Lambertseter (strøk)

Området med seneret fotografert i 2018. - Foto Wikimedia / Kjetil Ree / Creative Commons

Lambertseter, boligområde og sogn mellom Nordstrand og Bogerud/Skullerud i Nordstrand bydel; navn etter Lambertseter gård. Lambertseter ble utbygd som Oslos første drabantby fra 1951, her var det tidligere jordbruksområde og utmark.

Kringkastingselskapet A/S kjøpte en del av området til senderstasjon 1928. Kommunen utarbeidet plan for utparsellering i 1920-årene, en del tomter solgt av A/S Ekebergbanen, som overtok gård og jordvei (2000 daa) 1932, etter å ha søkt om sidelinje fra Holtet til Lambertseter 1931.

Under den annen verdenskrig hadde tyskerne en av sine største brakkeleire i Oslo-området på sletten mellom Raschs vei og Lambertseterveien (Lambertseterleiren). Tyskerne selv kalte den Lager Nordstrand. Leiren ble bygd fra slutten av 1940 til tidlig i 1941. Den bestod av 42 store og 14 mindre brakker samt en del ammunisjonsskur. Det var en typisk gjennomgangsleir som på det meste rommet 3000 mann. Brakkene ble brukt som nødboliger etter krigen. En av de laftede offisersbrakkene er fremdeles godt bevart. Den står like ved Lambertseter videregående skole og har vært i bruk som barnehage siden 1951. En annen er om- og tilbygd og utgjør en del av villaen i Oberst Rodes vei 19b.

Reguleringsplan for det store boligområdet ble utarbeidet 1950 ved arkitekt Frode Rinnan, kommunen overtok eiendommen, og OBOS stod for det meste av utbyggingen, nå 14 borettslag. De første flyttet inn 1951. Det meste av Lambertseter var utbygd med boligblokker og rekkehus i midten av 1960-årene, med Munkelia som siste fullførte boligfelt (innflytting 1965–66). Til sammen ble det oppført om lag 3300 boliger i frittliggende blokker, de fleste i tre og fire etasjer. I tillegg til den opprinnelig planlagte bebyggelsen kom i 1980-årene fire Selvaag-blokker i Avstikkeren.

En midlertidig småkirke ble innviet 1955, avløst av Lambertseter kirke 1966. Lambertseterbanen ble åpnet 1957, og samme år var forretningssenteret ferdig reist like ved stasjonen. Lambertseter skole (grunnskole) reist 1953–57 og tatt i bruk under byggeperioden. Lambertseter videregående skole kom i gang 1965. Idrettsanlegget var ferdig 1964. Kinoen (Symra) åpnet 1965. Lambertseter sykehjem ble tatt i bruk 1967.

Soltoppen borettslag er OBOS’ eldste borettslag på Lambertseter, stiftet på initiativ av aktive AUFere allerede før drabantbyplanen var vedtatt. En del av byggearbeidene ble utført på dugnad. Fem firemannsboliger (svenskehus) fullført 1951 (ark. NBBLs arkitektkontor). Adresser til Østerliveien og Raschs vei.

Marmorberget borettslag, 25 blokker og 11 rekkehus, i alt 537 leiligheter, fullført 1952–54 (ark. Erling Viksjø). Adresser til Marmorveien, Lambertseterveien, Antenneveien, Feltspatveien, Vaskeribakken og Nylænde.

Blåfjellet borettslag, 27 blokker, 15 rekkehus og en kombinert bolig- og forretningsblokk med fyrhus, i alt 569 leiligheter, blokkene fullført 1954–55, rekkehusene 1955–56 (ark. Knut Knudsen). Adresser til Glimmerveien, Mellombølgen og Gråsteinveien.

Bergkrystallen borettslag, 20 blokker med i alt 482 leiligheter, samt et bygg med fellesvaskeri og to utleielokaler, fullført 1953–54 (ark. Eivind Moestue). Adresser til Bergkrystallen og Feltspatveien.

Steinspranget borettslag, 11 blokker med i alt 270 leiligheter, fullført 1955–56 (ark. Chr. Fredrik Størmer og Odd Bogerud Pedersen). Adresser til Steinspranget.

Gamlehagen borettslag, 12 blokker med i alt 356 leiligheter, samt en barnehage og et fyrhus, fullført 1955–56 (ark. Frode Rinnan, Olav Tveten og Kjell Colbjørnsen). Adresser til Langbølgen, Skiferveien, Hellinga, Gamlehagen og Radarveien.

Nylænde borettslag, 18 blokker med i alt 368 leiligheter, fullført 1954–56 (ark. Byarkitektens kontor).

Knausen borettslag, 15 blokker med i alt 355 leiligheter, samt et butikklokale, fullført 1957–59 (ark. Frode Rinnan og Olav Tveten).

Langbølgen borettslag, en høyblokk på 12 etasjer med 88 leiligheter og 22 hybler samt forretningslokaler i første etasje, fullført 1958 (ark. Frode Rinnan og Olav Tveten). Borettslaget utgjør en del av Lambertseter forretningssenter. Adresse: Langbølgen 1.

Pynten borettslag, 14 lamellblokker, 8 punkthus og en høyblokk med i alt 567 leiligheter, samt et fyrhus, fullført 1958–62 (ark. Frode Rinnan og Olv Tveten). Adresser til Mellombølgen, Grusveien og Granittveien.

Rabben borettslag, 21 blokker med i alt 505 leiligheter, samt tre utleielokaler, fullført 1956–57 og 1962 (ark. Odd Nansen v/Frode Rinnan og Olav Tveten). Adresser til Steinspranget, Mellombølgen og Kvartsveien.

Munkelia borettslag, 17 punkthus, 6 lamellblokker og en høyblokk, i alt 428 leiligheter, fullført 1965–66 (ark. Helge B. Thams). Adresser til Langbølgen og Mikrobølgen. Grunnet avløpsforholdene ble dette det sist utbygde området på Lambertseter før Avstikkeren kom i 1980-årene.

Avstikkeren borettslag, fire blokker med i alt 120 leiligheter, typiske Selvaag-blokker, fullført 1982–83 (ark. Selvaagbygg), en utbygging utover de opprinnelige Lambertseter-planene fra begynnelsen av 1950-årene.

Krystallen borettslag, en høyblokk med 65 leiligheter og ett utleielokale, oppført som Bergkrystallen trygdebolig 1958, de fleste boligene er nå omsorgsboliger. Fasaden rehabilitert 1996/97.

Referanser til denne artikkelen

Antenneveien, Bergkrystallen, Feltspatveien, Gamlehagen, Gina Krogs vei, Granittveien, Grusveien, Kvartsveien, Lambertseterveien, Langbølgen, Marmorveien, Mellombølgen, Mikrobølgen, Nylænde, OBOS, Radarveien, Raschs vei, Skiferveien, Steinspranget, Østerlisvingen, Østerliveien