Ekeberg (strøk)

Ekeberg, høydedrag sørøst for Bjørvika og Gamlebyen, et platå 140 moh., bygd opp av grunnfjell som avgrenses av en forkastningsskrent ned mot fjorden og Oslodalen. Høyeste punkt Brannfjell, 207 moh.

Det meste av området tilhørte Ekeberg gård, overtatt av Oslo kommune 1933. Husmannsplassen Lille Ekeberg ble kjøpt av Thomas Joh. Heftye 1837 og ble overtatt av kommunen 1917. En del av den gamle eiendommen har småhusbebyggelse (Ekeberg Hageby), boligblokker på Lille Ekeberg. 1695 daa ble 1937 utlagt til skogpark og friarealer, idrettsbaner (Ekeberg idrettspark) og lekeplasser (Ballsletta). Her finnes også en mindre dyrepark og rideskole. Ekeberg Camping anlagt 1964. Ekeberghallen åpnet 1973. Ekeberg skulpturpark åpnet 2013.

Svenskesletta har navn etter en trefning under det svenske angrepet på Akershus festning 18. mai 1567. Skråningen mot Gamlebyen er boligstrøk. I disse bratte kneikene følger Ekebergveien, tross delvis omlegning 1801, den gamle kongevei sørover fra Oslo. Opp til og langs vestre kant av platået ble Ekebergbanen anlagt og åpnet som forstadsbane 1917. Sjømannsskolen reist samme år, Ekebergrestauranten åpnet 1929. Ekeberg skole ble tatt i bruk 1954.

På Ekeberg hadde det norske luftforsvaret før krigen et av sine luftvernbatterier der Ekeberg Camping ligger nå, med et vidt rundskue ut over byen. Det var den gang lite bebyggelse her oppe, omtrent bare Ekeberg hovedgård og husene i Ekeberg hageby. Også tyskerne fant Ekeberg velegnet til luftvernartilleri, og rekvirerte både Ekeberg hovedgård og Lille Ekeberg, og anla sitt største luftvernbatteri her oppe, litt lenger inne på selve Ekebergsletta. Ekeberg ble etter hvert byens sterkest befestede område. Det var kanonbatterier ved Sjømannsskolen, tankssperringer langs innfartsveiene og en forberedt sperrelinje fra Hvervenbukta til Lutvann. Her var radio- og radarstasjoner, minefelt, piggtrådgjerder, skilderhus med vakter osv. Av alle disse militærinstallasjonene er så godt som ingenting igjen.

Fra Ekeberg har man det beste utsyn over byen. Åsen har fra gammel tid vært et populært utfartssted og har gitt stoff til en sagnkrets om stortrollet Ekebergkongen.

Se også Helleristninger.