Forskjell mellom versjoner av «Møllergata»

Linje 1: Linje 1:
'''Møllergata,''' [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Stortorvet]] til [[Rosteds gate]], gammel vei til [[Akers Bro]] og [[Kongens Mølle]] ved [[Foss (gård)|Nedre Foss.]] Forstadsbebyggelse fra 1700-tallet, da gaten lå i den opprinnelige bymarken som litt etter litt ble forstad, og hvor det etter hvert ble tillatt å drive bynæringer. Navnet er svært gammelt, men nord for [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] ble gaten i alle fall i 1860-årene kalt [[Maridalsveien]]. Gatens istandsettelse og vedlikehold var tillagt byen 1790, og den lå under byens handelsterritorium fra 1839. Senere er gaten blitt kjent for [[Møllergata 19|politistasjonen]], [[Møllergata skole|skolen]] og de mange møbelforretningene som holdt til her.
+
'''Møllergata,''' [[Sentrum (bydel)|Sentrum,]] [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Stortorvet]] til [[Rosteds gate]], gammel vei til [[Akers Bro]] og [[Kongens Mølle]] ved [[Foss (gård)|Nedre Foss.]] Forstadsbebyggelse fra 1700-tallet, da gaten lå i den opprinnelige bymarken som litt etter litt ble forstad, og hvor det etter hvert ble tillatt å drive bynæringer. Navnet er svært gammelt, men nord for [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]] ble gaten i alle fall i 1860-årene kalt [[Maridalsveien]]. Gatens istandsettelse og vedlikehold var tillagt byen 1790, og den lå under byens handelsterritorium fra 1839. Senere er gaten blitt kjent for [[Møllergata 19|politistasjonen]], [[Møllergata skole|skolen]] og de mange møbelforretningene som holdt til her. Store deler av bygningene på nordsiden av gaten mellom Stortorvet og [[Hammersborggata]] er kjøpt opp av Staten i forbindelse med utbyggingen av det nye [[Regjeringskvartalet]]. To av de gamle bygningene, nr. 11 og nr. 17, er revet (januar 2021).
  
 
''Bygninger m.m.:''   
 
''Bygninger m.m.:''   
Linje 10: Linje 10:
  
 
'''10'''. Her lå 1858–1979 en del av [[Christiania Dampkjøkken]]s anlegg (ark. G. A. Bull).  
 
'''10'''. Her lå 1858–1979 en del av [[Christiania Dampkjøkken]]s anlegg (ark. G. A. Bull).  
 +
 +
'''11.''' En tidligere treetasjes 1800-tallsbygning hvor møbelfirmaet ''Krosby Møbler'' hadde lokaler.
  
 
'''15.''' Bondehandelsgård fra ca. 1800, 2 etasjer i tømmer og utmurt bindingsverk, gårdsrom med svalganger. Lokaler for restaurant Justisen (tidligere i [[Pløens gate]] 8) siden 1986, fra 1993 også annen etasje. Fredet.  
 
'''15.''' Bondehandelsgård fra ca. 1800, 2 etasjer i tømmer og utmurt bindingsverk, gårdsrom med svalganger. Lokaler for restaurant Justisen (tidligere i [[Pløens gate]] 8) siden 1986, fra 1993 også annen etasje. Fredet.  

Revisjonen fra 14. jan. 2021 kl. 15:31

Møllergata, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, fra Stortorvet til Rosteds gate, gammel vei til Akers Bro og Kongens Mølle ved Nedre Foss. Forstadsbebyggelse fra 1700-tallet, da gaten lå i den opprinnelige bymarken som litt etter litt ble forstad, og hvor det etter hvert ble tillatt å drive bynæringer. Navnet er svært gammelt, men nord for Hammersborg ble gaten i alle fall i 1860-årene kalt Maridalsveien. Gatens istandsettelse og vedlikehold var tillagt byen 1790, og den lå under byens handelsterritorium fra 1839. Senere er gaten blitt kjent for politistasjonen, skolen og de mange møbelforretningene som holdt til her. Store deler av bygningene på nordsiden av gaten mellom Stortorvet og Hammersborggata er kjøpt opp av Staten i forbindelse med utbyggingen av det nye Regjeringskvartalet. To av de gamle bygningene, nr. 11 og nr. 17, er revet (januar 2021).

Bygninger m.m.:

1. Her lå 1847–1965 en treetasjes bygning. Den var oppført 1847 av restauratør Fredrik Hansen med danselokalet Løven, som i 1852 ble etterfulgt av Den norske dramatiske Skoles Theater, senere kalt Kristiania Norske Theater. Scenen ble fra 1872 leid ut til forskjellig teatervirksomhet, blant annet til Christiania Folketheater ca. 1880. Den ble overtatt av Christiania Ynglinge-Forening i 1885, den senere Oslo KFUM som fremdeles har hus på tomten, med adresse Grubbegata 6. Bystyret og formannskapet holdt sine møter i gården 1886–1900. Bygningen ble revet i 1965.

8. Oppført 1876 (ark. A. H. Lenschow) for Christiania Meieribolag med stall, meieri, ysteri, lager, utsalg og kontorer. Virksomheten overført til Dælenenggata 1935.

9. Treetasjes murgård. Første etasje fra 1833, annen etasje tilføyd 1846, påbygd til dagens tre 1860 (ark. J. W. Nordan). Lokaler for postvesenet 1863–69, også kontorer for Christiania Magistrat (fra 1870) og Stadskonduktøren, 1893–1909 for Kemneren.

10. Her lå 1858–1979 en del av Christiania Dampkjøkkens anlegg (ark. G. A. Bull).

11. En tidligere treetasjes 1800-tallsbygning hvor møbelfirmaet Krosby Møbler hadde lokaler.

15. Bondehandelsgård fra ca. 1800, 2 etasjer i tømmer og utmurt bindingsverk, gårdsrom med svalganger. Lokaler for restaurant Justisen (tidligere i Pløens gate 8) siden 1986, fra 1993 også annen etasje. Fredet.

16. Ved hjørnet av Eva Kolstads gate, tidligere Pløens gate, ligger Venstres Hus, en moderne kontorbygning fra 1954 (ark. Knut Knudsen). Her lå tidligere en treetasjes gård fra 1863, det tidligere Venstres hus med butikker, kontorer og forsamlingslokaler. Her åpnet Kristiania Kooperative Selskab (senere Oslo Samvirkelag) sin første butikk 7. oktober 1894.

Under krigen ble gården rekvirert og brukt av det nazistiske Borgervaktkontoret med sine omfattende arkiver. 27. desember 1944 ble bygningen sprengt og ødelagt av tre karer fra Aks 13000. 20 kilo dynamitt og 40 liter bensin ble plassert i tredje etasje, og eksplosjonen var så kraftig at store deler av huset raste sammen innvendig, og store murblokker falt ut i gatene. Det tok en god stund før brannen som ble utløst, ble slukket. Arkivene ble fullstendig ødelagt. Skadene på bygget var omfattende, men ingen liv gikk tapt. Bygningen vis-à-vis, Møllergata 17, fikk de fleste vinduene blåst ut, og var derfor en stund truet av gnistregnet.

Venstres Hus er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Eva Kolstad (1918–99), verdens første likestillingsombud 1979–89, som hadde kontor her. Hun var leder i Norsk Kvinnesaksforening 1958–68, forbruker- og administrasjonsminister 1972–73 og partileder i Venstre 1974–76.

19. Møllergata 19, byens tidligere hovedpolitistasjon, oppført 1862–66 (ark. J. W. Nordan) på tomten etter Vaterlands Kirkegaard, i én etasje med et toetasjes midtparti, påbygd til tre etasjer ved samme arkitekt 1877. På baksiden, mot Grubbegata lå det tidligere en stor fengselsbygning. Nedlagt som politistasjon 1978 og fengselsfløyen revet, politistasjonsbygningen ble ombygd til kontorer og velferdslokaler i tilknytning til Regjeringskvartalet 1981 (Viksjø’s Arkitektkontor A/S), samtidig som fengselsbygningen ble erstattet av en kontorblokk. Denne bygningen, den såkalte S-blokken, ble revet i 2014 etter å ha blitt påført store skader under bombeanslaget 22. juli 2011. Ved inngangen fra Møllergata står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om den gamle hovedpolitistasjonen.

20. Forretningsgård oppført 1985 (ark. Bengt Espen Knutsen), inngår i Folkets Hus.

23. En femetasjes murgård ved hjørnet av Hospitalgata. I første etasje var Axel O. Willberghs kjøttforretning og en melkebutikk. 20. mai 1941 rekvirerte tyskerne kjøttforretningens tørkerom og røkeri, og beholdt dem frem til frigjøringen. Her ligger bl.a. utestedet «Hell’s Kitchen»; i kjelleren den populære klubben «The Villa» siden 2007.

24. En ni-elleveetasjes forretningsgård fra 1938 (ark. Knut Knutsen). Før krigen hadde flere kommunistiske organisasjoner og publikasjoner kontorer her, blant annet NKP, NKU, og avisene Arbeideren og Klassekampen. Her var også trykkeriet Samtrykk. Trykkeriet ble overtatt og gjort om til Wehrmachtdruckerei der Gruppe XXI 15. i november 1940. Her ble homseklubben Enka, egentlig Den sorte Enke, åpnet 1989; den holdt senere til på et par andre adresser. Statens helsetilsyn holder til her fra 2017.

26. Oppført 1939 i sammenheng med Mariboes gate 2b (ark. Kristofer Lange) for Oslo frie Missionsforening. Lokaler for Det norske Misjonsforbund, Ansgar Forlag, Misjonshotellet Ansgar, Betlehem Misjonsmenighets store møtesal (se Oslo Misjonskirke Betlehem). Under krigen bodde det her Gestapo-folk og ansatte i Reichskommissariat. Her holdt Cosmopolite til 1999–2008.

28. Leiegård fra 1898 (ark. Ivar Cock), ombygd for Maran-Ata Templet 1968 (ark. P. A. M. Mellbye), møtesal i amfi med glassvegg mot gaten.

30. St. Edmund’s Church. Den lille, nygotiske kirken er fra 1884. Ble høsten 1945 istandsatt, slik at den kunne ta imot britiske soldater som da var stasjonert i Oslo.

39. Her holdt Dagsavisen til 1997–2009.

40. Citykirken og Den Frie Evangeliske Forsamling holder begge til her. Bygården er bygd 1890.

41. I et kjellerlokale her lå fra 1870-årene av Christiania Skydsstation.

43. Den tidligere adressen til høyblokken ved hjørnet av Hammersborg torg. Her var Møllergata politistasjon 1978–81. Blokken har nå adresse Hammersborg torg 3. Her lå tidligere Kristiania Indremissions centrallokaler, Centrallokalet.

46. Her lå tidligere Jakob menighetshus, en toetasjes nyromansk bygning med forsamlingssal i annen etasje (ark. Bernt Lyshaug), oppført 1911, revet 1986.

Ved 47. Kristparken.

47. I første etasje her bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Mauritz Gothard Bernstein (f. 1869), som drev eget manufakturlager i Skippergata 44. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten.

48. Nybygg fra 2004–06, tilhører Jess Carlsen borettslag (også Jess Carlsens gate 2–8) med i alt 98 leiligheter.

49. Møllergata skole. Den eldre Møllergaden Skole lå til nr. 46. Her ligger også Oslo Skolemuseum.

50–52. Fredensborg sameie 1 46 selveierleiligheter oppført 2004–06.