Karl Johans gate

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Karl Johans gate, byens paradegate, sett vestover mot Slottet. Til høyre bebyggelsen fra Grand Hotel til Universitetsbygningene. Til venstre ligger Eidsvolls plass og Studenterlunden. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Karl Johans gate, Sentrum, Oslos hovedgate, fra Jernbanetorget til krysset Frederiks gate/Henrik Ibsens gate ved oppkjørselen til Slottsplassen. Oppkalt 1852 etter kong Karl 3 Johan (1763–1844, i Sverige Carl 14 Johan), konge av Norge og Sverige 1818–44. Den østlige delen av gaten er eldst, og de ulike delene av denne hadde fra ca. 1750 forskjellige navn – Østre Gade (fra Strandgata til Dronningens gate), Kirkebakken (fra Dronningens gate til Kirkegata) og Kirkestrædet (fra Kirkegata til Øvre Slottsgate); fra ca. 1840 ble hele denne delen av gaten kalt Østre Stræde (senere Østre Gade), og ble først omdøpt til Carl Johans Gade i 1860-årene. Vest for Øvre Slottsgate fortsatte gaten opprinnelig som et smalt smug (Stabelkroken) frem til forstadsbebyggelsen ved nåværende Stortings plass, og herfra fortsatte den som Ruseløkkveien vestover til Abelhaugen. Fra slutten av 1830-årene ble gaten opparbeidet vestover fra Øvre Slottsgate langs nordsiden av nåværende Eidsvolls plass og Studenterlunden, og denne delen av gaten hadde fra 1840 navnet Slotsveien.

Gatens høyeste punkt er ved Egertorget; herfra har man utsikt til gatens to fondmotiver, Slottet med Karl Johan-statuen foran i vest, og den gamle Østbanestasjonen i øst. Den vestlige delen har et utpreget «hengekøye»-profil.

Egertorget danner også et skille mellom den forretningspregede østlige delen av gaten, og den vestlige delen, som domineres av offentlige bygninger som Stortinget, Universitetet, Nationaltheatret og Slottet.

Karl Johans gate er byens paradegate. Her går barnetoget opp til Slottet hver 17. mai, og her går bilkortesjene gjennom den flaggprydede gaten ved statsbesøk og andre høytidelige offentlige anledninger. Ved kongelige besøk er det endog blitt reist triumfporter og lignende dekorasjoner i gaten, f.eks. ved daværende kronprins Gustavs og kronprinsesse Victorias besøk 1882. Til kronprins Olavs og kronprinsesse Märthas bryllup 1929 ble gaten utsmykket med is-obelisker.

I 1940 ble 17. mai-feiringen avskaffet av Administrasjonsrådet, men både NS-myndighetene og tyskerne brukte gaten til parader, samt til propaganda under krigen. Et av butikkvinduene i Grand Hotel, kalt Grand-vinduet, hadde stadig aktuelle propagandautstillinger, laget av Harald Damsleth.

Tyske soldater marsjerer nedover Karl Johans gate, april 1940. Foto: Public domain

Fra 1880-årene av ble det vanlig å promenere langs den øverste delen av Karl Johans gate, mellom Universitetet og Grand Hotel («fra Uret til Grand»); her gikk man for å se og bli sett, og på folkemunne ble denne delen av gaten snart omtalt som «Kurland», fordi byens unge, uniformerte offiserer og kadetter her gjorde kur til byens unge damer. Henrik Ibsen hadde i sine siste år sin daglige gang på denne strekningen; hans mål var Grand Café, hvor han hver formiddag kl. 12 inntok sin faste plass. I tiårene etter den annen verdenskrig gikk denne delen av gaten blant byens ungdom under navnet «Stripa».

Gatebelysningen på Karl Johans gate var i mange år et omdiskutert tema. I 1970-årene ble lysarmaturen fra 1920-årene erstattet med modernistiske, firkantede lykter som gav et bedre lys, men av motstanderne kalt »lysdusjer». Etter initiativ fra Selskabet for Oslo Byes Vel ble de nye lyktene skiftet ut og erstattet av kopier av de gamle, ferdig til frigjøringsjubileet 1995. I forbindelse med hundreårsmarkeringen 2005 ble det foretatt en ny oppgradering av gatens vestre del, med innsnevring av kjørebanen og bredere fortau. Papirkurver og benker ble skiftet ut, og Narvesen-kioskene ble erstattet av nye, containerlignende bygninger. En ny, ruglete brostein erstattet asfalten. Slottsbakken beholdt den gamle bredden, noe som førte til synlig avvik på fortau gater ovenfor og nedenfor Frederiks gate. Dette møtte en del kritikk; i tillegg kom at Karl Johans gate ble uegnet for syklister og at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til rullestolbrukere ved fotgjengerovergangene; dette arbeidet måtte gjøres om igjen. Oppgraderingen ble administrert av Hovedstadsaksjonen, et spleiselag av staten, Oslo kommune og gårdeierne i strøket. Faglig ansvarlig var Thomas Thiis-Evensen; detaljeringen var for en stor del utformet av arktiektkontoret Snøhetta. I 2017 ble gatens preg vesentlig endret ved plassering av store kloakkrør langs sidene som terorsikring, senere avløst av store metallblomsterpotter.

I mange år var Karl Johans gate også en viktig kollektivtrafikk-gate; den første sporvognslinjen ble lagt gjennom gaten allerede 1875. Fra 1970-årene er imidlertid trikken flyttet til andre gater, og den østlige delen av gaten, fra Egertorget til Jernbanetorget, er omgjort til gågate (med adgang for kryssende trafikk i kvartalene fra Kongens gate og østover). Den vestre del er etter 2005 en ren lokalgate med begrenset tilgang til trafikk i begge retninger; den var tidligere trasé for vestgående bussruter.

Bygninger m.m.:

1. Rederipalass oppført 1918 for Det Forenede Dampskibsselskab (DFDS) (ark. Magnus Poulsson; tildelt Houens diplom 1925). Bygningen, med sitt bratte tak og sine slemmete teglfasader med huggensteinsornamenter, er et godt eksempel på den nordiske nybarokken, som var populær innen arkitekturen i tiden omkring den første verdenskrig. Opprinnelig passasjeravdeling i første etasje, nå bevertningssted og butikk, for øvrig kontorer.

2. De opprinnelige husene på denne tomten og nabotomten, Store Strandgade 17 (Bennett Reisebureaus første lokaler), ble revet 1896 for å gi plass for et forretningsbygg med klebersteinsfasader, oppført 1898 (ark. Henrik Nissen). Her holdt i mange år «Hotel d’Angleterre» til. Hotellvirksomheten ble nedlagt i midten av 1950-årene, men restaurant d’Angleterre var i drift til 1960-årene. Under krigen var restauranten rekvirert av Reichskommissariat.

3. Dybwad-gården, opprinnelig en liten bondehandelsgård som kjøpmann Jacob Dybwad kjøpte 1825. Den ble påbygd 1828 og 1830. Også senere ombygninger.

6. Forretningsgård på- og ombygget til nåværende utseende for Livsforsikringsselskabet Svea 1883 (ark. Ove Ekman). Opprinnelig var det leiligheter i de to øverste etasjene, nå butikker og kontorer.

7. Postmoderne forretningsgård, utgjør sammen med Skippergata 31 Arkaden. Gården som lå her tidligere, ble totalskadd av brann 22. desember 1979.

8. Scandinavie-gården, en senklassisistisk bygning i tre etasjer, oppført etter bybrannen i 1858. Her ved hjørnet av Dronningens gate ble Hotel Scandinavie etablert i en toetasjes gård i 1838. Hotellet ble snart regnet som et av byens beste hoteller. Etter at det var gjenoppbygd etter storbrannen, ble hotellets restaurant, Restaurant Scandinavie, et populørt møtested for byens kunstnere og forfattere. Hotellet som hadde 70 væreler, ble drevet til 1916. Restauranten holdt det gående helt til 1975, da den stengte etter 137 års drift.

I 1927 ble Reenskaugs Bokhandel A/S etablert her av Rolf Høyer Reenskaug (1900–98). I 1952 ble ledelsen av firmaet overtatt av Bjarne Reenskaug (1927–2016).

11. Brannvakten.

12. Oppført som forretningsgård for bokbinder J. Chr. Hoppe 1858 i engelsk gotikk (ark. Wilhelm von Hanno). Her var det i mange år hotell (Søstrene Waalers Hotel, fra 1903 kalt Fillingers Hotel, 1920–72 Hotel Atlas). Gården ombygd 1964 (ark. F. S. Platou). Carl Olsens papirforretning holdt til her 1870–1985. På denne gården står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om den store bybrannen 14. april 1858.

13 (og Stortorvet 4). Svaneapoteket. Gården ble oppført for apotekets eier Waldemar Eckell 1896. Eckell bodde selv i gården. Gården fikk Oslos første heis som ble godkjent av den nye Heiskontrollen i 1896.

14. Etter bybrannen 1787 bygde rådmann Jens Moestue en gård her (ark. H. Chr. Lind) på kjellermurer fra 1600-tallet; Universitetet leide lokaler i gården 1811–20. Under bybrannen 1858 ble gården sterkt skadet, og eieren lot arkitekt Jacob Wilhelm Nordan bygge den om (ca. 1860), men beholdt det spisse hjørnet, til tross for politiforbud mot slike hjørner. Hjørnet overlevde til gården ble om- og påbygd 1891 av samme arkitekt. Byens hovedpostkontor lå her 1869–1924, og Telegrafverket hadde kontorer i bygningen 1875–1924. 1980 ble den fullstendig ombygd innvendig (ark. Per-Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen), med bl.a. en butikkhall i det gamle gårdsrommet. Ny ombygging 1993 (ark. L. Gedde-Dahl). Gården kalles ofte «Watt-gården» etter Elektricitets A/S Watt, som i mange år hadde forretningslokalet på hjørnet i 1. etasje. Til 2016 hadde TV2 kontorer og studioer her; selskapet flyttet da til nye lokaler i Bjørvika.

15. Her lå den såkalte «Robsahm-gården», en fem etasjes forretningsgård oppført 1887 (ark. Henrik Nissen d.e.), som ble totalskadd i en brann i februar 1959. Den nye bygningen på tomten, Kreditkassens tidligere hovedkontor, oppført 1970 (ark. F. S. Platou), er trukket tilbake fra Karl Johans gate, og har adresse Stortorvet 7. Tidligere lå Ihles Vinkjælder her, og sannsynligvis lå gjestgiveriet «London Skienk» her allerede i 1770-årene.

16. Her lot generalkonsul Peter Petersen oppføre en herskapelig bolig- og forretningsgård etter bybrannen 1858 (ark. H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno); den ble senere ombygd for Livsforsikringsselskapet Gjensidige.

17. Opprinnelig en bindingsverksgård i to etasjer, ombygd 1918–28 for Møllhausens konditori (ark. Andreas Bjercke og Georg Eliassen); Sundts premie 1928. Ny ombygning 1973, fra 1974 holder puben «The Scotsman» til her.

18c. Deler av HorngårdenEgertorget bruker denne adressen i stedet for Øvre Slottsgate 21.

20. Her lå opprinnelig familien Egers gård (eg. med adresse Akersgata 22), som ble revet i forbindelse med gatens gjennombrudd vestover i 1840. Familien bygde en ny treetasjes bolig- og forretningsgård på tomten; denne ble om- og påbygd i 1890-årene (ark. Henrik Nissen d.e.) for den daværende eier, konsul Louis Samson. W. B. Samsons konditori, grunnlagt 1894, holder fortsatt til i bygningen. 1912 ble eiendommen kjøpt av gullsmedfirmaet David-Andersen, som har hatt sin forretning i hjørnelokalet i 1. etasje siden 1927.

21. Forretningsgård fra 1895 (ark. Bernhard Steckmest). Her holdt «galanteriforretningen» Dopheides Magasin til med forretningslokaler i tre etasjer fra 1890-årene til ca. 1920.

22. Stortingsbygningen.

24, 26. Offisiell adresse for henholdsvis Eidsvolls plass og Studenterlunden.

25. «Tostrupgården», oppført 1898 (ark. Torolf Prytz og Christian Fürst) med lokaler for gullsmed J. Tostrup og restaurantet Tostrupkjelleren, se også Stortings plass. I et fattigslig losji i gården bodde Hans Jæger (1854–1910), og det var her han døde. Ved hjørnet av Lille Grensen, var den kjente damekonfeksjonsforretningen O. L. Hoff, opprinnelig Kaabe-Magazinet, 1913–95. Gården inneholder nå bl.a. partikontorene til Fremskrittspartiet. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

27. Forretningsgård oppført for Fellesbanken 1975 (ark. Torp & Torp A/S; Sundts premie 1976-77, Stenprisen 1981) med fasader og takprofil tilpasset nabobygningen, Grand Hotel, som også har lokaler i huset.

Her lå opprinnelig baker Bordoes gård, mer kjent som «Brambani-gården» etter en senere eier, kjøpmann Carl Brambani. I første etasje lå i mange år bl.a. sigarforretningen «Havanamagasinet». Under den annen verdenskrig var Park Hospits i femte etasje; det ble beslaglagt av tyskerne. I første etasje var den tyske bokhandelen «Front-Buchhandlung».

31. Grand Hotel.

33–45. Disse eiendommene ble bebygd kort tid etter at gaten var blitt regulert vestover mot Slottet, og huseierne gikk sammen om å kjøpe opp og båndlegge arealene på sørsiden av gaten (Huseiertomten, se Eidsvolls plass) for å hindre bebyggelse der. Se også Karl Johan-kvartalet.

33. Forretningsgård oppført nybarokk 1899 for kolonialkjøpmann Christian Magnus (ark. Ove Ekman). I en eldre gård drev kjøpmann Christian Magnus kolonial- og vinforretning her fra 1874. I de øvre etasjene lå i mange år Søstrene Larsens Privat-Hotel. Hotellet ble startet som «spiseforretning» i 1874. Magnus solgte gården 1896. Etter rivingen drev søstrene Larsen hotellet i en annen gård på Karl Johan helt til 1955. Nå holder Hotel Karl Johan til i bygningen. Kolonialbutikken Oluf Lorentzen overtok Magnus’ forretning og hadde tilhold her til 2001. Alliance Conditori holdt tidligere til i gården.

35. Denne eiendommen ble kjøpt 1839 av major Guttorm Rustad, som lot oppføre en privatbolig i tre. Bygningen ble ødelagt av brann 1867, og en ny murbygning oppført på tomten for Rustads enke (ark. Jacob Nordan). I 1890-årene lå også det såkalte Diorama-lokalet her, hvor maleren Wilhelm Peters’ panoramabilder med motiver fra norsk geografi og historie ble vist. Lokalet ble senere overtatt av Blomqvists Kunsthandel. I 1915, da kunsthandelen flyttet til Tordenskiolds gate, ble det her kino under navnet Victoria Teater. Ved siden av kinoen lå Kinosentralen, billettsalg for flere av byens kinoer. Også Bennett Reisebureau holdt til her i mange år; selskapet eide gården fra 1896 og flyttet virksomheten dit i 1897. I tredje etasje var under krigen «Hotel Belvedere». Fra 1940 beslagla tyskerne her rom etter rom etter behov. En del av rommene var beslaglagt av Reichskommissariat. Gården ble siste gang restaurert 1997. Nasjonal jazzscene flyttet inn her i 2008.

37–43. Butikksenteret Paleet (ark. Viksjøs arkitektkontor A/S, interiører og butikker ved Sentrumsutvikling A/S) åpnet i 1990 i nybygg bak den gjenoppførte fasaden, og inneholder nærmere 30 butikker og åtte spisesteder. Den eneste av de gamle butikkene som fortsatt ligger i kjøpesenteret, er Tanum bokhandel. Gårdene 39 og 41/43 ble revet og nybygd med kopier av de gamle fasadene mot Karl Johans gate, nr. 37 innvendig ombygd 1985.

37. Denne eiendommen tilhørte fra 1840 grosserer Andreas Tofte, som lot oppføre en privatbolig her 1840–41. Svigersønnen, rittmester Thorvald Meyer, overtok eiendommen 1852, og etter brannen 1867 ble hans nye bolig, byens flotteste privatpalé, oppført her etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Eiendommen ble etter Meyers død overtatt av Oslo Handelsstands Forening (1910), som har holdt til her siden. Under den annen verdenskrig brukte tyskerne huset som messe og kalte det Deutsches Haus. Fra flaggstangen over verandaen mot Karl Johan hang vanligvis et stort hakekorsflagg. Også senere ble det drevet restaurantvirksomhet her, ombygd flere ganger. Fasaden er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Thorvald Meyer.

39. Den tidligere bygningen her ble oppført 1844 som privatbolig for generalkonsul Jacob Faye (ark. T. Binneballe). Her lå Carl Johan Teatret 1913–1982.

41-43. Forretningsgård i fire etasjer, opprinnelig oppført i begynnelsen av 1840-årene (ark. Asmus Lenschow). I nr. 41 lå Theatre Amusant, som var den andre kinoen som åpnet i Oslo, 1904–1914, og deretter i en bakbygning kinoen Palassteatret 1914–1982. Kunstnerrestauranten Blom flyttet 1895 inn i en annen bakbygning (Karl Johans gate 41b). Både hovedbygningen og bakbygningene ble revet 1982/83, og restaurantlokalene med Carl og Jørgen Berners interiør fra 1925 ble fjernet i 2005.

I nr. 43 lå fra 1872 H. Aschehougs bokhandel, som 1900 ble overtatt av Johan Grundt Tanum. Tanum har fortsatt sin største bokhandel her. Den gamle gården ble revet 1982. Den nye bygningen har tre glassoverbygde gårdsrom og fasaden er kopiert fra den gamle bygningen (ark. Viksjøs ArkitektkontorA/S).

45. «Grosch-gården» eller «Landkredittgården», hjørnegården mot Universitetsgata. Eiendommen her var opprinnelig en del av Pilestredet 9, og ble 1841 solgt av universitetets kvestor (økonomisjef) Bernt Collett til byråsjef Marcus Berg, som lot oppføre en boliggård her. Denne tilhørte senere bl.a. stadskonduktør Christian H. Grosch. Hans arvinger rev den gamle bygningen og oppførte 1897 den nåværende gården, en fire-etasjers forretningsgård med sylindrisk hjørnetårn (ark. Bernhard Steckmest). Bygningen er en av Oslos mest særpregede og har inneholdt bl.a. Hotel Westminster, som var Bjørnstjerne Bjørnsons faste tilholdssted under hans besøk i hovedstaden. I kjelleren lå det omkring 1900 en restaurant med oppnavnet «Forlovelseskjelleren». Også for senere generasjoner av byens unge var dette et populært treffsted, før og etter krigen ble det kalt «Nidarhjørnet,» på grunn av sjokoladeforretningen som lå her. Den hyggelige tradisjonen ble imidlertid brutt i de fem krigsårene. Da hadde Den norske legion sitt vervekontor i lokalene. I gården hadde også «Die Reichsbahnzentrale für den deutschen Reiseverkehr» kontorer.

Nils S. Hauff bokhandel, en bok og papirhandel med inngang fra Universitetsgata, ble etablert her i 1911 av Nils Selmer Hauff (1882–1963). Det var han som i mai-dagene 1945 hengte opp et skilt på døren der det stod: «Stengt på grunn av glede». Dette er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt. Bokhandelen som hadde et areal på 130 m², hadde i 1960-årene ca. 10 ansatte. Bokhandelen stengte dørene for siste gang i 1983.

På hjørnet i 1. etasje lå 1957–84 isbaren Studenten, som fortsatte tradisjonen som populært treffsted etter Nidars sjokoladebutikk, nå Hard Rock Cafe Oslo. Musikkhuset ble etablert 1939 og holdt til her til 2005. Med inngang fra Universitetsgata ligger puben og konsertscenen Last Train.

47. Eiendommen var opprinnelig en del av Ruseløkken; her lå det lenge en stor fiskedam. Eiendommen ble 1837 solgt til Slottskommisjonen, og universitetsbygningene ble oppført her 1841–54 (ark. Christian H. Grosch), se Universitetet i Oslo.