Stortingsgata

Stortingsgata sett fra Wessels plass og vestover i 1905. Til venstre Frimurerlosjen. I høyre billedkant Stortinget. - Foto J. H. K. / Public Domain

Stortingsgata, Sentrum, fra Wessels plass langs Eidsvolls plass og Studenterlunden til Henrik Ibsens gate (tidl. Drammensveien)/Ruseløkkveien. Oppkalt 1864 etter Stortingsbygningen; 1852–64 het den Drammensveien. Gaten ble 1843 opparbeidet (med bro over Bisletbekken) frem til Universitetsgata, videre til Drammensveien 1865. Bygningene langs denne delen av gaten er stort sett oppført etter nyreguleringen av Pipervika i 1930-årene; opprinnelig lå det langs hele gaten mest toetasjes murhus.

Stortingsgata er et betydelig forretnings- og forlystelsesstrøk, samt en hovedåre for kollektivtrafikken. Den ligger imidlertid – bokstavelig talt – i skyggen i forhold til Karl Johans gate og har aldri oppnådd dennes status som promenadestrøk.

Bygninger m.m.:

2. «Narvesengården», forretningsgård oppført i postmodernistisk stil for Narvesen 1991 (ark. Lysaker Mølle/Målsnes-Nyhus A/S). Sju etasjer, fasade av Røykengranitt, beslag og tak i kobber. Narvesen hadde i noen år utsalg i første etasje; i gården som lå her tidligere, hadde man butikk i første etasje i en årrekke. Denne gården var oppført 1874 av arkitekt Paul Due som privatbolig for ham selv, senere påbygd og i mange år hovedkontor for Narvesens Kioskkompani.

4. Forretningsgård med fasade i serpentinstein, oppført 1899 for maskingrossist C. S. Christensen (ark. Kristen Rivertz). Dagbladet hadde redaksjon her 1902–12. Her lå også kinoen Kosmorama i årene før den første verdenskrig. Lokalene er senere brukt til restaurantvirksomhet (Culmbacher Hof, Wessels Kro, nå Peppe’s Pizza).

6. Kontorbygning i seks etasjer oppført 2004, arkitekt Kristin Jarmund, hovedkontor for den daværende Fokus Bank. Nå kontorer for risiko- og pensjonsrådgivningsfirmaet Aon. I første etasje ligger Thune Gullsmed & Urmaker.

Her lå til 2003 apoteket Nordstjernen; gården ble oppført ca. 1850, den ble overtatt av apoteker H. H. Hvoslef 1867, som etablerte apoteket her. Gården ble påbygd en en 3. etasje i slutten av 1870-årene. Oslo Trygdekasse (Kristiania Kredssygekasse) hadde kontorer her 1911–37, da den flyttet til egen bygning i Tordenskiolds gate 12. Restauranten Rennebarth, som opprinnelig holdt til i Sjøgaten, hadde i mange år lokaler i 2. etasje.

Også Sheteligs bokhandel lå her i mange år. Den var opprinnelig etablert i «Andvord-gården» i 1892 av Emma Hauff (1855–1935), Skandinavias første kvinnelige bokhandler. Hun flyttet noen år senere bokhandelen sin hit, hvor den hadde lokaler i første etatsje mot Stortingsgata. I 1913 solgte hun bokhandelen til Sverre Shetelig (1880–1963), og den fikk da det navnet den hadde senere. I 1946 ble hans sønn Paul Shetelig (1915–96) medinnehaver.

8. Bygård med Cecil Hotel, kontorer og forretninger, bygd av Olav Thon-gruppen 1989 (ark. Lysaker Mølle v/Geir Odd Målsnes og Arne Nyhus). Her lå tidligere Marselienborg, den staselige hovedbygningen på Grünings løkke, til den ble revet 1868. I den bygningen som ble oppført på tomten, lå fra 1890 Gravesens kafé i første etasje og Hotel du Boulevard i de øvrige, senere Hotel Norge og restauranten Cecil; etter denne ble gården ofte kalt «Cecilgården» eller «Cecilhjørnet». Bygningen ble om- og påbygd for Klaveness’ bankv1921. Her hadde også rederiet A. F. Klaveness & Co. sine rederikontorer før rederiet fikk ny, egen bygning på Lysaker. Under krigen var restaurant Cecil offisersmesse (Gefolgschaftsheim) for Luftwaffe. I 1965 holdt den legendariske musikklubben «Hit Cavern» til her. Sommeren 1965 kom det til gateslagsmål utenfor stedet, som deretter ble stengt. Bygningen ble totalt ødelagt av brann i 1986.

10. Her lå kinoen National 1907–1913 og deretter kinoen Boulevardteatret («Bulla») 1913–1940. Under krigen ble kinolokalet i første etasje brukt som Bulla Sportshall, der det var skytebane og ferdighetsøvelser, samt forskjellig underholdning om kvelden. De tre øvrige etasjene i gården var Norge Hotel. 21. mai 1941 møtte «Hirdregiment 7 Viking» her og fikk beskjed om opprettelsen av en spesialavdeling i Hirden, en slags livvakt for Quisling. 150 av regimentets menn ble senere opptatt som soldater i Norges SS.

Den nåværende bygningen er en forretningsgård oppført 1961 (ark. Bernt Heiberg og O. M. Sandvik). Her lå i 1980-årene utestedet Baronen & Baronessen, stengt 2001 etter at politiet dokumenterte tilfeller av narkotikaomsetning, voldsbruk, trusler og våpenepisoder knyttet til stedet.

12. En forretningsgård fra 1934 (ark. A. Arneberg og A. Sundby). I annen etasje i den tidligere bygningen som lå her, og som brant ned i 1933, ble Kinematograf-Theatret, byens første kino, åpnet i 1904. Under den annen verdenskrig holdt Frontkjemperkontoret, Panserregiment «Norge» og Teknisk Nødhjelp (TN) til her. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Kinematografteateret.

14. Den første gården på denne tomten ble oppført 1863 for fotograf Claus Knudsen, som lot dekorere en vegg i bakgården med et stort landskapsmaleri til bakgrunn for utendørs fotografering. Den nåværende bygningen, oppført 1897 for advokatene Kjær og Roll (ark. Christian Reuter), har tidligere blant annet rommet kinoen Bio-Rama, og tilhører nå klesfirmaet Ferner Jacobsen, som har holdt til her siden starten i 1916. Den ble kalt «Hollændergaarden», antagelig fordi den nederlandske konsul var en av eierne og hadde kontor i gården.

15. Den tidligere adressen til Nationaltheatret, den eneste bygningen på nordsiden av Stortingsgata.

16. Konferansehotellet Hotel Christiania Teater. Her lå ved århundreskiftet 1900 restaurant Cordials hage og friluftsservering om sommeren. Kinoen Cordial ble drevet her 1907–1917. Den nåværende bygningen, et kontorbygg med teatersal, ble oppført 1917–18 (ark. Henry Coll). Teateret ble innviet 29. november 1918 som opera under navnet Opera Comique. Fra 1921 var her Casino teater og 1928–1941 Casino kino. Salen ble deretter ominnredet for Deutsches Theater, den tyske okkupasjonsmaktens teater, som åpnet i juni 1941 og holdt til her til 1945. Det Norske Teatret hadde sin hovedscene her 1945–85. Oslo Kinematografer, som hadde sin administrasjon i bygningen, drev kinoen Filmteatret 1985–2006. Fra 2007 underholdningsscenen Christiania Teater.

18. Forretningsgård oppført 1932 for Christiani og Nilsen (ark. Magnus Poulsson) etter at den tidligere hjørnegården ble revet. Her var restaurant Casino i underetasjen 1933–1992. Fra slutten av 1960-årene var den et innested blant skuespillere og intellektuelle.

20. Høyres Hus, kontor- og forretningsbygg oppført 1935 (ark. Magnus Poulsson); rommer bl.a. partiet Høyres kontorer. Under krigen ble bygningen overtatt av NS og brukt som «Hirdens Hus». Her hadde Stor-Oslo fylkesorganisasjon kontorer. Også Deutsch-Norwegische Gesellschaft hadde lokaler i gården. Restaurant Ritz Syden, som lå i annen etasje ved hjørnet av Universitetsgata, var overtatt av NS. Mot slutten av krigen brukt av Sicherheitspolizei. I 1946 ble restauranten Frascati etablert her. Her lå tidligere hovedbygningen på Christiania Tivoli. På nr. 20b, som lå bakenfor, lå til 1937 danserestauranten Røde Mølle og det gamle Tivoli Theater, hvor revyteatret Chat Noir holdt til 1927–37. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt for å markere inngangen til det gamle Tivoli.

22. Forretningsgård i syv etasjer fra 1935. Her hadde Reichskommissariat kontorer under krigen, og her var «Der höhere Kommandeur der KGF (Kriegsgefangene) in Norwegen» («Haupt Wehrmachtpropaganda-Beauftragter (Ost»).

24–26. Hotel Continental med Theatercaféen. På nr. 26 lå fra 1840-årene Brødrene Hals’ Pianofabrik og her var 1880–1930 Brødrene Hals’ konsertsal.

28. «Odd Fellow-bygningen», oppført 1934 (ark. Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas; Sundts premie 1934) for Odd Fellow Ordenen, og rommer blant annet Saga kino; tidligere holdt også Scala (revyscene, senere kino) og restauranten Kaba til i bygningen. Her lå tidligere Bestefarstomten. Bygningen er en av byens mest markante funkisbygninger, der den ligger mellom Olav V's gate og Munkedamsveien. Her hadde NRK tidligere flere kontorer.

Bygningen ble rekvirert av Reichskommissariat 12. mai 1941. I NRKs tidligere kontorer ble det installert et stort sentralbord med direkte forbindelse blant annet til alle tyske kontorer, tjenestesteder og forlegninger. Her var også «den gule knapp» - et trykk på den, og alle tyske styrker ville bli satt i alarmberedskap. I bygningen hadde Reichskommissariat sin viktigste radiosambandsstasjon ved siden av Madserud-stasjonen. Her var det også kontorer for «Höhere SS- und Polizeiführer Nachrichtenstelle». I sjette etasje hadde Reichskommisariat bibliotek. «Restaurant Kaba» som lå i første etasje, var også overtatt av Reichskommissariat og ble brukt som kantine og offisersmesse. Den tidligere inngangen fra terrassen ble murt igjen. I bygningen var det også et snekkerverksted og lokaler for Marinens intendantur. Tyskerne kalte bygningen «Kabahaus». Under trappen ved inngangspartiet ble det laget en stor bunker kamuflert som tilfluktsrom. Hvilken funksjon den hadde, er ikke kjent.

På taket hadde tyskerne satt opp en flaggstang, der hakekorsflagget pleide å vaie. Om morgenen 8. mai 1945 sørget gårdens rettmessige eiere for at det norske flagget ble heist over bygningen. Etter frigjøringen fikk de amerikanske og britiske ambassadene lokaler i bygningen. Restauranten ble overtatt av den britiske marine, og åpnet som Fleet Club 18. juni. Fra samme dag var Scala kino i gang som militærkino. Fleet Club stengte 15. oktober.

30. «Torstedgården», forretningsbygg oppført 1935 mellom Munkedamsveien og Ruseløkkveien (ark. Leif og Niels Torp); inneholder bl.a. Islands ambassade. Under krigen hadde blant andre «Reichskommissar für die Seeschiffahrt, Gestapos Referat IV N», en avdeling som vervet norske Gestapo-agenter, 3. hirdfordeling og SS-skijegerbataljon «Norge» kontorer her. Etter at Harald A. Møller hadde fått agentur på import av Volkswagen-biler i 1948, hadde firmaet bilforretning i første etasje og kontorer i annen etasje her. Nå har Oslo Flaggfabrikk forretningslokaler her.