Ankerveien
Ankerveien, bydel Vestre Aker og Marka, fra Frognerseterveien ved Midtstuen over Besserud og Voksen til bygrensen ved Fossum. Del av den gamle forbindelsesveien (Gamle Ankervei) mellom stangjernhammeren i Maridalen via smelteovnen på Fossum sør for Bogstadvannet til Bærums Verk, anlagt 1791–93 av generalveiintendant Peder Anker på Bogstad. Forbindelseslinjen ble senere forlenget østover med Greveveien av grev Herman Wedel Jarlsberg til Hakadal Verk. Veien ble benyttet til å transportere utstyret til stangjernshammeren i Maridalen, samt noe trekulltransport og persontransport. Transport av råjern og jernprodukter gikk via Bærums jernopplag i Christiania.
Store deler av den gamle veien (Gamle Ankervei) er bevart som turvei mellom Hammeren i Maridalen forbi Nedre Blanksjø, videre turvei på sørsiden av Sognsvann vestover opp forbi Båntjern til området ovenfor Vettakollen stasjon. Herfra gikk den gamle veien i store trekk Båntjernveien–Huldreveien–Skogryggveien og en del av Frognerseterveien opp til Midtstuen. Ved Besserud følger den Holmenkollveien et lite stykke, før den går bratt nedover og videre i retning Voksen. Ved Golfbanen er veien stengt med bom. I Bærum fortsetter den for en stor del som turvei til Øverland, over Steinshøgda og frem til Bærums Verk.
Bygninger m.m.:
6. Her lå tidligere Midtstuen Sanatorium, en stor toogenhalvetasjes trebygning i nybarokk med mansardtak, opprettet som kursted for fysikalsk og diabetisk behandling av dr. Einar Møinichen (1873–1961) i 1909, åpnet 1910. I 1930-årene hadde det plass til 75 gjester. I 1943 ble sanatoriet rekvirert av norske myndigheter og drevet som ordinært sykehus av Svenska Röda Korset som en del av Svenska Norgehjälpen. Etter å ha vært Akershus Fylkessykehus 1948–60, var det en tid rekonvalesenthjem, kalt Midtstuen Kursted. Så omgjort til hotell, først under navnet Midtstuen Turistheim, deretter Midtstuen Hotell og de siste årene som Hotel Norge, det brant ned til grunnen i 1989.
Langs veien opp mot og forbi Besserud lå tidligere flere store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig, som bl.a. nr. 12a, 24 ogHolmenkollveien 88; de fleste er nå erstattet av nyere småhus.
12a, tidligere 12. Nybarokk villa oppført i 1912 for verftsdirektør i Marinen, ingeniør Haakon Sommerfeldt Weidemann (1863–1918). Villaen som ble kalt «Villa Stenberg», ble tegnet av arkitekt Ingvar O. Hjorth.
Strekningen fra Holmenkollveien ved «Holmenseter»/gamle Besserud brannstasjon til Himstadjordet ved Voksen, som tidligere hadde vært en smal kjerrevei, ble sommeren og høsten 1940 utvidet og rettet ut til en 10 m bred bilvei av Arbeidstjenesten.
24a tidligere 24. En sveitservilla opprinnelig kalt «Villa Vancouver», oppført i 1912 etter tegninger av arkitekt Eduard Carlén. Villaen ble lagt ut for salg i 1913, og ble beskrevet som en enebolig beliggende nær Holmenkollen stasjon med glimrende utsikt, 8 værelser, kjøkken stor hall, fire åpne kaminer og fire verandaer. Den hadde innlagt vann og elektrisk lys og tomten var på fire mål.
På oversiden av krysset med Arnebråtveien lå de to husmannsplassene Nordre og Søndre Jarbakken.
På nedsiden av veien litt før svingen ved Bogstad Camping ligger husmannsstua på plassen Grindbakken, nå sterkt forfallen. På oversiden av veien like ved svingen lå en liten, gammel stue, kalt «Sagstua». På nedsiden her hadde Voksen gård en sag, drevet av en damplokomobil. Saga var i drift frem til mellomkrigstiden, og den lille hytta var stua til sagpasseren.
123 og 125. De to portstuene til Bogstad gård ved krysset med Sørkedalsveien (Voksenkrysset), nå Peder Ankers plass. På nr. 125 står et av Oslo Byes Vels blå skilt for å markere Ankerveiens historiske betydning. Ved veien foran portstuene står en portrettbyste av Peder Anker.
127. Oslo Golfklubb med Bogstad Golfbane. Ved det tidligere sandtaket i enden av klubbens driving range var det under den annen verdenskrig rettersted, der tyske soldater (som f.eks. kunne ha nektet tjeneste på østfronten) ble henrettet av sine egne.
130. Bogstad skole.
Nedenfor veien ved fossen ved Fossum ligger restene av den gamle smelteovnen.