Ullevålsveien

Ullevålsveien, Bydel St. Hanshaugen, fra krysset Thor Olsens gate/Akersgata forbi Sankt Hanshaugen og Adamstuen til Vestre Aker kirke, hvorfra den før anleggelsen av Sognsveien gikk videre opp til Ullevål gård. Veien ble anlagt av John Collett på Ullevål, som vei fra byen og opp til gården, som den fikk navn etter 1879. Hovedsakelig leiegårdsbebyggelse. Sagene-trikken fulgte gaten fra Akersgata til Colletts gate 1899–1966.

Mellom Ullevålsveien og Akersveien sør for Vår Frelsers gravlund går gangveien Rosings gate.

Bygninger m.m.:

1. Treetasjes gård fra 1872. Ved hjørnet av St. Olavs gate ble Boys Bokhandel etablert i 1905 under firmaet Bay og Boy av Bodil Bay (1874–1946) og Kathrine Boy, senere gift Aslaksrud, (1873–1944). 1. april 1930 ble bokhandelen overtatt av H. Hesselberg Berntzen (1900-). Fra da av het bokhandelen Boys Bokhandels Eftf. I gården holdt begravelsesbyrået T. S. Jacobsen til fra 1907, med snekkerverksted i bakgården. I 1965 åpnet Bjørn Ringstrøm (1928–2015) sitt antikvariat i Boys Bokhandels gamle lokaler. I 2008 flyttet antikvariatet til Wessels gate 2.

2. Vor Frue Hospital.

5. Edvard Munch videregående skole, tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskole.

6–8. Vår Frelsers gravlund.

12. En femetasjes boligblokk med restaurant og butikker i første etasje ved hjørnet av Bjerregaards gate, oppført i begynnelsen av 1960-årene, arkitekt Alf Tønnesen. Tidligere lå det her to toetasjes leiegårder fra 1800-tallet (nr. 12 og 14). I nr. 12 hhadde Sim. Solbergs bakeri og konditori en filial frem til huset ble revet i forbindelse med oppføringen av nybygget.

31. Oslo katedralskole.

33. Bygning reist 1940 for Kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt, et universitetsinstitutt knyttet til Rikshospitalet, nå ombygd til boliger. Her lå tidligere løkkehuset på Stensberg løkke.

34. Blindemisjonens tidligere hvilehjem ved hjørnet av Colletts gate, nå tilrettelagt bolig for voksne beboere med blant annet utviklingshemming, autisme og psykiske lidelser, en teglsteinsbygning i funkis, oppført 1934, arkitekt R. Sveaas. I hagen står en byste av Julie Ouren (1855–1937), en av Blindemisjonens stiftere, utført av Kolbjørn Juell Sørlie 1964.

35. En fireetasjes leiegård med nybarokkdetaljer ved hjørnet av Stensberggata. oppført 1916, arkitekt Arne Enger. I 1920-årene var det her en gullsmedforretning, en kjøttforretning, en elektrisk forretning som også solgte musikk, et smørutsalg, en skoforretning og en bokhandel. Bokhandelen, N. Magnussen Bok- og papirhandel, ble etablert i 1916 av N(atanael) Magnussen (1890–1962). I 1947 ble hans sønn Per Magnussen (1923–82) medinnehaver, og navnet på bokhandelen ble senere endret til Per Magnussen AS. Bokhandelen som har eksistert i de samme lokalene i over 100 år, er en velassortert bokhandel og var en av de få ikke-kjedeeide bokhandlene i byen. Den var med i Fri Bokhandel, en sammenslutning for små og mellomstore, selveide bokhandler. Den ble kjøpt av Norli i 2022.

48. Leiegårdsvilla i mur på hjørnet av Vallegata fra 1911 med karakteristisk jugend- og nylouisseize-dekor, bygd for et konsortium med Egil Selmer og Eduard Carlén som arkitekter.

58. Frittliggende treetasjes leiegård med store, herskapelige leiligheter ved hjørnet av Anton Schjøths gate, oppført for staten som bolig for høyere embetsmenn 1906 (ark. Thune og Thürmer). Her bodde Fylkesmann Ingolf Elster Christensen til han døde i 1943. Han var Administrasjonsrådets leder i 1940. Her var også embetsboligen til Oslos politimester Kristian Welhaven til han ble avsatt i september 1940, da politimesteren i Aker, Bernhard Askvig, overtok både Welhavens jobb og embetsboligen hans. Askvig ble etter krigen dømt til 12 års tvangsarbeid.

Fra 1950-årene av bodde statsråd og senere statsminister Trygve Bratteli i en leilighet i 3. etasje her. Under krigen hadde han nær omkommet som Nacht und Nebel-fange i tyskernes konsentrasjonsleire.

60. Frittliggende leiegård oppført 1902 (ark. Henrik Nissen) i to etasjer og taketasje med seks herskapelige leiligheter.

62-76. Norges veterinærhøgskole. Nytt blokkompleks oppført 1995, inneholder bl.a. kontorer for Mattilsynet (ark. ØKAW AS).

65. Frittliggende leiegård oppført 1895 (ark. Olaf Boye).

67. Frittliggende leiegård fra 1892 (ark. J. M. Grøstad). Påbygd 1922. I en leilighet i dette bygget bodde kronprins Haakon sammen med Mette-Marit Tjessem Høiby før de forlovet seg.

68. Ved hjørnet av General Birchs gate ved siden av Veterinærinstituttet var det før krigen en liten åpen plass, General Birchs plass. Under krigen hadde tyskerne en lagerbygning her, som Milorg tok kontroll over etter frigjøringen.

69. En frittliggende treetasjes leiegård i nyrenessanse fra 1890-årene. I en leilighet i første etasje bodde under krigen direktør i Provianterings- og rasjoneringsdirektoratet i Forsyningsdepartementet, Nikolai Schei, medlem av Hjemmefrontens ledelse. 4. september 1944 ble han forsøkt arrestert her av Gestapo som prøvde å trenge seg inn i gården, men Schei klarte å unnslippe etter et basketak. Han ble senere arrestert, og satt en tid i fengselet på Akershus.

72. Like ved trikkesløyfen på Adamstuen lå Ullevålsveien Standardstasjon, senere Esso, en liten nyklassisistisk bygning. Bakenfor holdt Aker og Follo Bilsakkyndige og Oslo Bilsakkyndige til i en stor toetasjes brakke. Anlegget ble under krigen overtatt av Organisation Todt, som brukte bensinstasjonen og hadde garasjer for 25 biler her. Bensinstasjonen og Bilsakkyndiges brakke ble senere erstattet av en av Veterinærhøgskolens blokker.

97. En fireetasjes leiegård fra like etter 1900 ved hjørnet av Stensgata ved Adamstuen. I en leilighet i fjerde etasje bodde den jødiske handelsreisende Josef Mendel (f 1883), gift med Florrie (f. Freeman 1885) og fire av deres fem barn: døtrene Elsie (f. 1909), Sadie (f. 1911), Esther (f. 1914) og sønnen Harry Isidor (f. 1918). Den eldste sønnen Albert (f. 1908) hadde utvandret til USA i 1930. Datteren Esther som var postassistent på Smestad postkontor, og sønnen Harry Isidor som var musiker, ble begge deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Foreldrene og døtrene Elsie og Sadie kom seg over til Sverige. − To snublesteiner er satt ned i fortauet utenfor oppgang A til minne om de to drepte.

98. Fem vertikaltdelte townhouse. Nominert til Oslo Bys Arkitekturpris 2019.

100 og 106. En sveitservilla med nr. 106 fra 1893, Nedre Adamstuen, oppført for Gotfred E. Bentzen, overlege og Ullevål sykehus’ første sjef (1887), senere medisinaldirektør og stadsfysikus. Ut mot veien en tømmerstue fra ca. 1840 med nr. 100. Den har antakelig tilhørt den tidligere gården Adamstuen, og kan være den siste gjenværende bygning fra gårdens tid.

108. OBOS-blokk fra 1981, Øvre Adamstuen borettslag med 51 leiligheter (ark. Jens Selmer og Preben Krag). Her lå tidligere en villa fra rundt 1900.

112. Treetasjes funkisblokk, her lå hovedbølet til den opprinnelige gården Adamstuen.

113. Femetasjes leiegård fra 1928, opprinnelig med fire butikker og 26 leiligheter, stilmessig en blanding av nybarokk og nyklasisisme (ark. Thv. Frost). Ved hjørnet ved Kirkeveien opprinnelig Reidar Grøndahl Kolonial, frukt og konfektyrer, nå et eiendomsmeglerkontor. Ved hjørnet ved Fagerborggata, der det tidligere var slakterforretning og deretter to delikatesseforretninger.

Før oppførelsen av den nåværende gården lå det her en sveitservilla, der «Emmas Barnehjem» holdt til.

114. Ullevold Benzinstation, opprinnelig en funkisbygning ved hjørnet av Kirkeveien, senere erstattet av ny bygning, som ble revet i 2013. Bensinstasjonen som var en Standard Oil-stasjon, senere Esso, som under krigen ble rekvirert av Organisation Todt. Ved siden av, på Oslo Lysverkers tomt ved Ullevål transformatorstasjon, beslaglagt 1. desember 1942, ble det oppført en vaktbrakke og to store garasje- og lagerbrakker med plass til 75 biler, både lastebiler og personbiler. Her var det også et knott-tørkeri. Sommeren 1945 ble bensinstasjonen brukt av de allierte. Brakkene ble solgt til Oslo Lysverker i juli 1946. De ble senere revet og erstattet av en ny transformatorbygning med boligdel.

116. Halvannen etasjes sveitservilla fra midten av 1880-årene. Byggherre var fabrikkeier (lys og såpefabrikant) Hans Christian Gregersen (1825–1907), som kalte villaen «Fjeldet». Han kjøpte eiendommen i begynnelsen av 1880-årene og gav den til sin datter Paula (1852–1928) da hun i 1882 giftet seg med presten Thore Godal (1856–1928). Senere ble Godal sogneprest i Vestre Aker og flyttet til prestegården i Blindernveien, hvor han bodde frem til sin død. Eiendommen forble i slektens eie og har i hovedsak vært bebodd av Thore Godals barn, barnebarn og oldebarn frem til mai 2021 da eiendommen ble solgt. Hans Chr. Gregersen var alså ikke eier, men bodde her de siste årene av sitt liv. I tillegg til villaen er det på eiendommen et mindre hus, som opprinnelig var stall, fjøs og vognskjul, men som senere ble ombygd til enebolig i halvannen etasje (én etasje pluss ombygd loft), i tillegg et skjul som senere ble garasje. Huset var lenge i dårlig forfatning, men ny eier har startet restaurering og rehabilitering av eiendommen.

117. Vestre Aker kirke, Vestre Aker menighetshus og Vestre Aker kirkegård.