Forskjell mellom versjoner av «Bydeler»
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bydeler''', administrativ organisering av byen. Den første organisering i bydeler ble foretatt 1973, da kommunen ble inndelt i 40 bydelsområder. I realiteten ble det bare opprettet 34 bydeler, da seks områder først skulle skilles ut som bydeler med egne bydelsutvalg etter hvert som disse bydelene ble utbygget. | '''Bydeler''', administrativ organisering av byen. Den første organisering i bydeler ble foretatt 1973, da kommunen ble inndelt i 40 bydelsområder. I realiteten ble det bare opprettet 34 bydeler, da seks områder først skulle skilles ut som bydeler med egne bydelsutvalg etter hvert som disse bydelene ble utbygget. | ||
− | Den store bydelsreformen i 1988 førte til opprettelse av 25 bydeler (samt Marka); disse fikk ansvar for store deler av sosial- og primærhelsetjenesten samt barnehagedriften. Man endret også grensene i indre by slik at selve sentrum ikke lenger inngikk i bydelene. Desentraliseringen ble gjennomført fra 1. juli 1988. I 2003 ble antallet bydeler redusert fra 25 til 15 med virkning fra 1. jan. 2004. | + | Den store bydelsreformen i 1988 førte til opprettelse av 25 bydeler (samt Marka); disse fikk ansvar for store deler av sosial- og primærhelsetjenesten, [[skolehelsetjenesten]] samt barnehagedriften. Man endret også grensene i indre by slik at selve sentrum ikke lenger inngikk i bydelene. Desentraliseringen ble gjennomført fra 1. juli 1988. I 2003 ble antallet bydeler redusert fra 25 til 15 med virkning fra 1. jan. 2004. |
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!'''Bydeler''' | !'''Bydeler''' |
Revisjonen fra 2. apr. 2021 kl. 14:04
Bydeler, administrativ organisering av byen. Den første organisering i bydeler ble foretatt 1973, da kommunen ble inndelt i 40 bydelsområder. I realiteten ble det bare opprettet 34 bydeler, da seks områder først skulle skilles ut som bydeler med egne bydelsutvalg etter hvert som disse bydelene ble utbygget.
Den store bydelsreformen i 1988 førte til opprettelse av 25 bydeler (samt Marka); disse fikk ansvar for store deler av sosial- og primærhelsetjenesten, skolehelsetjenesten samt barnehagedriften. Man endret også grensene i indre by slik at selve sentrum ikke lenger inngikk i bydelene. Desentraliseringen ble gjennomført fra 1. juli 1988. I 2003 ble antallet bydeler redusert fra 25 til 15 med virkning fra 1. jan. 2004.
Bydeler
|
---|
Areal og folketall i bydelene | |||
---|---|---|---|
Bydelsnr, | Bydel | Areal km2 | Innbyggere (2021) |
12 | Alna | 13,7 | 49 592 |
9 | Bjerke | 7,7 | 34 064 |
5 | Frogner | 8,3 | 59 057 |
1 | Gamle Oslo | 7,5 | 59 946 |
10 | Grorud | 7,0 | 27 387 |
2 | Grünerløkka | 4,8 | 63 445 |
- | Marka | 301,1 | 1 615 |
8 | Nordre Aker | 13,6 | 53 500 |
14 | Nordstrand | 16,9 | 52 681 |
3 | Sagene | 3,1 | 45 629 |
- | Sentrum | 1,8 | 905 |
4 | St. Hanshaugen | 3,6 | 40 194 |
11 | Stovner | 8,2 | 33 240 |
15 | Søndre Nordstrand | 18,4 | 39 140 |
6 | Ullern | 9,4 | 34 830 |
7 | Vestre Aker | 16,6 | 51 258 |
13 | Østensjø | 12,2 | 50 894 |