Ljanselva

Ljanselva, vassdrag med utspring i Lutvann i nordre del av Østmarka og munning i Fiskevollbukta i Bunnefjorden, danner i store deler av sitt løp gjennom byggesonen grensen mellom bydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand. Det aller meste av Østmarkas vestre del, fra Lutvann leir i nord og til bygrensen mot Nordre Follo i sør, har avløp til Ljanselvvassdraget. I hovedløpet finner en foruten Lutvann også Nøklevann og Skraperudtjern. Navnet Ljanselva brukes først og fremst om strekningen nedenfor Skraperudtjern; bekken mellom Lutvann og Nøklevann kalles Lutvannsbekken, og mellom Nøklevann og Skraperudtjern Skraperudbekken.

Samlet lengde på Ljanselvvassdraget regnet fra nordenden av Lutvann til Fiskevollbukta er ca. 15 km. Fra Nøklevann og ned til Bunnefjorden er det en høydeforskjell på 165 m.

Etter opprenskning i vassdraget er det mulig å fiske etter ørret i elva.

De viktigste tilløpene i øvre delen av vassdraget er bekkene fra henholdsvis Rundtjern og Solbergvann i vest og fra Kroktjern og Hauktjern i øst. Til Nøklevann renner flere mindre bekker fra åsene på sørsiden av vannet, bl.a. fra Skullerudåsen; disse åsene danner vannskillet mellom Ljanselvvassdraget i nord og Mossevassdraget i sør. I nedre del av Ljanselva er Gjersrudbekken fra Gjersrudtjern viktigste tilløp; Gjersrudbekken munner i Ljanselva ved Ljabru gård. Ljanselva er ført i tunnel under jernbanen nord for Hauketo stasjon, og det naturlige elveløpet her er fylt igjen. Dette bremser luftgjennomstrømmingen i Ljanselvas dalføre og fører til at kald luft i klart og vindstille vær om vinteren ofte samler seg på oversiden av det gjenfylte elveløpet, noe som gir lave temperaturer her. Like ovenfor utløpet i Fiskevollbukta i Bunnefjorden tar Ljanselva så opp Lusetjernbekken fra myrområdene vest for Holmlia stasjon. Elveløpet er i dag imidlertid lagt i kulvert i den nederste delen slik at Ljanselva og Lusetjernbekken først møtes i munningen i Fiskevollbukta.

På samme måten som ved de øvrige osloelvene av en viss størrelse, har det ved Ljanselva tidligere vært atskillig industriell virksomhet, særlig sagbruks- og møllevirksomhet, senere også kruttproduksjon. Viktigste sagbruk lå på Rustadsaga øverst i Skraperudbekken; dette ble drevet helt frem til første halvdel av 1950-årenet. Mindre sager var det også på Leirskallen og Munkerud lenger nede ved elven. Ellers var det i en periode rundt 1600 tre flomsager i drift i Liadalen, som er Ljanselvas dalføre mellom jernbanekrysningen og «elvekneet» med munningen av Lusetjernbekken. I Skraperudbekken var det også mølledrift, men den viktigste møllen i Ljanselva lå nedenfor Ljabru gård, i det gjenfylte elveløpet under Kronveien og jernbanen. Denne ble nedlagt i 1890-årene og brant omkring 1900 og ble senere ikke gjenreist. Den største virksomheten ved elven var kruttproduksjonen i Liadalen, se Ljabrodalens Krudtmølle.