Tollbugata

Tollbugata, Sentrum, fra Tollbubrygga til Øvre Vollgate. Gammelt gatenavn, etter Tollboden, som ligger ved gatens østlige endepunkt. Tollbugata er en av de opprinnelige øst-vest-forbindelsene i Christian 4s byanlegg, og het opprinnelig Waterstræde. Forlengelsen av gateløpet mot øst heter fra 2008 Operagata.

Bygninger m.m.:

1. Tollboden.

1b tilhører skipsrederiet Fred. Olsen & Co., som har sitt hovedkontor her og i nabobygningen Fred. Olsens gate 2 (denne hadde opprinnelig adresse Tollbugata 1a).

2. Børsen med Børshagen.

3. En fireetasjes gård i nybarokk oppført 1899–1900 (ark. Harald Olsen). Fra 2003 nytt hovedkontor for Kirkens Bymisjon.

4. Her lå Thomsegården til den ble revet 1930. Den nåværende bygningen, oppført 1932 (ark. Ragnar Nilsen), ble bygd for Oslo Sjømannshjem. De tre øverste etasjene var Oslo Internasjonale Sjømannshjem med én avdeling for offiserer og én for mannskaper, hver med sine spisesaler og oppholdsrom med moderne hotellstandard. Dette ble rekvirert av tyskerne under krigen og ble gjort om til deres Seemannsheim.

6. Forretningsgård oppført for kjøpmann Ditlef K. Lexow 1879 (ark. Jacob Nordan).

8. Her hadde tyskerne under krigen et matvarelager. Om formiddagen 12. februar 1945 slo Aks 13000 til mot dette lageret og et tilsvarende Arbeidstjenestelager i Skippergata som del av en samordnet aksjon for å skaffe mat til «gutta på skauen», kalt «Aksjon smør». Herfra tok de med seg 16 tønner lammekjøtt og en sekk salt.

8b. Femetasjes forretningsgård fra 1897–98, meget velholdt fasade, oppført av og for arkitekt O. B. T. Johnsen. Restaurant Original Pilsen lå her fra gården var ny, modernisert bl.a. i 1950 og 1976, stengt 2009. Tidligere lå det her en toetasjes empiregård fra rundt 1800 eid av Peder Anker. Anker og Herman Wedel Jarlsberg skal her ha ført politiske diskusjoner som ble forløperen for begivenhetene i 1814.

10. Krigsskolebygningen.

11. Forretningsgård fra 1896 (ark. Ove Ekman), rommer bl.a. det gamle City Konditori (nå Pascal) med godt bevart interiør fra omkring 1900.

12. Forretningsgård oppført 1878 (ark. Jacob W. Nordan) for Christiania Handelsstands Forening, solgt til Nydalens Compagnie 1899. 1914 solgt til papirkonsernet Union Co., som bygde på to etasjer og gav den en helt ny fasade i nybarokk (ark. Einar Smith). Union flyttet ut i 1930-årene, senere diverse virksomheter. Under den annen verdenskrig holdt Sentrum lag av NS og Stor-Oslo kvinnehird til her.

Opprinnelig lå Tollergården her, en privatbolig oppført 1637 av borgermester Nils Toller. Elephant-Apotheket holdt til her 1703–1874, da gården ble revet.

14. Bokbindergården, bygård oppført omkring 1660, påbygd til to etasjer på 1700-tallet. Revet 1915 og gjenoppført på Folkemuseet; den eneste fullt bevarte bygård i utmurt bindingsverk fra Christian 4s by.

15. Her lå til 1914 den gamle Lehmannsgården.

19. Toetasjes bygning i utmurt bindingsverk fra 1687 (året etter bybrannen); tilhørte på slutten av 1700-tallet borgermester N. D. Osterhaus. Senere hadde P. F. Steensballes Bog- og Kunsthandel lenge lokaler i gården. 1895–1918 var den eid av gjørtler C. P. Larsen, og ble da kalt «Gjørtler Larsens gård». Opprinnelig var det boliger i annen etasje og på loftet, men rundt 1920 ble det her innredet kontorer. 1924–54 holdt restauranten «Arcadia» til her, drevet av Gunda Ellingsen; hun tok hele huset i bruk til restauranten, mens hun selv bodde på loftet. Etter hennes tid var gården eid av Wennergren-Cappelen og siden Cappelens forlag, og Cappelens antikvariat holdt en periode til i gården.

I krysset Tollbugata/Kongens gate lå skjæringspunktet for de fire omtrent like store delene av det opprinnelige byanlegget fra 1624.

20. Forretningsgård oppført i to byggetrinn 1901–05 (ark. Waldemar Hansteen) for Centralbanken for Norge (se også Kirkegata 14–16–18). Bygningen som er oppført i nyromansk stil, har fasader i sandstein fra Brumunddal. Byvåpnene over hovedinngangen representerer byene som var tilsluttet Centralbanken. Senere eiere har bl.a. vært skipsrederiet Wilh. Wilhelmsen, som hadde sitt hovedkontor her 1929–60. Under krigen hadde også Skipsfartsdirektoratet kontorer her. Fra slutten av 1950-årene og frem til 1970-årene var Samvirkebanken, senere også Samvirke forsikring eiere og brukere av bygningen.

Tidligere lå det her en bygning som tilhørte handelshuset Heftye (senere bankierfirmaet Ths. Joh. Heftye og Søn).

Nr. 21 var Svaneapotekets gård 1689–1896. Gården ble senere revet for å gi plass for Telegrafbygningen.

23 er en del av Telegrafbygningen, oppført 1965–66 (ark. Nils Holter).

24. Forretningsgård fra 1898, planlagt som forretnings- og leiegård, men ble isteden Hotell Augustin, et av byens første misjonshoteller. Det hadde 60 rom og seks sanitærrom fordelt på tre etasjer samt 11 rom på loftet. Mot Tollbugata lå Schüsselers barbersalong, etablert 1910, senere bl.a. Barber & Friseursalongen Svein Krogedal og Galleri Norske Grafikere.

25. En åtteetasjes kontorbygning fra 1939, nå ombygd til hotell, First Hotel Millenium. Her hadde Hirdmarinen kontorer under krigen.

27. I en eldre gård her holdt trykkeriet og forlaget Grøndahl & Søn til her i nesten 120 år (1818–1935). Og her bodde Agathe Backer-Grøndahl (1847–1907) fra hun giftet seg i 1875 til begynnelsen av 1890-årene. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om henne.

30. Forretningsgård i fem etasjer, oppført ca. 1900 (ark. Ivar Cock). Ankerjernene «GUD WÆRE 1689 MED OS» på fasaden er flyttet over fra den bygningen som lå her før. Nå en del av kulturhuset Sentralen.

31. (og Akersgata 19), forretnings- og industribygg oppført 1898 i nordeuropeisk nyrenessanse (ark. Kristen Rivertz) for Alb. Cammermeyers Forlag og Centraltrykkeriet, som senere eide gården til 1973. Andre leietakere her var bl.a. Morten Johansens Bogtrykkeri, Alfred Hellewigs Reproduksjons- og Kunstanstalt samt tidsskriftet Farmand. Da trykkeriet flyttet til Østerås 1973, ble gården solgt til staten som brukte den til kontorer for Olje- og energidepartementet og NORAD. 1999 ble gården kjøpt av Stortinget. I butikklokalene var bl.a. Cappelens Antikvariat og Bokhandel (til 2010) og fortsettelsen av Rich. Andvord (Andvord City Cash), en spesialforretning for papirvarer, kunst- og tegneartikler som tidligere lå ved Stortorvet.

35. Femetasjes forretningsgård oppført 1899 (ark. Ove Ekman). Under den første verdenskrig kom J. L. Nerliens kjemisk-tekniske aksjeselskap, etablert 1878, hit som leietaker, i 1930-årene kjøpte de gården, og ble her til 1960-årene, da Kodak Norge overtok og hadde virksomhet her til 1980-årene.