Sagene (bydel)
Sagene, administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for bysenteret, på begge sider av Akerselva. Bydelen strekker seg vestover til Uelands gate, østover til Gjøvikbanen og Mailundveien/Trondheimsveien sørøst for Torshovdalen. Sørover når Sagene til Sannergata/Vogts gate/Marcus Thranes gate (Ring 2), i nord omtrent til den gamle reguleringen for Grefsen–Bestumbanen som var planlagt å gå på nordsiden av Voldsløkka i nordvest, og som stort sett sammenfaller med traseen for T-baneringen i nordøst. Bydel Sagene utgjør den nordøstlige «spissen» av Oslo før 1948 og er eneste bydel i Indre by som ikke grenser til Sentrum. Den grenser mot Nordre Aker i nord og øst, Grünerløkka i sør og St. Hanshaugen i vest.
Bydelen fikk sine nåværende grenser ved opprettelsen av bydelsforvaltningene i 1988; den er således en av de i alt fire bydelene i Oslo som ikke fikk grenseendringer ved bydelsreformen i 2004. Navnet ble imidlertid endret til Sagene i samsvar med prinsippet om at de nye bydelene skulle bare ha ett navn. Bydel Sagene har et areal på 3104 daa (3,1 km2) og hadde 2010 34 286 innbyggere. Av bydelene i Indre by har bare St. Hanshaugen et lavere folketall.
Navn og logo. Sagene har navn etter de mange sagene i Akerselva som allerede fra 1500- tallet ga grunnlag for en industriell virksomhet og dermed for bosetting uten tilknytning til jordbruket. Bydelen fikk ved bydelsreformen i 2004 bydelsnummer 3 og har i sin logo et skovlehjul i Akerselva og den karakteristiske silhuetten til Glads mølle ved Beyerbrua. Dette avspeiler både den gamle sagbruksvirksomheten i området og den moderne industrialiseringen fra midt på 1800-tallet.
Bebyggelse. Bebyggelsen er svært variert i alder og karakter og jevnt over relativt tett; Sagene har således den største befolkningstettheten blant Oslos bydeler (11,05 innbyggere per daa 2010). I enkelte delområder i bydelen er bebyggelsen likevel nokså ensartet, for eksempel på Torshov og nedre del av Sandaker som ble utbygd på begynnelsen av 1920-tallet, og på Åsen, i Iladalen og på deler av Sagene og Bjølsen som ble utbygd i slutten av 1930-årene og i den første etterkrigstiden. På 1960-tallet merkes boligbygging øverst i Thorvald Meyers gate og på 1970-tallet byggingen av Sandaker sentrum og Valdresgata borettslag nederst på Torshov. Fra slutten av 1970-tallet var det atskillig byfornyelse, særlig på Bjølsen. Fra 1990-tallet var preget av nybygging i bydelen igjen sterkere, denne gang bl.a. rundt den gamle vognhallen ved Sagene kirke og i Nydalen. Av nyere utbygging av boliger merkes også byggingen på tidligere industriområder på Lilleborg og Ringnes. I den eldste bymessige bebyggelsen i bydelens sentrale deler er Sagene bevaringsområde, som består av rundt 60 eiendommer, i atskillig grad trehus fra tiden før området ble innlemmet i Oslo (1859 og 1878), men også en god del tidligere industrieiendommer.
I Sagene er det betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner langs strøksgater som Vogts gate og langs Akerselva, og ikke minst på Sandaker og i Nydalen. Bydelen har likevel færrest arbeidsplasser blant bydelene i Indre by. Sagene har fortsatt noe industri, selv om det meste er flyttet ut eller nedlagt og lokalene overtatt av annen virksomhet. Særlig rundt Beierbrua er den gamle industribebyggelsen godt bevart, men den brukes ikke lenger til industriformål. Av tradisjonsrike industribedrifter som fortsatt ligger i bydelen, kan nevnes Bjølsen Valsemølle. For øvrig ligger hovedkontoret for Lilleborg fortsatt på Torshov selv om produksjonen er flyttet ut.
Det er betydelige grøntområder på Voldsløkka og i Torshovdalen, hhv. lengst nordvest og lengst sørøst i bydelen. Større grøntområder ellers er Bjølsenparken og Iladalen i vest og Torshovparken i øst, samt flere områder langs Akerselva. Av bydelene i Indre by har Sagene etter Gamle Oslo størst andel av totalarealet regulert til friareal, i alt 20 prosent.
Befolkningsforhold. Som nevnt foran er Sagene – til tross for de betydelige friarealene innen bydelens grenser – den tettest bosatte av Oslos bydeler. Sagene har således 56 prosent flere bosatte per dekar enn Indre by og 189 prosent flere enn Oslo som helhet (ekskl. Marka). Dette indikerer en særlig tett bebyggelse i bydelens boligområder. I tiårsperioden 2000–10 viste folketallet i Sagene en vekst på 22,9 prosent, det samme som Indre by som helhet, men en klart større vekst enn i byen som helhet, som økte folketallet med 15,6 prosent i denne tiårsperioden.
Sagene har den laveste andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) blant bydelene i Indre by øst, 23,3 % i 2010 hvorav 16,2 % hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Til sammenligning var andelen fra ikke-vestlige land 21,5 % i hele Indre by øst og 20 % i Oslo som helhet.
Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum fra de vestre delene av Sagene er bussrutene langs Uelands gate, bl.a. Tåsen–Ekeberg Hageby, Aker brygge–Kjelsås stasjon, Bygdøy–Nydalen og Helsfyr–Nydalen, og fra de østre delene sporvognsforbindelsen via Grefsenveien/Vogts gate/Toftes gate (linje 11, 12 og 13). Områdene lengst nord og øst i bydelen har T-baneforbindelse med Sentrum (linjene 5 Vestli–Storo og 4/6 T-baneringen). Viktigste tverrforbindelse gjennom bydelen er busslinjen Skøyen–Galgeberg over Sagene og Torshov.
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er Uelands gate i vest (med tilførselsveiene Tåsenveien og Stavangergata), Vogts gate/Toftes gate/Sandakerveien sentralt i bydelen (med tilførselsveien Bergensgata/Bentsebrugata fra Bjølsen) og Trondheimsveien/Mailundveien/Fagerheimgata helt i øst. Viktigste tverrforbindelser er Sannergata/Waldemar Thranes gate i sør og Christian Michelsens gate/Marcus Thranes gate/Griffenfeldts gate, del av Ring 2, sentralt gjennom bydelen. Inntil bydelens østgrense og like nord for bydelen går Ring 3.
Senterdannelser mv. Bydelsadministrasjon ligger i Thorvald Meyers gate nedenfor Beyerbrua. Viktige strøksgater er Vogts gate på østsiden av Akerselva og i noe mindre grad Maridalsveien/Bergensgata på vestsiden. Lokale forretnings- og servicesentre på Storo (vest for Gjøvikbanen/T-baneringen øverst på Sandaker) og Sandaker senter (ved Vogts gate nederst på Sandaker). Ikke minst på grunn av Storo senter, som også er av regional betydning, har bydelen en svært høy omsetning per innbyggere for butikkhandelen; den overgås bare av Alna, Frogner og Ullern. GTh