Forskjell mellom versjoner av «Ankerveien»
(21 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Ankerveien,''' [[Vestre Aker (bydel)| | + | '''Ankerveien,''' bydel [[Vestre Aker (bydel)|Vestre Aker]] og [[Marka (bydel)|Marka]], fra [[Frognerseterveien]] ved [[Midtstuen (strøk)|Midtstuen]] over [[Besserud]] og [[Voksen (strøk)|Voksen]] til bygrensen ved Fossum. Del av den gamle forbindelsesveien (Gamle Ankervei) mellom stangjernhammeren i [[Maridalen]] via smelteovnen på Fossum sør for [[Bogstadvannet]] til Bærums Verk, anlagt 1791–93 av generalveiintendant Peder Anker på [[Bogstad (gård)|Bogstad]]. Forbindelseslinjen ble senere forlenget østover med [[Greveveien]] av grev Herman Wedel Jarlsberg til Hakadal Verk. Veien ble benyttet til å transportere utstyret til stangjernshammeren i Maridalen, samt noe trekulltransport og persontransport. Transport av råjern og jernprodukter gikk via Bærums jernopplag i Christiania. |
− | Store deler av den gamle veien (Gamle Ankervei) er bevart som turvei mellom [[Hammeren]] i Maridalen forbi [[Blanksjø|Nedre Blanksjø]], videre turvei på sørsiden av [[Sognsvann]] vestover opp forbi [[Båntjern]] til området ovenfor [[Vettakollen stasjon]]. Herfra gikk den gamle veien i store trekk [[Båntjernveien]]–[[Huldreveien]]–[[Skogryggveien]] og en del av [[Frognerseterveien]] opp til Midtstuen. Ved Besserud følger den [[Holmenkollveien]] et lite stykke, før den går bratt nedover og videre i retning Voksen. Ved [[Bogstad Golfbane|Golfbanen]] er veien stengt med bom. I Bærum fortsetter den for en stor del som turvei til Øverland, over Steinshøgda og frem til Bærums Verk. | + | Store deler av den gamle veien (Gamle Ankervei) er bevart som turvei mellom [[Hammeren]] i Maridalen forbi [[Blanksjø|Nedre Blanksjø]], videre turvei på sørsiden av [[Sognsvann]] vestover opp forbi [[Båntjern]] til området ovenfor [[Vettakollen stasjon]]. Herfra gikk den gamle veien i store trekk [[Båntjernveien]]–[[Huldreveien]]–[[Skogryggveien]] og en del av [[Frognerseterveien]] opp til [[Midtstuen (strøk)|Midtstuen]]. Ved [[Besserud]] følger den [[Holmenkollveien]] et lite stykke, før den går bratt nedover og videre i retning Voksen. Ved [[Bogstad Golfbane|Golfbanen]] er veien stengt med bom. I Bærum fortsetter den for en stor del som turvei til Øverland, over Steinshøgda og frem til Bærums Verk. |
+ | |||
+ | Fra Ankerveien på Midtstuen går blindveien [[Sigbjørn Obstfelders vei]] nordøstover nedenfor trikkelinjen, gangvei til [[Midtstuen stasjon]] | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
+ | |||
+ | Langs veien opp mot og forbi Besserud lå tidligere flere store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, som bl.a. nr. 12a, 24a og 32a. Mange er nå erstattet av nyere småhus. På muren nedenfor [[Besserud stasjon]], der veien et lite stykke går sammen med [[Holmenkollveien]], står et av de [[Blå skilt|blå skiltene]] til [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] til minne om den historiske veien. Strekningen fra Holmenkollveien ved «Holmenseter»/gamle [[Besserud brannstasjon]] til [[Himstadjordet]] ved [[Voksen gård|Voksen]], som tidligere hadde vært en smal kjerrevei, ble sommeren og høsten 1940 utvidet og rettet ut til en 10 m bred bilvei av ''Arbeidstjenesten''. | ||
'''6.''' Her lå tidligere ''Midtstuen Sanatorium'', en stor toogenhalvetasjes trebygning i nybarokk med mansardtak, opprettet som kursted for fysikalsk og diabetisk behandling av dr. Einar Møinichen (1873–1961) i 1909, åpnet 1910. I 1930-årene hadde det plass til 75 gjester. I 1943 ble sanatoriet rekvirert av norske myndigheter og drevet som ordinært sykehus av ''Svenska Röda Korset'' som en del av ''Svenska Norgehjälpen''. Etter å ha vært ''Akershus Fylkessykehus'' 1948–60, var det en tid rekonvalesenthjem, kalt ''Midtstuen Kursted''. Så omgjort til hotell, først under navnet ''Midtstuen Turistheim'', deretter ''Midtstuen Hotell'' og de siste årene som ''Hotel Norge'', det brant ned til grunnen i 1989. | '''6.''' Her lå tidligere ''Midtstuen Sanatorium'', en stor toogenhalvetasjes trebygning i nybarokk med mansardtak, opprettet som kursted for fysikalsk og diabetisk behandling av dr. Einar Møinichen (1873–1961) i 1909, åpnet 1910. I 1930-årene hadde det plass til 75 gjester. I 1943 ble sanatoriet rekvirert av norske myndigheter og drevet som ordinært sykehus av ''Svenska Röda Korset'' som en del av ''Svenska Norgehjälpen''. Etter å ha vært ''Akershus Fylkessykehus'' 1948–60, var det en tid rekonvalesenthjem, kalt ''Midtstuen Kursted''. Så omgjort til hotell, først under navnet ''Midtstuen Turistheim'', deretter ''Midtstuen Hotell'' og de siste årene som ''Hotel Norge'', det brant ned til grunnen i 1989. | ||
− | + | '''12a,''' tidligere '''12.''' Nybarokk villa oppført i 1912 for verftsdirektør i Marinen, ingeniør Haakon Sommerfeldt Weidemann (1863–1918). Villaen som ble kalt «Villa Stenberg», ble tegnet av arkitekt Ingvar O. Hjorth. | |
− | + | '''24a''' tidligere '''24.''' En sveitservilla opprinnelig kalt «Villa Vancouver», oppført i 1912 etter tegninger av arkitekt Eduard Carlén. Villaen ble lagt ut for salg i 1913, og den ble da beskrevet som en enebolig beliggende nær Holmenkollen stasjon med glimrende utsikt, 8 værelser, kjøkken, stor hall, fire åpne kaminer og fire verandaer. Den hadde innlagt vann og elektrisk lys, tomten var på fire mål. Villaen ble kjøpt av trelasthandler Johs. Sørensen (1851–1945), og fikk da navnet «Villa Skoghøi». | |
− | ''' | + | '''32a''', tidligere Holmenkollveien 88, «Villa Holmensæter»'','' stor trevilla i nasjonal nybarokk oppført 1914 for grosser Abraham Hesselberg (1860–1926) (ark. Olav Olson/Strømmen Trevarefabrik). Hesselberg hadde skipsrederi, og importerte metaller, kjemikalier og pottemakervarer. Han var generalkonsul for Mexico. Etter den første verdenskrig var villaen eid av skipsreder Halfdan Behrens. 1966–96 var huset bolig for NATOs øverstkommanderende på nordflanken. |
− | + | På oversiden av krysset med [[Arnebråtveien]] lå de to husmannsplassene Nordre og Søndre [[Jarbakken (plass)|Jarbakken]]. | |
+ | |||
+ | På nedsiden av veien litt før svingen ved [[Bogstad Camping]] ligger husmannsstua på plassen [[Grindbakken]], nå sterkt forfallen. På oversiden av veien like ved svingen lå en liten, gammel stue, kalt «Sagstua». På nedsiden her hadde [[Voksen gård]] en sag, drevet av en damplokomobil. Saga var i drift frem til mellomkrigstiden, og den lille hytta var stua til sagpasseren. | ||
− | + | '''88d.''' Husmannsplassen [[Grindbakken (plass)|Grindbakken]]. Stua ligger nede i lia her, nedenfor bebyggelsen langs veien. | |
− | + | '''123''' og '''125.''' De to portstuene til [[Bogstad gård]] ved krysset med [[Sørkedalsveien]] (Voksenkrysset), nå [[Peder Ankers plass]]. Ved veien foran portstuene står en portrettbyste av Peder Anker, en kopi av en byste på Bogstad gård, utført av Hans Michelsen. | |
− | + | '''127.''' [[Oslo Golfklubb]] med [[Bogstad Golfbane]]. Ved det tidligere sandtaket i enden av klubbens driving range var det under den annen verdenskrig rettersted, der tyske soldater (som f.eks. kunne ha nektet tjeneste på østfronten) ble henrettet av sine egne. | |
− | + | '''130.''' [[Bogstad skole]]. | |
− | + | Nedenfor veien ved fossen ved Fossum ligger restene av den gamle smelteovnen. | |
− | + | [[Kategori:Gater]] | |
− | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] |
Nåværende revisjon fra 2. apr. 2021 kl. 12:06
Ankerveien, bydel Vestre Aker og Marka, fra Frognerseterveien ved Midtstuen over Besserud og Voksen til bygrensen ved Fossum. Del av den gamle forbindelsesveien (Gamle Ankervei) mellom stangjernhammeren i Maridalen via smelteovnen på Fossum sør for Bogstadvannet til Bærums Verk, anlagt 1791–93 av generalveiintendant Peder Anker på Bogstad. Forbindelseslinjen ble senere forlenget østover med Greveveien av grev Herman Wedel Jarlsberg til Hakadal Verk. Veien ble benyttet til å transportere utstyret til stangjernshammeren i Maridalen, samt noe trekulltransport og persontransport. Transport av råjern og jernprodukter gikk via Bærums jernopplag i Christiania.
Store deler av den gamle veien (Gamle Ankervei) er bevart som turvei mellom Hammeren i Maridalen forbi Nedre Blanksjø, videre turvei på sørsiden av Sognsvann vestover opp forbi Båntjern til området ovenfor Vettakollen stasjon. Herfra gikk den gamle veien i store trekk Båntjernveien–Huldreveien–Skogryggveien og en del av Frognerseterveien opp til Midtstuen. Ved Besserud følger den Holmenkollveien et lite stykke, før den går bratt nedover og videre i retning Voksen. Ved Golfbanen er veien stengt med bom. I Bærum fortsetter den for en stor del som turvei til Øverland, over Steinshøgda og frem til Bærums Verk.
Fra Ankerveien på Midtstuen går blindveien Sigbjørn Obstfelders vei nordøstover nedenfor trikkelinjen, gangvei til Midtstuen stasjon
Bygninger m.m.:
Langs veien opp mot og forbi Besserud lå tidligere flere store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, som bl.a. nr. 12a, 24a og 32a. Mange er nå erstattet av nyere småhus. På muren nedenfor Besserud stasjon, der veien et lite stykke går sammen med Holmenkollveien, står et av de blå skiltene til Oslo Byes Vel til minne om den historiske veien. Strekningen fra Holmenkollveien ved «Holmenseter»/gamle Besserud brannstasjon til Himstadjordet ved Voksen, som tidligere hadde vært en smal kjerrevei, ble sommeren og høsten 1940 utvidet og rettet ut til en 10 m bred bilvei av Arbeidstjenesten.
6. Her lå tidligere Midtstuen Sanatorium, en stor toogenhalvetasjes trebygning i nybarokk med mansardtak, opprettet som kursted for fysikalsk og diabetisk behandling av dr. Einar Møinichen (1873–1961) i 1909, åpnet 1910. I 1930-årene hadde det plass til 75 gjester. I 1943 ble sanatoriet rekvirert av norske myndigheter og drevet som ordinært sykehus av Svenska Röda Korset som en del av Svenska Norgehjälpen. Etter å ha vært Akershus Fylkessykehus 1948–60, var det en tid rekonvalesenthjem, kalt Midtstuen Kursted. Så omgjort til hotell, først under navnet Midtstuen Turistheim, deretter Midtstuen Hotell og de siste årene som Hotel Norge, det brant ned til grunnen i 1989.
12a, tidligere 12. Nybarokk villa oppført i 1912 for verftsdirektør i Marinen, ingeniør Haakon Sommerfeldt Weidemann (1863–1918). Villaen som ble kalt «Villa Stenberg», ble tegnet av arkitekt Ingvar O. Hjorth.
24a tidligere 24. En sveitservilla opprinnelig kalt «Villa Vancouver», oppført i 1912 etter tegninger av arkitekt Eduard Carlén. Villaen ble lagt ut for salg i 1913, og den ble da beskrevet som en enebolig beliggende nær Holmenkollen stasjon med glimrende utsikt, 8 værelser, kjøkken, stor hall, fire åpne kaminer og fire verandaer. Den hadde innlagt vann og elektrisk lys, tomten var på fire mål. Villaen ble kjøpt av trelasthandler Johs. Sørensen (1851–1945), og fikk da navnet «Villa Skoghøi».
32a, tidligere Holmenkollveien 88, «Villa Holmensæter», stor trevilla i nasjonal nybarokk oppført 1914 for grosser Abraham Hesselberg (1860–1926) (ark. Olav Olson/Strømmen Trevarefabrik). Hesselberg hadde skipsrederi, og importerte metaller, kjemikalier og pottemakervarer. Han var generalkonsul for Mexico. Etter den første verdenskrig var villaen eid av skipsreder Halfdan Behrens. 1966–96 var huset bolig for NATOs øverstkommanderende på nordflanken.
På oversiden av krysset med Arnebråtveien lå de to husmannsplassene Nordre og Søndre Jarbakken.
På nedsiden av veien litt før svingen ved Bogstad Camping ligger husmannsstua på plassen Grindbakken, nå sterkt forfallen. På oversiden av veien like ved svingen lå en liten, gammel stue, kalt «Sagstua». På nedsiden her hadde Voksen gård en sag, drevet av en damplokomobil. Saga var i drift frem til mellomkrigstiden, og den lille hytta var stua til sagpasseren.
88d. Husmannsplassen Grindbakken. Stua ligger nede i lia her, nedenfor bebyggelsen langs veien.
123 og 125. De to portstuene til Bogstad gård ved krysset med Sørkedalsveien (Voksenkrysset), nå Peder Ankers plass. Ved veien foran portstuene står en portrettbyste av Peder Anker, en kopi av en byste på Bogstad gård, utført av Hans Michelsen.
127. Oslo Golfklubb med Bogstad Golfbane. Ved det tidligere sandtaket i enden av klubbens driving range var det under den annen verdenskrig rettersted, der tyske soldater (som f.eks. kunne ha nektet tjeneste på østfronten) ble henrettet av sine egne.
130. Bogstad skole.
Nedenfor veien ved fossen ved Fossum ligger restene av den gamle smelteovnen.