OBOS

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
OBOS logo.png

OBOS, tidligere Oslo Bolig og Sparelag, Hammersborg torg 1b, Norges største boligbyggelag, med ca. 215 000 leiligheter under forvaltning. Selskapet ble stiftet 1929 som Oslo og omegns bolig- og sparelag (OOBS), men skiftet navn etter en omorganisering 1934–35, da kommunen la bort sine planer om å danne boligselskap og valgte et nært samarbeid med OBOS, som «kommunens byggende organ». I 2014 byttet selskapet navn igjen og heter nå bare OBOS; navneskiftet kom etter at selskapet også begynte å bygge boliger utenfor Oslo.

OBOS ble 1949 overlatt den kommunale ventelisten på 11 000 boligsøkende og fikk fortrinnsrett til feste av kommunal tomtegrunn. I festekontraktene forbeholder kommunen seg vanligvis 25 % av de nybygde leilighetene til fordeling på sosialt og medisinsk grunnlag. De øvrige leilighetene tildeles boligbyggelagets medlemmer etter ansiennitetsprinsippet. OBOS engasjerer private entreprenører på vegne av de borettslag som selskapet stifter. Når byggingen er fullført og byggeregnskapet oppgjort, overtar beboerne styringen av sine borettslag. Men OBOS kan fortsette som forretningsfører.
OBOS' administrasjonsbygg på Hammersborg fotografert i 2008. - Foto Mahlum / Public Domain
Det første bygget ble oppført 1931 på Etterstad (Etterstadsletta 4; bilde, se Etterstad). Frem til den annen verdenskrig fullførte OBOS ca. 3000 leiligheter, de fleste på to rom og kjøkken. De fleste av de eldste borettslagene ble oppført innenfor den daværende bygrensen, f.eks. Maridalsveien 64 (1932), Iladalen I (1933) og Fagerheimen (1933). Galgeberg borettslag, Galgeberg 3, var det første bygget som ble reist etter omorganiseringen 1935. Den annen verdenskrig satte en midlertidig stopper for byggevirksomheten, men etter krigen kom virksomheten raskt i gang igjen, det første etterkrigsbygget stod ferdig 1946 i Helgesens gate 78 på Tøyen. Etterkrigstiden markerte en overgang til større leiligheter. Toromsleilighetene i førkrigsblokkene representerte en vesentlig standardøkning i forhold til leiegårdsleiligheter generelt, men toromsleiligheter viste seg å være dårlig egnet som familiebolig, og OBOS la derfor større vekt på å oppføre tre- og fireromsleiligheter i etterkrigsårene. Selv om en stor del av byggevirksomheten også i etterkrigsårene foregikk i sentrale strøk (f.eks. Bjølsen, Ila), markerer de første OBOS-blokkene på Flaen, som stod ferdig 1947, begynnelsen på den byggevirksomheten OBOS-navnet først og fremst skulle komme til å bli forbundet med i løpet av 1950-, 1960- og 1970-årene: drabantbyutviklingen i det tidligere Aker.

Den første drabantbyen i Oslo oppført i OBOS’ regi var Lambertseter, med innflytting i blokker og rekkehus fra 1952 og fremover. Andre drabantbyer fra 1950-årene der OBOS stod for en vesentlig del av utbyggingen, var Manglerud, Oppsal og Kalbakken/Flaen. De største OBOS-prosjektene i 1960-årene var Bogerud, Tveita og Ammerud. I 1970-årene stod OBOS sentralt i utbyggingen av Romsås, Hovseter og drabantbyene langs sørsiden av Groruddalen, fra Trosterud til Ellingsrud/Karihaugen. Holmliautbyggingen, som begynte fra slutten av 1970-årene, representerte det siste store drabantby-prosjektet i Oslo der OBOS var den sentrale byggherren.

Å bygge drabantbyer av slikt omfang er ikke lenger aktuelt. Og selv om OBOS i etterkrigstiden ikke utelukkende var engasjert i drabantbybygging, har virksomheten i de siste 20–30 årene i større grad enn tidligere konsentrert om mindre prosjekter, dels utenfor bygrensen (rekkehus i Lørenskog, blokker i Slemmestad osv.), dels i byggevirksomhet på tidligere ubebygde arealer i sentrale og vestlige strøk av Oslo (Skøyen/Casinetto og Holmenkollen/Voksen), og dels i byfornyelsesprosjekter (Søndre Grünerløkka, Vålerenga, Welhavens gate, Nye Gamlebyen osv.). Andre store prosjekter de senere år har vær Sjølyststranda, Kværnerbyen, som fremdeles er under ut bygging, noe som også gjelder Ensjøbyen. Andre steder prosjekter er fullført er på Sandaker, Økern og Mortensrud.

OBOS har totalt bygd ca. 65 000 boliger, 20 000 av disse mellom 1950 og 1960. Selskapet er landets største eiendomsforvalter, og forvalter ca. 215 000 boliger, hvorav 60 000 i OBOS-tilknyttede borettslag. Totalt forvalter OBOS ca. 1/3 av Oslos boliger. OBOS er nå også etablert i Trondheim og Vestfold (Tønsberg og Nøtterøy). Medlemsmassen har økt sterkt de senere år, og er i 2018 ca. 416 800.

Datterselskapet OBOS Forretningsbygg er et av Norges største eiendomsselskaper og har store næringseiendommer samt eierposter bl.a. i entreprenørkonsernene Veidekke, AF Gruppen og JM, og har tatt over Block Wathne. Fra 1999 har også OBOS hatt konsesjon som finansforetak, med OBOS-banken, mens OBOS Eiendomsmeglere står for eiendomsmegling. OBOS Prosjekt er blant Norges største prosjekt- og byggelederfirmaer.

Adm. direktører
1934–46 Jacob Christie Kielland
1946–60 Martin Strandli
1960–67 Odvar Solberg
1968–83 Ivar Mathisen
1983–2014 Martin Mæland
2015– Daniel Kjørberg Siraj