Universitetet i Oslo

Universitetsbygningene ved Karl Johan. Illustrasjon i boken Nordiska taflor, utgitt av Albert Bonnier i 1873. - Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Universitetet i Oslo, Universitas Osloensis, forkortet UiO, ble opprettet 2. september 1811 av kong Frederik 6 under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Det åpnet i 1813 med fem professorer og 17 studenter. Navnet ble i 1939 endret til Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo er organisert i åtte fakulteter: teologisk, juridisk, medisinsk, humanistisk (tidligere historisk-filosofisk), matematisk-naturvitenskapelig, odontologisk, samfunnsvitenskapelig og utdanningsvitenskapelig fakultet. Universitetet ledes av Universitetsstyret (tidl. Det akademiske kollegium). Blant styrets 11 medlemmer er to studentrepresentanter og fire eksterne representanter. Rektor er styreleder. Universitetsdirektøren er den daglige leder av administrasjonen.

Universitetet har (2019) ca. 5900 ansatte og ca. 27 700 studenter. Rektor fra 2017 er Svein Stølen, universitetsdirektør fra 2007 er Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

Bygningene i sentrum

Universitetet måtte til å begynne med leie lokaler, blant annet i Kongens gate 11 og Karl Johans gate 14, til det i 1820 kjøpte Mariboegården på hjørnet av Prinsens gate og Kongens gate (hvor Telegrafbygningen senere ble bygd). I 1833 kunne det astronomiske observatorium flytte inn i sin nye bygning, oppført etter tegninger av arkitekt Christian H. Grosch på en løkke ved Drammensveien.

Grunnsteinsnedleggelsen for anlegget i sentrum (Karl Johans gate 47) foregikk på 30-årsdagen 2. september 1841. Det er bygd av Grosch etter tegninger sendt den berømte arkitekten Karl Friedrich Schinkel i Berlin til godkjennelse, og ble tatt i bruk i årene 1851–54. Det består av tre bygninger, Domus Media, Domus Academica og Domus Bibliotheca, på hver sin side av Universitetsplassen. Domus Media er midtbygningen utformet med tempelfront av joniske søyler. Gavlen ble 1894 forsynt med et bronserelieff av Mathias Skeibrok. Aulaen ble oppført som tilbygg 1911 (ark. H. Bødtker og H. Sinding-Larsen). Monumentalmaleriene på veggene ble utført av Edvard Munch i 1916 etter utlyst konkurranse. Aulaen er en av byens mest benyttede konsertsaler og var tidligere blant annet hjem for Oslo-Filharmonien.

Kartskisse av Universitetsområdet på Blindern (2010). - Kart Ove Olsen, Bokproduksjon SA, Oslo Byleksikon

Domus Academica, «Urbygningen», inneholder blant annet universitetets gamle festsal, et rikt utformet halvrundt auditorium dekorert av maleren Peter C. F. Wergmann. Det uoffisielle navnet «Urbygningen» skyldes uret i vinduet mot Karl Johans gate. Her pleide Henrik Ibsen under sine daglige vandringer til Grand Café å stanse og sjekke at hans eget ur viste det samme som universitetsuret. Bygningen ble grundig restaurert med nyåpning 2004; restaureringen ble 2007 tildelt Oslo bys arkitekturpris.

Domus Bibliotheca inneholdt Universitetsbiblioteket til 1913, da det flyttet til nytt bygg ved Solli plass. I 1994 ble bygningen rehabilitert og det ble innredet nye lokaler for Juridisk bibliotek (ark. Ola Natvig).

Universitetsanlegget i Sentrum består ellers av to bygninger i Universitetshagen mot Kristian IV’s gate: Professorboligen på hjørnet av Frederiks gate, og Gymnastikksalen på hjørnet av Universitetsgata, oppført 1852–56 (ark. Chr. Grosch).

Anlegget ble i 1875 utvidet med et kjemisk-metallurgisk laboratorium i Frederiks gate 3 og i 1904 med Historisk Museum i Frederiks gate 2 (som fra 1999 inngår i Kulturhistorisk museum). Senere ble tre naturvitenskapelige museer bygget på Tøyen (fra 1999 i Naturhistorisk museum). Et nybygg for juridisk fakultet, Domus Juridica, ble åpnet i 2020 i Kristian Augusts gate på andre siden av Tullinløkka.

Bygningene på Blindern

Regulering av Blindern-arealene for universitetets videre utbygging med institutter for realfagene ble vedtatt 1923 etter en plan av professor Sverre Pedersen, men ble senere endret. Blindern Studenterhjem (selvstendig stiftelse) ble ferdig 1925, Farmasøytisk institutt 1932, Astrofysisk institutt, bygd for midler fra Rockefeller Foundation, 1934 og Fysisk-kjemisk institutt 1935, som i påvente av nye bygg også måtte gi plass for andre realfag som matematikk, mekanikk, geografi, botanikk, zoologi og geologi. Arkitekter for de nevnte tre universitetsbygg var Finn Bryn og Johan Ellefsen. Denne første delen av Universitetsanlegget på Blindern ble tildelt Houens diplom 1937. Bryn var også arkitekt for to nye bygg oppført etter 1945, Zoofysiologi, Ernæringsforskning og Biokjemi (ZEB-bygget), ferdig 1954, delvis reist for et gavebeløp fra Marabou, og Institutt for geologi, ferdig 1958, for midler fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. En biologisk stasjon er fra 1894 i Drøbak, og et solobservatorium på Harestua var i drift 1954–87.

I 1951 vedtok Stortinget at utbyggingen av universitetet skulle skje etter Blindern-planen. Den virkelige utbygging kom først i gang omkring 1960. Nytt velferdsbygg ble ferdig 1961 og idrettsbygning 1962 (ark. Frode Rinnan og Olav Tveten), bygg for historisk-filosofisk og teologisk fakultet 1962–63 (Leif Moen), administrasjonsbygg 1964 (Rinnan og Tveten), matematiske fag 1966 (Leif Moen), preklinisk odontologi 1966 (O. B. Aasnes), samfunnsvitenskapelige fag 1967 (Leif Moen), ny kjemibygning 1969 (Rolf Ramm Østgaard) og biologibygning (Kristine Bonnevies hus) 1971 (Rinnan og Tveten). Dessuten ble det 1969 reist en ny bygning for klinisk odontologi i Geitmyrsveien (Jarle Berg), og 1978 et bygg for preklinisk medisin på Gaustad (Hultberg, Resen Throne-Holst og Boguslawski A/S).

Uteanlegget på ca. 125 dekar ble designet av landskapsarkitekt Sverre K. Steine, med mer enn 40 dekar brosteinsbelagte plasser og fem meter brede gangveier, vannanlegg og skulpturer. Mer enn 600 trær, mye lind, platanlønn og svenskeasal, er plantet i doble alleer og lunder. Ved Fysikkbygget dominerer eik. Mot slutten av 1970-årene ble anlegget gjort lettere tilgjengelig for funksjonshemmede, ellers er anlegget stort sett som det var opprinnelig.

Det var liten utbygging på Blindern mellom 1971 og 1994. I 1994 ble Helga Engs hus oppført mellom Blindernveien og Fysikkbygningen, vis á vis Farmasibygningen, for Det utdanningsvitenskapelige fakultet (ark. Telje–Torp–Aasen). Bygningen inngikk i den opprinnelige utbyggingsplanen fra 1930-årene. I 1996 ble en ny idrettsbygning (Domus Atletica) oppført på Vestgrensa (Trimveien 4), og 1999 ble det nye Universitetsbiblioteket (Georg Sverdrups hus) innviet på Blindern (ark. Telje–Torp–Aasen).

Kristine Bonnevies hus og Kjemibygget er markert med to av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om henholdsvis biologen og Norges første kvinnelige professor Kristine Bonnevie og kjemikeren og nobelprisvinneren Odd Hassel.

Tilknyttede institusjoner

En rekke institusjoner og forskningssentre arbeider i nær tilknytning til universitetet. I 1947 ble Den internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo opprettet. Forskningsparken AS i Gaustadbekkdalen ble etablert av universitetet, andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, Oslo kommune og noen større industribedrifter. Formålet er å utvikle samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet.

For å stimulere forskning på tvers av fakulteter og institutter er det opprettet flere tverrfaglige sentre, blant mange kan nevnes Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Senter for utvikling og miljø, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Senter for Europaforskning, Norsk senter for menneskerettigheter og Senter for Ibsen-studier.

Historikk

Fra slutten av 1700-tallet var kravet om et eget norsk universitet stadig fremme. Da Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet 1809, ble dette en av selskapets viktigste oppgaver. Det ble arrangert landsinnsamling til formålet og utskrevet prisoppgaver om spørsmålet. I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte Frederik 6 først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor allerede Kongsberg bergseminar lå. Men i 1812 ble det bestemt at universitetet skulle ligge i Christiania. Samtidig gav kongen eiendommen Tøyen med gården Kjølberg til universitetet.

Universitetet ble åpnet 1813 med fem professorer og 17 studenter. I 1824 fikk det sin første lov etter å ha blitt styrt ved kongelige forordninger fra starten. Denne loven gjaldt i store trekk frem til den ble avløst av lov av 1905. Kvinner fikk adgang til universitetet i 1884.

Fra starten bestod universitetet av fire fakulteter: teologisk, juridisk, medisinsk og filosofisk fakultet. I 1860 ble sistnevnte delt i det historisk-filosofiske og matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I 1959 ble Norges tannlegehøgskole (opprettet 1927) innlemmet i universitetet som det odontologiske fakultet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble opprettet 1963, det utdanningsvitenskapelige 1996.

Krigsårene

Under den annen verdenskrig ønsket NS-myndighetene å ha kontroll med universitetets virksomhet, og geologen og NS-mannen Adolf Hoel ble i 1940 utnevnt til professor, antallet studenter var da i underkant av 4000. Da okkupasjonsmyndighetene avsatte universitetets rektor (D. A. Seip), ble Hoel innsatt som «prorektor», fra 1943 «rektor».

Den 28. november 1943 brøt det ut en mystisk brann i Aulaen, der alle Munch-maleriene tidligere var brakt i sikkerhet (se Aulabrannen). Etter tre kvarter hadde brannvesenet fått herredømme over ilden. Det viste seg at brannen var påsatt. Skadene var ikke større enn at de relativt raskt ble utbedret. To dager etter, 1. desember, ble universitetsbygningene i Sentrum og på Blindern omringet av politi, soldater og Gestapo, og professorene og ca. 1200 studenter ble arrestert, over 700 av dem sendt til fangeleire i Tyskland, 17 av dem mistet livet. Årsaken til aksjonen var at «rektor» Hoel ville legge førerprinsippet til grunn ved opptak til studier, noe som ville innebære at NS-studenter og frontkjempere ville bli foretrukket fremfor bedre kvalifiserte søkere. Dette ble det protestert kraftig mot fra samtlige fakulteter. I oktober ble 7–8 professorer og ca. 70 studenter som hadde markert seg mot reformen, arrestert av Gestapo.

Etter aksjonen ble Universitetet stengt for resten av krigen. «Rektor» Hoel arbeidet imidlertid for å berge utstyr og eiendommer, noe han ble berømmet for i den senere landssvikdommen mot ham. Universitetsbygningene ble etter dette brukt til undervisning for skoler som hadde fått skolebygningene sine rekvirert. I alt ca. 3000 skoleelever fikk undervisning i bygningene på Blindern, i Fysikkbygningen elever fra Ris og Berg, i Farmasibygningen elever fra Tåsen, Ullevål og Vindern. Også en del klasser fra Smestad fikk undervisning på Blindern.

Aulaen ble brukt til en rekke arrangementer i NS-regi. Den 4. september 1941 var det for eksempel et stort seiersmøte arrangert av Den norske legion i forbindelse med gjenerobringen av Viborg. Den 23. september dette året var det et festprogram etter avdukningen av Snorre-bautaen på Nisseberget. I Gamle festsal holdt NS sitt 8. riksmøte (førerting) 25. september 1942. Quisling talte blant annet om «våre politiske emigranter» (London-regjeringen) som han mente hadde skylden for 9. april. Den gamle gymnastikksalsbygningen i Universitetshagen ble brukt som kulisselager for Deutsches Theater i Stortingsgata.

Universitetsplassen ble i 1941 for siste gang før 1945 brukt til immatrikulering av de nye studentene. Senere ble plassen brukt til nazistiske propagandamøter, parader og arrangementer, blant annet et protestmøte mot den britiske senkningen av hurtigruteskipet «Richard With» og kystruteskipet «Barøy» i september 1941, noen selsomme tyske høsttakkefester med dansende unge damer i tyske folkedrakter, kransnedleggelse på 100-årsdagen for P. A. Munchs utnevnelse til professor og store hirdmønstringer. I adventstiden stod hvert år det store juletreet her, men lysene måtte slukkes ved mørkets frembrudd på grunn av blendingen. Etter at universitetet var blitt stengt høsten 1943, fikk en del folkeskoler og Fortsettelsesskolen for gutter lokaler i universitetsbygningene i sentrum, og plassen ble da brukt som skolegård.

IB/TOS