Turveier

Nydalen med turvei B10. Foto: Helge Høifødt

Turveier, forbindelseslinjer mellom byens boligområder, parker og friområder, Marka og sjøen. Turveiene er i hovedsak et system av trafikksikre gangveier hvor vegetasjon og naturopplevelser spiller en fremtredende rolle. Deler av turveinettet er godt egnet for sykling og skigåing. Samlet lengde på turveinettet er 279 km, men ikke alle er ferdig opparbeidet, i 2009 gjensto ca. en fjerdedel. Det er 53 ulike strekninger med turveier.

Noen av de mest kjente turveiene går langs Lysakerelva, langs Akerselva (Vaterland–Maridalsvannet), fra Grindajordet på Korsvoll via Brekke og Låkeberget til Hammeren, langs Alna (Svartdalen) til Lillomarka, langs vestsiden av Bygdøy, Frognerparken–Mærradalen–Bogstad, Smestad–Midtstuen, Tøyen–Grefsenåsen, rundt Østensjøvannet, fra Tveita og Skøyenåsen til Østmarka og Lambertseter–Rustadsaga.

Historikk

Reguleringssjef Harald Hals skrev om parkårer som skulle knytte parkene, boligstrøkene, marka og sentrum sammen, i sin bok med en generalplan for Oslo fra 1929. Inspirasjonen kom fra USA, blant annet Boston med sine turveier langs byelvene, men også de grønne, brede gatene med ridestier og gangfelter som ledet fra byen til sjøkanten og turområder, parkways. De siste ble mønster blant annet for Colletts gate øst for Geitmyrsveien og Store ringgate, dagens Ring 2, som går mellom Hals' to poler i parksystemet, Frognerparken og Tøyenparken. Oslos turveier uten kjørende trafikk har ingen åpenbare internasjonale forbilder. I 1930-årene arbeidet Oslo og Omland Friluftsråd for å realisere et turveinett, og lederen Nils Houge har fått turveien B1 (Nils Houges Turvei) fra Sognsvannsbekken til Huk oppkalt etter seg.

Det nåværende turveinettet bygger på en turveiplan fra 1949, der turveiene heller enn å legges med jevne mellomrom på kartet skulle følge elver, høyderygger, skogpartier og andre naturlige landskapsdrag. Turveien langs Københavngata, ferdig 1947, var den første anlagt etter planens turveibegrep, og det planlagte nettet var i størrelsesorden 150 km.

Akerselva Miljøpark fra 1986 til 1990 fikk stor betydning for å sikre en sammenhengende turvei langs Akerselva. I Grøntplan for Oslo 1993 beskrives turveiene som viktigere enn før, ettersom fortetting ble et mål. I Fjordbruksplanen året etter ble et sammenhengende turveinett langs strandområdene etablert som mål.

I Turveistrategi fra 2016 settes som mål at turveisystemet på 279 km skal være komplett innen 2030.

I forbindelse med Groruddalssatsingen er det i senere år anlagt og oppgradert flere turveier her, bl.a. Alnastien. Det ble også åpnet turvei mellom Hølaløkka og Veitvet idrettsanlegg.