Henrik Ibsens gate (ny)
Henrik Ibsens gate, Sentrum, bydel Sentrum og Frogner, fra Karl Johans gate til Solli plass, oppkalt 2006 etter forfatteren Henrik Ibsen (1828–1906), som de seneste år av sitt liv bodde på hjørnet av gaten i Arbins gate. Frem til Ibsen-jubileet i 2006 het gaten Drammensveien, og det var en viss motstand mot å endre navn på en slik sentral gate med et så innarbeidet navn. I forbindelse med navneskiftet ble også gatenumrene endret i tråd med den nye matrikkelloven, slik at de 40 numrene nå ble 100 nummer. Det har vært vanskelig å få innarbeidet det nye navnet, og gaten kalles stadig Drammensveien, bl.a. sto navnet i mange år på NSBs skilt på Nationaltheatret stasjon.
Bygninger m.m.: De nåværende numrene er oppgitt; de gamle (til Drammensveien) er satt i parentes.
1. Den tidligere adressen til Slottet, nå Slottsplassen 1.
2. Her hvor nå Utenriksdepartementet ligger, lå frem til nyttårsaften 1944 en stor leiegård med indre gård fra 1864/1898 vegg i vegg med Victoria terrasse. Victoria terrasse-komplekset var ferdig i 1890, og litt senere ble denne gården påbygd én etasje, slik at den fikk fire etasjer og underetasje og fremstod som en staselig gård med hjørnespir mot Drammensveien, disse forsvant imidlertid etter bare noen tiår. Under krigen inneholdt gården både kontorer, hotellet Park-heimen, og vanlige leiligheter. Spisestedet Parkstova inne i gården ble omgjort til tysk tilfluktsrom. Hotellet som hadde rom i tredje og fjerde etasje ble i 1944 rekvirert av tyskerne, og her bodde Reichskommissariat-ansatte i den tyske siviladministrasjonen, blant annet et stort antall kvinnelige tyske kontorfunksjonærer, hovedsakelig sentralborddamer. I hotellets lagerlokaler hadde tyskerne matlager og øl- og vinlager. Under bombeangrepet mot Victoria terrasse nyttårsaften 1944 ble gården truffet og totalskadet. Åtte nordmenn, deriblant ekteparet Ernst Wiggo og Randi Helene Juul, deres datter Anne-Lise Helene og fru Juuls søster Gerd Fredrikke Jarde som bodde i en leilighet i fjerde etasje blant annet – og 22 tyskere, de fleste kvinnelige kontoransatte som bodde i hotellet, omkom. Samtidig ble flere gårder i Ruseløkka-området og en trikk i Drammensveien truffet. Man anslår nå det samlede antallet drepte norske sivile til 79. Dette bombeangrepet er utførlig behandlet i Cato Guhnfeldts bok Bomb Gestapo-hovedkvarteret fra 1995 og Martin Gaarders TV-film Nyttårsaften fra 2012.
4. En femetasjes forretningsgård, opprinnelig en leiegård, tidligere kalt Glitnegården etter forsikringsselskapet Glitne som holdt til her, ved hjørnet av Kronprinsens gate. Gåren ble sterkt brannskadet i 1926, se Glitne. Her var det tidligere et stort antall kontorer, i første etasje forretninger. En av disse, Petit Art, interiørkunst, eid av Louis Benjamin (1894–1962), fikk under okkupasjonen utstillingsvinduene sine tilgriset med antisemittiske slagord av hirdmenn før butikken måtte stenge. I gården ble det under krigen rekvirert kontorer for det tyske ordenspolitiet. Butikken som hadde funkisinterør tegnet av Arne Korsmo, ble, bortsett fra krigsårene, drevet 1934–92, de siste årene av Benjamins datter Mirjam.
På veggen står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om bombeangrepet mot Victoria terrasse nyttårsaften 1944 (se over).
18–20 (tidl. 6). En leiegård fra 1896 ved hjørnet av Arbins gate med to kunstneratelierer som bl.a. har vært benyttet av Per Deberitz, Henrik Rom, Pola Gauguin, Ulrik Hendriksen, Egil Weiglin og Knut Rumohr. Dette var tidligere Bygningsartikel-Compagniets gård. Hit flyttet Milorg D 13 hovedkontoret sitt fra St. Olavs gate 28–30 våren 1945.
26. Hjørnegård som også har adresse Arbins gate 1. Leiegård oppført 1895 i fire etasjer (ark. Herman Backer). I hjørneleiligheten i annen etasje bodde Henrik Ibsen fra 1895 til sin død i 1906, og her holder Ibsenmuseet til. På fortauet står en statue av Ibsen utført av Nina Sundbye.
28 (tidl. 8). Leiegård fra 1870-årene (ark. August Tidemand). Sol Cigarforretning har ligget her siden 1911, byens siste gjenværende spesialforretning for tobakk. Også lokaler for Riksmålsforbundet.
36 (tidl. 10). Leiegård oppført for dir. Peter Petersen 1877 (ark. August Tidemand). Hjørnekarnapp tilføyet 1890, butikkfasaden mot Drammensveien endret 1946. Her lå fra 1900 Parkkafeen, under den annen verdenskrig brukt som tysk restaurant. Her lå fra sommeren 1947 Idun apotek. Nå Pascal Konditori og Brasserie.
40–42 (tidl. 16). Her lå til 2007 Erik Qvist bokhandel, som ble etablert 1905 av Eik Qvist (1869–1917). Bokhandelen ble startet i Huitfeldts gate 1, fra 1913 lå den i nabogården Hansteens gate 2. Ved Qvists død ble bokhandelen overtatt av hans kone Valborg Qvist (1872–1969). I 1936 overlot hun virksomheten til sin sønn Hans Chr. Qvist (1899–1981). En periode drev firmaet også forlaget Erik Qvists Forlag. Bokhandelen, som var med i Libriskjeden, ble kjøpt av Gyldendal i 1999. Harald Qvist (f. 1959) ble den siste i familien Qvist som drev den velrenommerte forretningen, som blant annet var kjent for sin meget gode engelskavdeling.
48 (tidl. 18). Modernistisk kontorbygning som 1959–2017 var USAs ambassade, oppført 1959 etter tegninger av den finsk-amerikanske arkitekt Eero Saarinen, som under planleggingen og byggearbeidet hadde de norske arkitektene John Engh og Henrik Kiær som medarbeidere. Bygningen har fire etasjer og ble bygd på en trekantet tomt, en form som gjentas både i planløsning og detaljer. Foruten kontorer rundt en rombeformet sentralhall, inneholdt ambassadebygningen et auditorium med plass til 120 personer og et stort bibliotek. Ambassadebygningen ble senere, og særlig etter 11. september 2001, inngjerdet med skjemmende sikkerhetsforanstaltninger, og sikkerhetshensyn var også avgjørende for at ambassaden i 2017 flyttet til Morgedalsvegen 36 på Makrellbekken. Bygningen ble deretter solgt og gjenåpnet 2023 med ulike restauranter og bevertningssteder, treningssenter og kontorer.
Her hvor den tidligere ambassadebygningen ligger, lå tidligere Kong Oscars Minde, oppført på Arbins løkke.
51 (tidl. 19). Nobelinstituttet, oppført på den tidligere Skinderløkken.
53 (tidl. 21). «Norske Liv»-gården, opprinnelig herskapelig tremannsbolig oppført 1867 (ark. T. Binneballe). Ervervet av forsikringsselskapet Norske Liv A/S 1910 og ominnredet til kontorbruk. Tilbygg mot Inkognitogata oppført 1985. Norske Liv ble overtatt av Kreditkassen 1993 og flyttet til Majorstuen 1998. Nå Formuesforvaltning AS. Gården er fredet. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Norske Liv.
60 (tidl. 20–24). Den monumentale Handelsbygningen, oppført 1917–18 (ark. Niels Winge Gimnes).
Villaen som tidligere hadde adresse Drammensveien 23, er nå Inkognitogata 37.
90–100 (tidl. 40). Indekshuset. Her lå tidligere det Engelske kvarter (nr. 26–42). I bygningen (med inngang fra Observatoriegata) åpnet Norges første pizzarestaurant, Peppe’s Pizza, i 1970. Solli Bowling hadde holdt til i underetasjen siden 1965. Indekshuset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Det engelske kvarter.
110 (tidl. 42). Nasjonalbiblioteket.