Forskjell mellom versjoner av «Sognsveien»
Linje 14: | Linje 14: | ||
'''75.''' [[Ullevaal Stadion]]. | '''75.''' [[Ullevaal Stadion]]. | ||
+ | |||
+ | '''77.''' [[Amfi Ullevaal]]. | ||
'''80.''' Den tidligere [[Sogn videregående skole]], nå [[Blindern videregående skole]]. | '''80.''' Den tidligere [[Sogn videregående skole]], nå [[Blindern videregående skole]]. |
Revisjonen fra 23. sep. 2018 kl. 11:57
Sognsveien, Bydel St. Hanshaugen og Nordre Aker, fra Ullevålsveien ved Adamstuen til Sognsvann. Turvei (lysløype) herfra til Ullevålseter (anlagt 1936). Gammelt veinavn, vedtatt for strekningen gjennom Ullevål Hageby 1918, da den fikk ny trasé; opprinnelig fulgte den traséen Vålveien–Askeladdveien–Trollsvingen. Fra Adamstuen til krysset John Colletts allé går trikken i rabatt midt i veien. Trikkerabatten ble anlagt 1924, utbedret 1999 i forbindelse med forlengelsen av linjen til det nye Rikshospitalet på Gaustad. Mellom John Colletts plass og Ullevaal Stadion går Sognsveien gjennom Ullevål Hageby.
Bygninger m.m.:
4. I første etasje i denne blokken skjedde i 2002 et drap; en 69 år gammel kvinne ble funnet bundet og drept i sin egen leilighet. To menn hadde fulgt etter henne hjem, etter at hun hadde vunnet 30 000 kr på bingo fire dager tidligere. Hovedmannen, en tunisier, ble i 2006 dømt til 15 års fengsel i Tunisia for drapet.
10. Den tidligere adressen til eiendommen Hasselbakken, nå en terrasseblokk.
12. Nybarokk trevilla på hjørnet av veien Hasselbakken. Her var fra 1920-årene L. O. Amdahls forretning, der det ble solgt kolonialvarer, mel, fetevarer, kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker.
13. Sognsveien barnehage, ved John Colletts plass, ferdig 2007 (ark. Gasa). Stor barnehage med 104 plasser fordelt på ni avdelinger. Bygningen tildelt Oslo bys arkitekturpris 2009.
73. Idrettens hus.
75. Ullevaal Stadion.
77. Amfi Ullevaal.
80. Den tidligere Sogn videregående skole, nå Blindern videregående skole.
82. Lite våningshus fra rundt 1850, nord for Sogn videregående skole, opprinnelig smie, plass fradelt Vestre Sogn. Smia var noen år innredet og brukt som bolig, senere benyttet som kontor for Oslo kommune, Park og idrett, nå forfallen.
85–99, 102. Sogn studentby. Nr. 85 er våningshuset til Vestre Sogn gård.
92. Her står to fredede gamle eiker. Sammen med to andre eiker på den andre siden av veien utgjør de et naturminne (punktobjekt), fredet 1. februar 1957.
148. Enebolig bygd 1949 for lærer Kåre Norum (1907–81). Her var det tidligere en skibakke for områdets barn.
210. Kringsjå studentby.
210 b. Nordberg skole.
218. Fjellbirkeland studentby, Kringsjå studentby.
220. Norges Idrettshøgskole.
228. Toppidrettsenteret.
230. Lite rødt trehus oppført 1943, den eneste gjenværende bygningen fra Sognsvannsleiren som lå her under krigen. Leirområdet lå der Toppidrettssenterets anlegg nå ligger.
232. Dammen
231 og 235. Søndre og Nordre Sandås.