Forskjell mellom versjoner av «Kirken Bygger»
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kirken Bygger,''' stiftelse opprettet 1973 av Småkirkeforeningen, [[Kirkens Bymisjon]] og Oslo domprosti. Formålet var å stå for oppføringen av kirker i Oslo-området. Stiftelsen har i alt stått for byggingen av åtte drabantbykirker i perioden 1975–95 (se tabell). Den første kirken som ble oppført, var Romsås, vigslet 9. nov. 1975. 1977 inngikk Kirken Bygger en avtale med Oslo kommune om oppføring av fire sognekirker i Oslo-området, oppført 1978–81. Voksen kirke var den siste som stod ferdig (1995). Etter 1995 har det ikke vært igangsatt nye byggeprosjekter. | '''Kirken Bygger,''' stiftelse opprettet 1973 av Småkirkeforeningen, [[Kirkens Bymisjon]] og Oslo domprosti. Formålet var å stå for oppføringen av kirker i Oslo-området. Stiftelsen har i alt stått for byggingen av åtte drabantbykirker i perioden 1975–95 (se tabell). Den første kirken som ble oppført, var Romsås, vigslet 9. nov. 1975. 1977 inngikk Kirken Bygger en avtale med Oslo kommune om oppføring av fire sognekirker i Oslo-området, oppført 1978–81. Voksen kirke var den siste som stod ferdig (1995). Etter 1995 har det ikke vært igangsatt nye byggeprosjekter. | ||
| − | === Kirker i Oslo reist av Kirken Bygger === | + | ==== Kirker i Oslo reist av Kirken Bygger ==== |
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|[[Romsås kirke|Romsås]] | |[[Romsås kirke|Romsås]] | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
|} | |} | ||
| − | === Historikk === | + | ==== Historikk ==== |
Etter Kirkeloven av 1897 skulle kommunen dekke alle utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker. Men kommunen var fra starten på etterskudd, og «Foreningen for den Indre Mission» dannet en komité som fikk bygget [[Vaterland småkirke|Vaterland Småkirke]] 1899. [[Tøyen kirke|Tøyenkirken]] ble bygd 1907, deretter ble Kristiania (senere Oslo) Småkirkeforening dannet. Foreningen stod senere for det ytre press på kommunen for å danne nye menigheter og skaffe nye kirkebygg der befolkningsutviklingen krevde det. Den første kirken kom i [[Piperviken småkirke|Pipervika]] 1911. Senere fulgte Prestenes kirke (nå [[Majorstuen kirke]]) 1926, som ble reist for midler som var samlet inn blant norske prester. I forbindelse med den økende boligbyggingen ble det senere opprettet menigheter i [[Iladalen kirke|Iladalen]] (1935), [[Lilleborg kirke|Lilleborg]] (1938), [[Nordberg kirke|Nordberg]] (1946), [[Hasle kirke|Hasle]] (1951), [[Lambertseter kirke|Lambertseter]] (1955), [[Veitvet (strøk)|Veitvet]] (1958) og [[Bøler kirke|Bøler]] (1960). Menighetene fikk etter hvert egne kirkebygg, i starten ofte provisoriske lokaler eller flyttbare kirker. | Etter Kirkeloven av 1897 skulle kommunen dekke alle utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker. Men kommunen var fra starten på etterskudd, og «Foreningen for den Indre Mission» dannet en komité som fikk bygget [[Vaterland småkirke|Vaterland Småkirke]] 1899. [[Tøyen kirke|Tøyenkirken]] ble bygd 1907, deretter ble Kristiania (senere Oslo) Småkirkeforening dannet. Foreningen stod senere for det ytre press på kommunen for å danne nye menigheter og skaffe nye kirkebygg der befolkningsutviklingen krevde det. Den første kirken kom i [[Piperviken småkirke|Pipervika]] 1911. Senere fulgte Prestenes kirke (nå [[Majorstuen kirke]]) 1926, som ble reist for midler som var samlet inn blant norske prester. I forbindelse med den økende boligbyggingen ble det senere opprettet menigheter i [[Iladalen kirke|Iladalen]] (1935), [[Lilleborg kirke|Lilleborg]] (1938), [[Nordberg kirke|Nordberg]] (1946), [[Hasle kirke|Hasle]] (1951), [[Lambertseter kirke|Lambertseter]] (1955), [[Veitvet (strøk)|Veitvet]] (1958) og [[Bøler kirke|Bøler]] (1960). Menighetene fikk etter hvert egne kirkebygg, i starten ofte provisoriske lokaler eller flyttbare kirker. | ||
| − | Ved den store boligutbyggingen i 1960- og 1970-årene ble oppgaven for stor for Småkirkeforeningen alene, og 1973 ble dagens stiftelse opprettet. Småkirkeforeningen er nå en stiftelse under Kirkens Bymisjon, hvilket vil si at det i realiteten er den som direkte står for Kirken Bygger i dag. | + | Ved den store boligutbyggingen i 1960- og 1970-årene ble oppgaven for stor for Småkirkeforeningen alene, og 1973 ble dagens stiftelse opprettet. Småkirkeforeningen er nå en stiftelse under [[Kirkens Bymisjon]], hvilket vil si at det i realiteten er den som direkte står for Kirken Bygger i dag. |
| − | |||
[[Kategori:Den norske kirke]] | [[Kategori:Den norske kirke]] | ||
| + | [[Kategori:Religiøse organisasjoner]] | ||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2019 kl. 17:41
Kirken Bygger, stiftelse opprettet 1973 av Småkirkeforeningen, Kirkens Bymisjon og Oslo domprosti. Formålet var å stå for oppføringen av kirker i Oslo-området. Stiftelsen har i alt stått for byggingen av åtte drabantbykirker i perioden 1975–95 (se tabell). Den første kirken som ble oppført, var Romsås, vigslet 9. nov. 1975. 1977 inngikk Kirken Bygger en avtale med Oslo kommune om oppføring av fire sognekirker i Oslo-området, oppført 1978–81. Voksen kirke var den siste som stod ferdig (1995). Etter 1995 har det ikke vært igangsatt nye byggeprosjekter.
Kirker i Oslo reist av Kirken Bygger
| Romsås | 1975 (brent 1986) |
| Rødtvet | 1978 |
| Stovner | 1979 |
| Furuset | 1980 |
| Ellingsrud | 1981 |
| Skøyen | 1989 |
| Holmlia | 1993 |
| Voksen | 1995 |
Historikk
Etter Kirkeloven av 1897 skulle kommunen dekke alle utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker. Men kommunen var fra starten på etterskudd, og «Foreningen for den Indre Mission» dannet en komité som fikk bygget Vaterland Småkirke 1899. Tøyenkirken ble bygd 1907, deretter ble Kristiania (senere Oslo) Småkirkeforening dannet. Foreningen stod senere for det ytre press på kommunen for å danne nye menigheter og skaffe nye kirkebygg der befolkningsutviklingen krevde det. Den første kirken kom i Pipervika 1911. Senere fulgte Prestenes kirke (nå Majorstuen kirke) 1926, som ble reist for midler som var samlet inn blant norske prester. I forbindelse med den økende boligbyggingen ble det senere opprettet menigheter i Iladalen (1935), Lilleborg (1938), Nordberg (1946), Hasle (1951), Lambertseter (1955), Veitvet (1958) og Bøler (1960). Menighetene fikk etter hvert egne kirkebygg, i starten ofte provisoriske lokaler eller flyttbare kirker.
Ved den store boligutbyggingen i 1960- og 1970-årene ble oppgaven for stor for Småkirkeforeningen alene, og 1973 ble dagens stiftelse opprettet. Småkirkeforeningen er nå en stiftelse under Kirkens Bymisjon, hvilket vil si at det i realiteten er den som direkte står for Kirken Bygger i dag.