Holmenkollstafetten

Holmenkollstafetten, stafettløp som siden 1923 arrangeres i mai hvert år av IK Tjalve og (1928–90) Aftenposten. Stafetten ble ikke arrangert 1940–45 og 1971. Kvinner fikk delta første gang 1975. Stafetten har start og innkomst på Bislett stadion; de fleste bedriftsklassene starter på Knud Knudsens plass på St. Hanshaugen. Stafetten går gjennom Oslos gater til Besserud, ned til Holmendammen og tilbake til Bislett gjennom Frognerparken. 2004–05 var det innkomst på Rådhusplassen da Bislett var revet. Holmenkollstafetten kalles populært «Vårens vakreste eventyr» og er etter hvert blitt en kjempemønstring av idrettsfolk på alle nivåer.

Det konkurreres i flere klasser, både klasser for aktive og bedriftsklasser begge kjønn, i alt 25 klasser (inkludert en klasse for dem som vil løpe hele stafetten alene). Deltagerrekorden er fra 1993 med ca. 34 300 løpere på 2289 lag.

Løypa er lagt om flere ganger. Den har siden 2007 vært ca. 18 km lang fordelt på 15 etapper:

1. Bislett (baneløp) 1200 m

1a. De som starter på St. Hanshaugen, løper 1100 m og veksler i Louises gate.

2. Fra Bislett opp Norabakken til Wolffs gate, 1100 m.

2a. De som starter på St. Hanshaugen, løper fra Louises gate ned til rundkjøringen og derfra opp Pilestredet/Norabakken til Wolffs gate. 1070 m.

3. Fra Wolffs gate til Vestre Aker kirke, 620 m.

4. Fra Vestre Aker kirke (Wilhelm Færdens vei) til Forskningsparken, 1700 m.

5. Fra Forskningsparken til Vinderen (Holmenveien), 1035 m.

6. Fra Vinderen til Slemdal (Stasjonsveien), 1300 m.

7 . Fra Slemdal til Besserud (løypas høyeste punkt), 1790 m.

8. Fra Besserud til Gressbanen, 1800 m.

9. Fra Gressbanen til Holmen bro, 650 m.

10. Fra Holmen bro til Frognerparken, den lengste etappen med 2480 m.

11. Frognerparken–Nordraaks gate, 1220 m.

12. Nordraaks gate–Arno Bergs plass, den korteste etappen med 390 m.

13. Fra Arno Bergs plass til Josefines gate; 1330 m.

14. «Sjarmøretappen» langs Josefines gate til Bislettgata, 875 m.

15. Bislett stadion, 600 m.

Trafikkavviklingen og omleggingen av Sognsvannsbanen førte til endringer. Frem til 2000 var etappene 4–13 slik:

4. Blindernveien til Vindern, «Berg-og-dalbane-etappen», 1700 m.

5–12. tilsvarer nåværende etapper 6–11

13. Skovveien–Camilla Colletts vei til Uranienborgveien, 680 m.

Resten av løypa som nå.

En større løypeomlegging fant også sted i 1988 i området mellom Skøyen-området og Frognerparken. Før 1988 var etappene 9–12 slik:

9. Fra Holmen bro over Smestad til Skøyen, den lengste etappen med 2800 m.

10. Drammensveien fra Skøyen til Hafrsfjordgata, 1250 m.

11. Drammensveien videre til Skarpsno, den korteste etappen med 370 m.

12 . Fra Skarpsno opp Niels Juels gate til Colbjørnsens gate, 1210 m. KAT

Vinnere av Holmenkollstafetten

MENN

1923–24	Tjalve
1925–26	BUL
1927–28	Tjalve
1929	Lillehammer
1930	BUL
1931	Tjalve
1932	Örgryte, Sverige
1933	Ready
1934	Viking
1935	Ready
1936	Oslo Turn
1937	Ikke arrangert
1938	Oslo Turn
1939	Ready
1940–45	Ikke arrangert
1946–52	Örgryte, Sverige
1953	Tjalve
1954	Södertälje, Sverige
1955–56	BUL
1957–58	Tjalve
1959–65	BUL
1966–69	Tjalve
1970	Gular
1971	Ikke arrangert
1972	Gular
1973	Tjalve
1974	Gular
1975	Tjalve
1976–77	Gular
1978–81	BUL
1982	Minerva
1983	Tjalve
1984–86	BUL
1987–89	Gular
1990–93	BUL
1994	Bayer Leverkusen, Tyskland
1995	BUL
1996–99	Malmö AI, Sverige
2000–01	Sparta, Danmark
2002	Malmö AI, Sverige
2003	Sparta, Danmark
2004	Malmö AI, Sverige
2005–06	Gular
2007	Hammarby, Sverige
2008	Malmö AI, Sverige
2009	Gular
2010–12	Tjalve
2013	Gular
2014–16	Tjalve
2017	Gular

KVINNER

1975–79	Tyrving
1980–81	BUL
1982–83	Raufoss
1984	Eidsvåg
1985	BUL
1986	Skjalg
1987	Vidar
1988	Fana
1989–90	Skjalg
1991–92	Vidar
1993–95	BUL
1996	Vidar
1997–98	Fana
1999	Hässelby, Sverige
2000	Vidar
2001	Rånäs, Sverige
2002	Vidar
2003	Tjalve
2004	Vidar
2005	Tjalve
2006	Vidar
2007	Tjalve
2008–15	Vidar
2016–17	Tjalve

Referanser til denne artikkelen

Tjalve