Forskjell mellom versjoner av «Holmlia»

Revisjonen fra 9. nov. 2020 kl. 13:05

Holmlia, bydel Søndre Nordstrand, sogn og boligstrøk vest for Prinsdal. Gammelt jordbruksområde, med gårdene Holm og Ås. De nordøstlige delene av området tilhørte Lerdal gård i Prinsdal, mens mye av den nordlige delen av det som i dag regnes som Holmlia, lå på grunnen til eiendommen Øvre Ljan. Flere av borettslagene på Holmlia ligger der. Navn etter Holmlia stasjon på Østfoldbanen, åpnet 1932. Smaalensbanen, nå Østfoldbanen, ble lagt gjennom distriktet i 1870-årene. De første boligblokkene i området ble reist i 1950-årene, og noe industrivirksomhet ble satt i gang, bl.a. spennbetongfabrikken A/S Betonmast.

Det første borettslaget på Holmlia var Holmlia borettslag, et frittstående borettslag som ble omgjort til et boligsameie tidlig i 1980-årene (i dag Holmlia boligsameie). Dette var den eneste blokkbebyggelsen på Holmlia før drabantbyutbyggingen. Innflyttingen av borettslaget foregikk fra sommeren 1956 til et stykke ut i 1957.

Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på Sloreåsen var klart til innflytting 1980. Holmlia Senter åpnet 1982 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med borettslagene Asperud, Lerdalstoppen i nordøst og i nord Hallagerbakken, Skovbakken, Øvre, Midtre og Nedre Ravnåsen og Gamlelinja. Av andre borettslag, de fleste bygd i 1980-årene, kan nevnes Storfjellet, Vestskrenten, Nordskrenten, Åsbråten, Grensen, Tirilltoppen, Høgåsen og Liakollen. Fjeldlund boligsameie ligger ved Holmlia senter. utbygging ved OBOS, USBL og Selvaagbygg med vanlige blokker, terrasseblokker og rekkehus. I alt er det nå 29 borettslag og boligsameier på Holmlia. De fleste borettslagene tilhører OBOS, men noen tilhører USBL

Ljabrudiagonalen fra Mosseveien til Hauketo skiller Sloreåsen fra de andre boligområdene.

Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). Hallagerbakken, Lusetjern og Rosenholm barneskoler, Holmlia ungdomsskole. Holmlia kirke innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av Holmlia Sportsklubb.

Holmlia aktivitetsløype i grøntområdet mellom biblioteket og kirken er anlagt av DNT Oslo og Omegn. Den ble laget i forbindelse med DNTs «Lek deg sprek»-tilbud, men er samtidig tiltenkt barna som bor og ferdes i området.

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 '''Holmlia''', bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand]], sogn og boligstrøk vest for [[Prinsdal (strøk)|Prinsdal.]] Gammelt jordbruksområde, med gårdene [[Holm (gård)|Holm]] og [[Ås gård|Ås]]. De nordøstlige delene av området tilhørte [[Lerdal (gård)|Lerdal gård]] i Prinsdal, mens mye av den nordlige delen av det som i dag regnes som Holmlia, lå på grunnen til eiendommen [[Ljan gård|Øvre Ljan]]. Flere av borettslagene på Holmlia ligger der. Navn etter [[Holmlia stasjon]] på [[Østfoldbanen]], åpnet 1932. Smaalensbanen, nå Østfoldbanen, ble lagt gjennom distriktet i 1870-årene. De første boligblokkene i området ble reist i 1950-årene, og noe industrivirksomhet ble satt i gang, bl.a. spennbetongfabrikken ''A/S Betonmast''.
-Det første borettslaget på Holmlia var ''Holmlia borettslag'', et frittstående borettslag som ble omgjort til et boligsameie tidlig i 1980-årene (i dag Holmlia boligsameie). Dette var den eneste blokkbebyggelsen på Holmlia før drabantbyutbyggingen. Borettslaget ble innflyttet i annen halvdel av 1956, innflyttingen startet 10. juni 1956.
+Det første borettslaget på Holmlia var ''Holmlia borettslag'', et frittstående borettslag som ble omgjort til et boligsameie tidlig i 1980-årene (i dag Holmlia boligsameie). Dette var den eneste blokkbebyggelsen på Holmlia før drabantbyutbyggingen. Innflyttingen av borettslaget foregikk fra sommeren 1956 til et stykke ut i 1957.
-Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på [[Sloreåsen]] var klart til innflytting 1980. Homlia Senter åpnet 1982 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med borettslagene [[Asperud]], [[Lerdalstoppen]] i nordøst og i nord [[Hallagerbakken]], [[Skovbakken]], Øvre, Midtre og Nedre [[Ravnåsen (plass)|Ravnåsen]] og [[Gamlelinja]]. Andre borettslag er Nordre Ås, [[Åsbråten]], [[Toppåsen]] og Fjeldlund; utbygging ved [[OBOS]], [[USBL]] og [[Selvaagbygg]] med vanlige blokker, terrasseblokker og rekkehus. I alt er det nå 16 OBOS-borettslag på Holmlia. [[Ljabrudiagonalen]] fra [[Mosseveien]] til [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] skiller [[Sloreåsen]] fra de andre boligområdene.
+Utbyggingen av Holmlia i sin helhet ble vedtatt 1976, og feltet på [[Sloreåsen]] var klart til innflytting 1980. [[Holmlia senter|Holmlia Senter]] åpnet 1982 (ark. P. A. M. Mellbye). I løpet av 1980-årene ble området videre utbygd med borettslagene [[Asperud]], [[Lerdalstoppen]] i nordøst og i nord [[Hallagerbakken]], [[Skovbakken]], ''Øvre, Midtre og Nedre [[Ravnåsen (plass)|Ravnåsen]]'' og [[Gamlelinja]]. Av andre borettslag, de fleste bygd i 1980-årene, kan nevnes ''Storfjellet'', ''Vestskrenten'', ''Nordskrenten'', ''Åsbråten'', ''Grensen'', ''Tirilltoppen'', ''Høgåsen'' og ''Liakollen''. ''Fjeldlund boligsameie'' ligger ved Holmlia senter. utbygging ved [[OBOS]], [[USBL]] og [[Selvaagbygg]] med vanlige blokker, terrasseblokker og rekkehus. I alt er det nå 29 borettslag og boligsameier på Holmlia. De fleste borettslagene tilhører OBOS, men noen tilhører USBL
+[[Ljabrudiagonalen]] fra [[Mosseveien]] til [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] skiller [[Sloreåsen]] fra de andre boligområdene.
 Skiidrettsanlegg, idretts- og svømmehall (fjellhall). [[Hallagerbakken skole|Hallagerbakken]], [[Lusetjern skole|Lusetjern]] og [[Rosenholm barneskole|Rosenholm]] barneskoler, [[Holmlia skole|Holmlia ungdomsskole]]. [[Holmlia kirke]] innviet 1993. Idrettsanlegg ved skolene drives av [[Holmlia Sportsklubb]].