Forskjell mellom versjoner av «Oslopakkene»

(Kategori:Samferdsel er nødv. for å dekke bredden i temaet, men de andre som Trond har satt inn er helt relevante. Lar alle stå.)
Linje 25: Linje 25:
  
 
[[Oslo Byleksikon|HH]]
 
[[Oslo Byleksikon|HH]]
 +
[[Kategori:Samferdsel]]
 
[[Kategori:Trikk]]
 
[[Kategori:Trikk]]
 
[[Kategori:Buss]]
 
[[Kategori:Buss]]
 
[[Kategori:Biltrafikk]]
 
[[Kategori:Biltrafikk]]

Revisjonen fra 4. feb. 2020 kl. 13:37

Oslopakke 1, 2 og 3 er avtaler mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune (fra 2020 Viken) og staten, der kjernen er innkreving av bompenger som, sammen med midler fra statsbudsjettet, brukes til en omfattende utbygging av vei, bane og tilrettelegging for og drift av kollektivtransporten.

Oslopakke 1

I 1988 vedtok Stortinget en pakke for utbygging av veinettet i Osloområdet. Utgangspunktet var en forventet økning i veitrafikken i Oslo og Akershus på 40 % fra 1984 til 2000. Betaling av bompenger i et nett av betalingspunkter (bompengeringen) startet 1. februar 1990. Planen fra start var at 55 % av midlene skulle komme fra bompenger og 45 % fra staten, og at minst 20 % av midlene skulle brukes til kollektivtiltak.

I årene 1990 til 2007 ble det investert 21,4 milliarder kr som del av pakken, 7 mrd. i Akershus og 14,4 mrd. i Oslo. Store prosjekter var Festningstunnelen, Granfosstunnelen, Ekebergtunnelen og Tåsentunnelen. Uferdige prosjekter som ble overført til Oslopakke 3, var bl.a. E 18 Bjørvikaprosjektet (senketunnelen åpnet 2010, Håkon 5.s gate, Langkaia og Dronning Eufemias gate åpnet 2014), E 16 Wøyen–Bjørum (åpnet 2009), riksvei 150 (Ring 3) UlvensplittenSinsen (åpnet 2014) og E 6 Vinterbro–Assurtjern (åpnet 2009). Oslopakke 1 ble avløst av Oslopakke 3 i 2008.

Oslopakke 2

Oslopakke 2 hadde økt kollektivandel og bærekraftig transport som mål og skulle gjøre en forsert utbygging av kollektivtransporten mulig. Pakken ble vedtatt i 2000 og innebar en 25 % økning av bompengesatsene og 75 øre økt billettpris per kollektivreise. Inntektene fra bompenger var i 2006 ca. 1,1 mrd. kr per år, og utgiftene til drift av bomringene 130 mill. kr, altså litt over 10 % av inntektene.

Midlene i pakken ble om lag 16,8 mrd. kr i perioden 2000–2011, 10,2 mrd. kr til jernbanetiltak, 4,6 mrd. kr til veitiltak og 2 mrd. fra takstpåslaget, brukt bl.a. til nye T-banevogner. Av prosjektene er dobbeltspor Lysaker–Asker, fullført 2011 og T-baneringen, fullført fra vest til Nydalen og Storo i 2003 og ferdig i 2006. Nye Kolsåsbanen ble overført til Oslopakke 3. Nytt dobbeltspor gjennom Oslo for jernbanen og bane til Fornebu kom ikke til oppstart. I pakken ble det også gjennomført opprustning av stasjoner og holdeplasser og forbedring av fremkommeligheten for trikk og buss, og ombygginger i indre by som fremmer gåing, sykling og kollektivtransport, blant annet Carl Berners plass (åpnet 2010). Oslopakke 2 ble avløst av Oslopakke 3 i 2008.

Oslopakke 3

Initiativet til Oslopakke 3 fra Oslo og Akershus, og vedtak i bystyret og fylkestinget, skjedde i 2006. Stortinget vedtok Oslopakke 3 i 2008 med en tidsramme til 2027 (per 2019 forlenget til 2029). Et viktig mål er at trafikkøkning skal komme som gåing, sykling og med kollektivtransport. Pakken hadde fra start en kostnadsramme på 54 milliarder kr i 2008-kroner. Med nye bomstasjoner på bygrensen mellom Oslo og Bærum og takstøkninger ble inntektene fra bompenger ca. 1,9 mrd. kr årlig fra 2009.

Jernbanedirektoratet og Vegdirektoratet representerer staten og Vegdirektoratet har sekretariatet. Nytt var bruk av midler fra pakken til drift av kollektivtransport, med selskapet Ruter as, etablert fra 2009 ved sammenslåing av Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s.

Allerede i første handlingsplan for årene 2010 til 2013 gikk halvparten av midlene i pakken til kollektivtiltak. Kolsåsbanen ble åpnet etter oppgradering i 2014, Lørenbanen i 2016. Flere T-banelinjer har fått åtte avganger i timen som grunnrute, og lokaltogene på Hovedbanen og gamle Drammensbanen fikk avgang hvert kvarter fra 2014. Det ble innført et forenklet felles takst- og sonesystem for Oslo og Akershus. Trikkegatene har vært under oppgradering med nye spor for å forberede for nye trikker fra ca. 2021. Et stort antall sykkelveistrekninger og tiltak for gående er del av planen, blant annet et nett av byruter som skal utgjøre et hovednett for sykkel i indre by. Bogstadveien ble åpnet som kollektivprioritert gate i 2014, Torggata som sykkelprioritert gate i 2014 og Prinsens gate som trikkegate i 2017.

I årene fra 2007 til 2018 var befolkningsøkningen i Oslo og Akershus 21 %, mens veitrafikken i Akershus økte med 11 % og den i Oslo ble redusert med 1 %. Kollektivtransporten økte med 80 % i Akershus og 64 % i Oslo. Utslippet av klimagasser fra veitrafikken ble redusert med 20 % fra 2009 til 2017, av dette mer enn 10 % i begge fylker fra 2016 til 2017.

Ved oppstarten ble det lagt stor vekt på riksvegprosjekter som sikrer adkomst til godsterminaler med regional og nasjonal betydning (Sydhavna, åpnet 2015, og Alnabruterminalen) og som legger til rette for byutvikling i Bjørvika, ved Sinsen og i Sandvika. E 16 Sandvika–Wøyen åpnet i 2019. To store prosjekter som har vært med i planen i mange år, E 18 Vestkorridoren gjennom Bærum og Fornebubanen, har ikke nådd byggestart per 2020.

Reviderte avtaler ble inngått i 2012 og 2016, og revisjon av avtalen vil bli forhandlet i 2020. Bompengeinntektene beregnes å gå ned fra 4 til 3,5 mrd. kr per år fra 2020 til 2023 pga. lavere trafikk og økende andel el-biler.

HH