Kirkegata

Kirkegata 15 i 1939. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Kirkegata, Sentrum, fra Revierstredet til Stortorvet. Kirkegata er en av de opprinnelige gatene i Christian 4s byanlegg fra 1624, og het opprinnelig Prindsens Gang, senere Prindsens Gade, men fikk sitt nåværende navn da Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke), som gaten fører frem til, stod ferdig på slutten av 1600-tallet. Flere av byens fremste familier hadde sine boliger i Kirkegata; de fleste av disse husene fra Christianias første tid ble revet i løpet av 1800-tallet, og i den store brannen 14. april 1858 ble husene på begge sider av Kirkegata mellom Prinsens gate og Karl Johans gate ødelagt.

I første halvdel av 1800-tallet var Kirkegata byens «paradegate»; den ledet frem til Bankplassen med Christiania Theater, Grev Wedels plass med Losjebygningen – som var byens konsert- og festivitetslokale, og Festningsplassen, hvor byens borgere ofte gikk for å høre brigademusikken spille. Senere ble Kirkegata Oslos «bankgate», der Norges Bank og DNBs forgjengerne Den norske Creditbank (DnC), Bergen Bank og Sparebanken NOR holdt til, og før det igjen hvor også Centralbanken, Fellesbanken og Andresens Bank hadde sine hovedkontorer.

Bygninger m.m.:

1–3. 1 er en treetasjes murgård fra 1866, der bøssemaker Hans Frode Pedersen hadde verksted og utsalg i første etasje og bodde i annen. I 1890-årene bodde billedhuggeren Mathias Skeibrok her.

I 1942 flyttet den jødiske blikkenslagermesteren Max Wulff Rottmann (f. 1890) inn i en leilighet i tredje etasje i nr. 1. Han var skilt fra syerske Sara (f. Ganz 1892). Hun og deres to barn bodde i Jernbanetorget 5. Rottmann ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. En snublestein er satt ned til minne om ham. Også Sara, sønnen Leopold, datteren Ida og hennes mann ble drept i Auschwitz.

Nesten hele anlegget med bakbygninger ble revet 1983, men forbygningen i nr. 1 ble stående. Opprinnelig lå det her to toetasjes tømmerbygninger, oppført før murtvangen ble endelig gjennomført 1708.

2–4. Disse bygningene ble oppført på tomter som opprinnelig var en del av festningens glacis (Glacisgata). Nr. 2 ble bygd omkring 1840. Nr. 4, som var tegnet av Chr. Grosch, stod ferdig 1832, tilbygg fra 1884. Fra 1911 eid av Norges Kooperative Landsforening, som fra 1913 hadde sitt hovedkontor her, nå kontorer for Link Arkitektur. Bygningen ble ombygd 1912 og gitt et helt annet preg med en blanding av nybarokk og louis-seize-stil (ark. Ferdinand Linthoe).

5. En femetasjes forretningsgård i nybarokk ved hjørnet av Rådhusgata oppført 1898–1900, opprinnelig med pensjonat i de to øverste etasjene, (ark. Carl Aaman). 1910 ble gården kjøpt av Kristiania Missionshotell A/S, som drev hotell her, senere under navnet Oslo Misjonshotell frem til det ble nedlagt i 1952. Under krigen var det beslaglagt av tyskerne. Etter nedleggelsen overtok Oslo Indremisjon gården, og den ble ominnredet til kontorer, bl.a. Jørgen S. Lien A/S hadde kontorer her.

Før nybygget ble bygd fra 1898, lå det her en toetasjes murgård med karnapp mot Rådhusgata, oppført på 1600-tallet. Byens første kunstskole, Tegne-Institutet, holdt til her fra 1812.

6. Denne eiendommen, sammen med nr. 6b på hjørnet av Revierstredet, strakte seg opprinnelig nesten helt opp til Rådhusgata. Den ble 1833 kjøpt av handelshuset Tho. Joh. Heftye og Søn (grunnlagt 1782). 1857 solgte firmaet Kirkegata 6 til bankmannen og skipsrederen Nicolay August Andresen, som rev den gamle bygningen og lot oppføre et treetasjes hus med festsal i annen etasje og byens første vannklosett (ark. trolig Th. Binneballe). Det toetasjes tilbygget ble bygd som bankbygning i 1890-årene. Se Andresens Bank. I 1980-årene oppførte Norges Bank sitt nye hovedkontor i kvartalet, Kirkegata 6 ble da ombygd og inkorporert i det nye komplekset.

9. Forretningsgård oppført for grosserer Chr. Munthe 1898 (ark. Ove Ekman og Einar Smith). Bilfirmaet Bertel O. Steen hadde her sine første kontorer. Firmaet var stiftet 1901, og startet som det første i Norge bilimport 1907. Staten kjøpte gården i 1915, og firmaet flyttet til Parkveien. Fasaden ble bevart og resten av bygningen nybygget 1984 etter hard strid; eieren Televerket ville rive bygningen, senere var det her kontorer for Telenor. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Bertel O. Steen, Norges første bilimportør.

10. Småflaskemuseet. I denne gården ble Wang begravelsesbyrå etablert i 1877.

11. Her lå i begynnelsen av 1800-tallet Nicolay Casparys «tracteursted», som senere flyttet til Tollbugata 18.

12. To fireetasjes gårder (tidl. 10b og 12). Den tidligere 10b, oppført 1880, har en spesielt fin nyrenessansefasade (ark. Harald Olsen). Byggherre var møbelhandler H. W. Schrøder, som brukte annen etasje til utsalg og selv bodde i tredje etasje. 1899 gjennomgikk disse to gårdene sammen med Dronningens gate 13 og 13b en omfattende om- og påbygning (ark. Smith og Ekman). All den gamle bakgårdsbebyggelsen ble revet og ny bygd omkring tre gårdsrom, alle knyttet sammen til en passasje fra Kirkegata til Dronningens gate, denne eksisterer fremdeles. Gårdkomplekset er et av de største i den gamle kvadraturen. Det ble renovert 1991, nå for det meste kontorer. 13. Den såkalte Garvergården, som i flere generasjoner tilhørte garverfamilien Berner; senere ble den en del av nabogården Kirkegata 15.

14–16–18. Bankpalass med rundt hjørnetårn og fasader i huggen tegl og granitt, oppført i nybarokk i to byggetrinn 1915–21 for Centralbanken for Norge (ark. Waldemar Hansteen og Henrik Bull). I den tidligere gården Kirkegata 16 holdt Günthers konditori til fra 1860.

Under krigen hadde Arbeidstjenestens 1. Arbeidsdistrikt som omfattet Østfold, Akershus og Hedmark sitt standkvarter her. Her hadde også den tyske marine et materiellager, kalt Gerätelager II. Senere har bygningen i perioder huset diverse statlige og private institusjoner (bl.a. Statsarkivet og Riksantikvaren), Norges Automobilforbund, NSB Reisebyrå og Fellesbanken, fra 1985 hadde ABC Bank sitt hovedkontor her, fra 1990 Sparebanken NOR (se DNB ASA). Bygningen ble restaurert og renovert 1993–95, bl.a. med innredning av kantine i den glassoverdekkede sentralhallen (ark. Narud, Stokke, Wiig A/S). Etter ødeleggelsen av Regjeringskvartalet 22. juli 2011 har Kunnskapsdepartementet holdt til her.

15. Kontorbygg på 8 etasjer med butikker i første etasje, bygd 1939 for forlaget J. W. Cappelen. Huset er bygd i betong kledd med fliser (ark. Gunnar Schulz). Til 1938 lå den gamle Collett/Cappelen-gården her. Eiendommen omfattet også Kirkegata 11–13 og Tollbugata 16. Firmaet J. W. Collett/Cappelen-gården flyttet hit 1836, og holdt til her frem til 1991. Her er hovedkontoret til Norske Kvinners Sanitetsforening.

Under krigen hadde Transportflotte Speer (Organisation Todt) og Stabskammer der O.T. kontorer her. Mot slutten av krigen ble den antagelig evakuert, men en del lagre ble beholdt. På veggen over butikkvinduene står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Collettgården som lå her 1719–1938.

17. Forretningsgård med fasader i rød granitt, oppført 1897 (ark. Harald Olsen) for gullsmedfirmaet David-Andersen, som senere flyttet til Karl Johans gate 20. Her lå tidligere Warmuthgården, en toetasjes bygning, også kjent som Overlærer Ulrik Møllers Institut, den brant 1897.

20. Fem-, opprinnelig fireetasjes forretningsgård byggemeldt 1896 (ark. Henrik Nissen). I første etasje var lenge «Paraplyhuset», en butikk med et elegant interiør, her kom senere Postens frimerketjeneste og Postmuseet.

Opprinnelig lå det her to 1600-tallsgårder – nr. 20 og 22. I nr. 20 var Jacob Tostrups juvelérforretning 1838–86, da den flyttet til Karl Johans gate 25, Tostrupgården (Stortings plass). I nr. 22 var i første halvdel av 1800-tallet et av byens mest ansette hoteller her, drevet av Madame Werner. I 1880-årene var Marie Dopheides Magasin her, en «galanteriforretning» som senere flyttet til Karl Johans gate. De to gamle gårdene ble revet 1895 og 1897.

21. Den Norske Creditbanks tidligere hovedkontor (omfatter også Kongens gate 18); bankpalass i nyklassisisme, oppført 1925 (ark. Kristian Biong m.fl.; Houens diplom 1925). Elegant interiør med overlystak («Marmorhallen»). Senere kontor for DnB NOR Eiendom Administrasjon, nå under ombygning til nye formål.

24. Forretningsgård oppført etter bybrannen i 1858 (ark. H. E. Schirmer) for Den Norske Creditbank, som holdt til her til 1926. Også Telegrafverket hadde lokaler i gården. Da Creditbanken flyttet ut, overtok forsikringsselskapene Storebrand og Idun gården, i 1960-årene kjøpte DnC den tilbake og flyttet inn igjen i denne og i nabobygningen Kirkegata 26. Nå Høyskolen Kristiania. Gårdsrommet er enestående, det ble bygd om i florentinsk nyrenessanse 1924 (ark. Kristian Biong). Begge bygningene ble innvendig modernisert 1980.

26. Treetasjes bygård fra ca. 1860, oppført for H. S. Dietrichson, som hadde Christianias eldste vinhandel. Statsråd, ordfører og borgermester Chr. Z. Bretteville bodde her de siste årene av sitt liv. Forsikringsselskapet Norden eide gården 1879–1971.

30. Femetasjes forretningsgård, oppført i tre etasjer 1860, om- og påbygd 1917 med fasade i nasjonal nybarokk (ark. Rudolf Jacobsen), senere endret. I 1890-årene hadde Den norske Discontobank kontorer og ekspedisjonslokale her, dette var banken som gikk konkurs 1899, en konkurs som utløste krakket i boligmarkedet det året. I 1913 ble et fotoatelier endret til klisjéantalt, Kristiania Kemigrafiske Anstalt (KKA), senere en av byens ledende klisjéanstalter. Firmaet Coward & Thowsen, en av byens største jernvareforretninger, hadde butikk her fra her 1907. Butikken var kjent for sitt store utvalg av jernvarer, verktøy, beslag og ikke minst skruer av en hver art, avviklet 1989.

34. «Frølichgården», fireetasjes forretningsgård oppført 1858 for Kreditkassens grunnlegger, Fritz Heinrich Frølich, kjøpt av Georg Frølich 1874, ombygd 1894 (ark. Ove Ekman). Fra denne gården fører Frølichpassasjen ned til Dronningens gate 23. Her holdt Smuget til 1985–92.

36. «Sembgården», en fireetasjes bygård ved hjørnet av Karl Johans gate oppført ca 1860. Fra midten av 1880-årene og til 1970-årene var gården eid av manufakturfirmaet L. Semb & Co. (grunnlagt 1857), som hadde forretning på hjørnet her. Opprinnelig var de tre øvre etasjene boliger, og i 1890 bodde bl.a. baron Wedel-Jarlsberg, kammerherre Sibbern og frk. Anne Kure her, hun drev Anne Kures Familie-Hotell (se Anne Kures Hotel). Rundt 1900 ble hotellet til frk. H. Meyers hotell, og i 1930-årene til Hotel Bellevue. Under krigen bodde mange tyskere i hotellet, og her hadde de også et mindre bibliotek. I 1950-årene ble hotellet til Royal Hotel. Ikke lenge etter ble lokalene bygd om til kontorer for Storebrand.

Domkirkeparken der gaten munner ut på Stortorvet.