Forskjell mellom versjoner av «Vaterland»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 6: | Linje 6: | ||
Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde [[Murbyen|leiegårder]] og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg. | Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde [[Murbyen|leiegårder]] og dystre bygg til industriformål. [[Vaterland skole]] åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg. | ||
| − | Byens første [[Vaterland småkirke|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. Blant nedlagte og forsvunne | + | Byens første [[Vaterland småkirke|småkirke]] ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt. |
| + | |||
| + | Blant gatene i det gamle Vaterland er det bar [[Nygata]], [[Stenersgata]] og [[Lybekkergata]] som er bevart. Blant de nedlagte og forsvunne gatene i er [[Jernbanegata]], [[Tomtegata]], [[Karl XIIs gate]], [[Tomtestredet]], [[Sukkerhusgata]] og [[Rødfyllgata]]. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er Lybekkergata og [[Biskop Gunnerus’ gate|Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata]]. | ||
Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Radisson Blu Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. [[Vaterlandsparken]] ble anlagt 1993–94. | Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: [[Postgirobygget]] (1975), [[Oslo Sentralstasjon]] (første byggetrinn 1980), varehuset [[Oslo City]] (1988), [[Galleri Oslo]] (1989), [[Oslo Spektrum]] (1990) og [[Radisson Blu Plaza Hotel]] (1990). Byporten senter åpnet 1999. [[Vaterlandsparken]] ble anlagt 1993–94. | ||
Nåværende revisjon fra 22. mar. 2021 kl. 17:10
Vaterland, området mellom Jernbanetorget, Storgata, Brugata til Akerselva ved Vaterlands bru, tidligere boligstrøk og opprinnelig en forstad til Christiania. Navnet ble også brukt om området øst for elva ved Grønland.
Navnet kommer av nederlansk Waterland, som kan bety vasstrukkent lende eller landet utenfor vollgravene, og kom i bruk under trelasthandelen med nederlenderne på 1600-tallet. Det som fantes av jordvei her i middelalderen hørte under gårdene Åros og «Tjostolvsrud», og lå omkring 1400 til Nonneseter kloster. Bebyggelsen langs Akerselva kom før anlegget av Christiania, men det meste av Vaterland oppstod ved gradvis oppfylling av Bjørvika 1670–1760. Den gamle bebyggelsen var blitt svidd av på stattholder Niels Trolles befaling 1658, men nye og elendige hytter ble bygd opp. I utkanten av strøket kom det en riktig nok enkel, men velstelt bebyggelse, fortrinnsvis bebodd av håndverkere og høkere. Hovedinnfartsveien til byen fra øst gikk over Vaterlands bru, oppført 1654. Vaterlands kirkegård (for fattige) ble opprettet forholdsvis kort tid etter anleggelsen av byen.
Vaterland ble innlemmet i byen 1839. I løpet av 1800-tallet fikk «det bedre» Vaterland preg av forfall. Hagene forsvant og flere av småhusene fikk nødtørftige påbygg, mot slutten av århundret ble det også reist en del trangbodde leiegårder og dystre bygg til industriformål. Vaterland skole åpnet 1873. Her virket Tilla Valstad som lærer 1898–1920, og i sin bok «Et år i Vaterland» (1925) gav hun livfulle miljøskildringer av den ennå pittoreske bydelen med krokete gater og «ganger» og innbyggernes lokale særpreg.
Byens første småkirke ble åpnet i Vaterland 1899. Den ble revet 1959 da saneringen av strøket begynte, en sanering som i løpet av vel et tiår utslettet omtrent all bebyggelse. Akerselva ble lukket og en trafikkmaskin anlagt.
Blant gatene i det gamle Vaterland er det bar Nygata, Stenersgata og Lybekkergata som er bevart. Blant de nedlagte og forsvunne gatene i er Jernbanegata, Tomtegata, Karl XIIs gate, Tomtestredet, Sukkerhusgata og Rødfyllgata. Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er Lybekkergata og Biskop Gunnerus' gate videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og Schweigaards gate inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye Sonja Henies plass, midt i den tidligere Vognmannsgata.
Hele den gamle forstaden består nå av et fåtall bygninger: Postgirobygget (1975), Oslo Sentralstasjon (første byggetrinn 1980), varehuset Oslo City (1988), Galleri Oslo (1989), Oslo Spektrum (1990) og Radisson Blu Plaza Hotel (1990). Byporten senter åpnet 1999. Vaterlandsparken ble anlagt 1993–94.