjør dette ca 570 da med friområder og turveier. Gaustadskogen består av to deler: Området nord for sykehuset og [[Gaustadveien]], der det er bygd blokker og småhus, ''Gaustadskogen barnehage'' og ''Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri''. Området vest for [[Sognsvannsbekken]] og restene av innmarka her er et større skogsområde som strekker seg fra Rikshospitalet og nordover til Tuggerud. Her er en rekke stier og skiløyper samt enkelte rester av tyskernes [[Gaustad bensinlager]]. Skogsarealene innenfor Marka utgjør ca 3150 da.
+Fremdeles ligger rester av gårdens areal synlig i terrenget. Det gjelder [[Gaustadjordene]] og [[Gaustadskogen]]. Skogsarealene innenfor Marka utgjør ca 3150 da.
 . ''Gaustad'', ødegård, var bondeselveid 1617. Den var privateid frem til 1833, da den ble lagt inn under Vestre Gaustad. Beliggenhet ukjent. Gården har også vært kalt Sejen eller Stomperud.