Forskjell mellom versjoner av «Holmenkollstafetten»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Holmenkollstafetten''', stafettløp som siden 1923 arrangeres i mai hvert år av IK [[Tjalve]] og (1928–90) [[Aftenposten]]. Stafetten ble ikke arrangert i krigsårene 1940–45, ikke i 1937 og 1971 pga. ombygging av Bislett stadion og heller ikke i 2020 og 2021 pga. koronapandemien. Kvinner fikk delta første gang 1975. Stafetten har start og innkomst på [[Bislett stadion]]; de fleste bedriftsklassene starter på [[Knud Knudsens plass]] på [[Sankt Hanshaugen|St. Hanshaugen]]. Stafetten går gjennom Oslos gater til [[Besserud stasjon|Besserud]], ned til [[Holmendammen]] og tilbake til Bislett gjennom [[Frognerparken]]. 2004–05 var det innkomst på [[Rådhusplassen]] da Bislett var revet. Holmenkollstafetten kalles populært «Vårens vakreste eventyr» og er etter hvert blitt en kjempemønstring av idrettsfolk på alle nivåer. | '''Holmenkollstafetten''', stafettløp som siden 1923 arrangeres i mai hvert år av IK [[Tjalve]] og (1928–90) [[Aftenposten]]. Stafetten ble ikke arrangert i krigsårene 1940–45, ikke i 1937 og 1971 pga. ombygging av Bislett stadion og heller ikke i 2020 og 2021 pga. koronapandemien. Kvinner fikk delta første gang 1975. Stafetten har start og innkomst på [[Bislett stadion]]; de fleste bedriftsklassene starter på [[Knud Knudsens plass]] på [[Sankt Hanshaugen|St. Hanshaugen]]. Stafetten går gjennom Oslos gater til [[Besserud stasjon|Besserud]], ned til [[Holmendammen]] og tilbake til Bislett gjennom [[Frognerparken]]. 2004–05 var det innkomst på [[Rådhusplassen]] da Bislett var revet. Holmenkollstafetten kalles populært «Vårens vakreste eventyr» og er etter hvert blitt en kjempemønstring av idrettsfolk på alle nivåer. | ||
| − | Det konkurreres i flere klasser, både klasser for aktive og bedriftsklasser begge kjønn, i alt 25 klasser (inkludert en klasse for dem som vil løpe hele stafetten alene). I jubileumsåret 2023 ble det satt ny deltagerrekord med 4088 lag og i alt 60 000 løpere, og Holmenkollstafetten er med det Norges største idrettsarrangement i antall deltagere. | + | Det konkurreres i flere klasser, både klasser for aktive og bedriftsklasser begge kjønn, i alt 25 klasser (inkludert en klasse for dem som vil løpe hele stafetten alene). I jubileumsåret 2023 ble det satt ny deltagerrekord med 4088 lag og i alt 60 000 løpere, og Holmenkollstafetten er med det Norges største idrettsarrangement i antall deltagere. I 2024 var det påmeldt 4600 lag med i alt 67 000 løpere. |
| + | ==== Løypetrasé ==== | ||
Løypa er lagt om flere ganger. Den har siden 2007 vært ca. 18 km lang fordelt på 15 etapper: | Løypa er lagt om flere ganger. Den har siden 2007 vært ca. 18 km lang fordelt på 15 etapper: | ||
Revisjonen fra 24. apr. 2024 kl. 19:36
Holmenkollstafetten, stafettløp som siden 1923 arrangeres i mai hvert år av IK Tjalve og (1928–90) Aftenposten. Stafetten ble ikke arrangert i krigsårene 1940–45, ikke i 1937 og 1971 pga. ombygging av Bislett stadion og heller ikke i 2020 og 2021 pga. koronapandemien. Kvinner fikk delta første gang 1975. Stafetten har start og innkomst på Bislett stadion; de fleste bedriftsklassene starter på Knud Knudsens plass på St. Hanshaugen. Stafetten går gjennom Oslos gater til Besserud, ned til Holmendammen og tilbake til Bislett gjennom Frognerparken. 2004–05 var det innkomst på Rådhusplassen da Bislett var revet. Holmenkollstafetten kalles populært «Vårens vakreste eventyr» og er etter hvert blitt en kjempemønstring av idrettsfolk på alle nivåer.
Det konkurreres i flere klasser, både klasser for aktive og bedriftsklasser begge kjønn, i alt 25 klasser (inkludert en klasse for dem som vil løpe hele stafetten alene). I jubileumsåret 2023 ble det satt ny deltagerrekord med 4088 lag og i alt 60 000 løpere, og Holmenkollstafetten er med det Norges største idrettsarrangement i antall deltagere. I 2024 var det påmeldt 4600 lag med i alt 67 000 løpere.
Løypetrasé
Løypa er lagt om flere ganger. Den har siden 2007 vært ca. 18 km lang fordelt på 15 etapper:
1. Bislett (baneløp) 1200 m
1a. De som starter på St. Hanshaugen, løper 1100 m og veksler i Louises gate.
2. Fra Bislett opp Norabakken til Wolffs gate, 1100 m.
2a. De som starter på St. Hanshaugen, løper fra Louises gate ned til rundkjøringen og derfra opp Pilestredet/Norabakken til Wolffs gate. 1070 m.
3. Fra Wolffs gate til Vestre Aker kirke, 620 m.
4. Fra Vestre Aker kirke (Wilhelm Færdens vei) til Forskningsparken, 1700 m.
5. Fra Forskningsparken til Vinderen (Holmenveien), 1035 m.
6. Fra Vinderen til Slemdal (Stasjonsveien), 1300 m.
7 . Fra Slemdal til Besserud (løypas høyeste punkt), 1790 m.
8. Fra Besserud til Gressbanen, 1800 m.
9. Fra Gressbanen til Holmen bro, 650 m.
10. Fra Holmen bro til Frognerparken, den lengste etappen med 2480 m.
11. Frognerparken–Nordraaks gate, 1220 m.
12. Nordraaks gate–Arno Bergs plass, den korteste etappen med 390 m.
13. Fra Arno Bergs plass til Josefines gate; 1330 m.
14. «Sjarmøretappen» langs Josefines gate til Bislettgata, 875 m.
15. Bislett stadion, 600 m.
Trafikkavviklingen og omleggingen av Sognsvannsbanen førte til endringer. Frem til 2000 var etappene 4–13 slik:
4. Blindernveien til Vindern, «Berg-og-dalbane-etappen», 1700 m.
5–12. tilsvarer nåværende etapper 6–11
13. Skovveien–Camilla Colletts vei til Uranienborgveien, 680 m.
Resten av løypa som nå.
En større løypeomlegging fant også sted i 1988 i området mellom Skøyen-området og Frognerparken. Før 1988 var etappene 9–12 slik:
9. Fra Holmen bro over Smestad til Skøyen, den lengste etappen med 2800 m.
10. Drammensveien fra Skøyen til Hafrsfjordgata, 1250 m.
11. Drammensveien videre til Skarpsno, den korteste etappen med 370 m.
12 . Fra Skarpsno opp Niels Juels gate til Colbjørnsens gate, 1210 m. KAT
Vinnere av Holmenkollstafetten
MENN
| 1923–24 | Tjalve |
| 1925–26 | BUL |
| 1927–28 | Tjalve |
| 1929 | Lillehammer |
| 1930 | BUL |
| 1931 | Tjalve |
| 1932 | Örgryte, Sverige |
| 1933 | Ready |
| 1934 | Viking |
| 1935 | Ready |
| 1936 | Oslo Turn |
| 1937 | Ikke arrangert |
| 1938 | Oslo Turn |
| 1939 | Ready |
| 1940–45 | Ikke arrangert |
| 1946–52 | Örgryte, Sverige |
| 1953 | Tjalve |
| 1954 | Södertälje, Sverige |
| 1955–56 | BUL |
| 1957–58 | Tjalve |
| 1959–65 | BUL |
| 1966–69 | Tjalve |
| 1970 | Gular |
| 1971 | Ikke arrangert |
| 1972 | Gular |
| 1973 | Tjalve |
| 1974 | Gular |
| 1975 | Tjalve |
| 1976–77 | Gular |
| 1978–81 | BUL |
| 1982 | Minerva |
| 1983 | Tjalve |
| 1984–86 | BUL |
| 1987–89 | Gular |
| 1990–93 | BUL |
| 1994 | Bayer Leverkusen, Tyskland |
| 1995 | BUL |
| 1996–99 | Malmö AI, Sverige |
| 2000–01 | Sparta, Danmark |
| 2002 | Malmö AI, Sverige |
| 2003 | Sparta, Danmark |
| 2004 | Malmö AI, Sverige |
| 2005–06 | Gular |
| 2007 | Hammarby, Sverige |
| 2008 | Malmö AI, Sverige |
| 2009 | Gular |
| 2010–12 | Tjalve |
| 2013 | Gular |
| 2014–16 | Tjalve |
| 2017–19 | Gular |
| 2020–21 | Ikke arrangert |
| 2022 | Gular |
| 2023 | Ullensaker/Kisa |
KVINNER
| 1975–79 | Tyrving |
| 1980–81 | BUL |
| 1982–83 | Raufoss |
| 1984 | Eidsvåg |
| 1985 | BUL |
| 1986 | Skjalg |
| 1987 | Vidar |
| 1988 | Fana |
| 1989–90 | Skjalg |
| 1991–92 | Vidar |
| 1993–95 | BUL |
| 1996 | Vidar |
| 1997–98 | Fana |
| 1999 | Hässelby, Sverige |
| 2000 | Vidar |
| 2001 | Rånäs, Sverige |
| 2002 | Vidar |
| 2003 | Tjalve |
| 2004 | Vidar |
| 2005 | Tjalve |
| 2006 | Vidar |
| 2007 | Tjalve |
| 2008–15 | Vidar |
| 2016–17 | Tjalve |
| 2018 | BUL |
| 2019 | Tjalve |
| 2020–21 | Ikke arrangert |
| 2022 | Vidar |
| 2023 | Tjalve |