Forskjell mellom versjoner av «Bjørvika»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere. | Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere. | ||
| − | I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere [[NSB|NSB Eiendom]], nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg|miniatyr|701x701px|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til | + | I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere [[NSB|NSB Eiendom]], nå [[Bane Nor|Bane Nor Eiendom]]), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg|miniatyr|701x701px|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsveibrua over sporområdene. |
De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres. | De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker. | Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker. | ||
| − | Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til [[Deichman Bibliotek|Deichman]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er [[Anne-Cath. Vestlys plass]] anlagt med et vannspeil. Det nye [[Munch-museet]] Lambda, | + | Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til [[Deichman Bibliotek|Deichman]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er [[Anne-Cath. Vestlys plass]] anlagt med et vannspeil. Det nye [[Munch-museet]] Lambda, som åpnet i 2021, var sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur. |
På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning|Akershus]] kunne opprettholdes. | På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning|Akershus]] kunne opprettholdes. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt. | Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt. | ||
| − | Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]]. | + | Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]]. I 2021 åpnet [[Operastranda]] rett syd for operabygningen. |
Med avløpsanlegget ''[[Midgardsormen]]'', som åpnet i 2014, ble håndteringen av overvann til Akerselva og i sentrum langt bedre, og vannkvaliteten i Bjørvika likeså. | Med avløpsanlegget ''[[Midgardsormen]]'', som åpnet i 2014, ble håndteringen av overvann til Akerselva og i sentrum langt bedre, og vannkvaliteten i Bjørvika likeså. | ||
Nåværende revisjon fra 17. feb. 2022 kl. 14:50
Bjørvika, av norrønt Bæjarvik, Byvika, nordøstre del av havneområdet, bukt ved Akerselvas utløp, omgitt av kaianlegg, den østlig delen kalles Bispevika.
Middelalderbyen Oslo lå på Bjørvikas østside,og Christiania ble anlagt på vestsiden, slik at Bjørvika ble det naturlige havneområde for dem begge. I borgerkrigstiden i middelalderen tjente den islagte Bjørvika to ganger som slagmark, første gang da kong Inge falt i kampen mot Håkon Herdebrei natten til 4. februar 1161, annen gang da kong Sverre 6. mars 1200 slo tilbake et angrep fra en bondehær som samlet deltagere fra Svinesund til Telemark.
Til langt over midten av 1800-tallet lå Bjørvika hver vinter tilfrosset og utilgjengelig for skipstrafikk. Det ble årlig arrangert travløp på isen. Omfattende utbygginger av kaianlegg siden 1800-tallet har gang på gang forandret Bjørvikas utstrekning, utseende og havnefunksjon. Innerst i Bjørvika mellom Palébrygga og Jernbanebrygga lå tidligere Flytebryggene. Vestsiden er i dag preget av fergetrafikken til Danmark, østsiden med Sørenga-utstikkeren hadde i mange år ro/ro-terminal og ellers anlegg for bl.a. spesiallaster og for lossing av stykkgods, nå utbygd til et boligområde med et badeanlegg på sørsiden. I Bjørvika var også tollvesenet, havnepolitiet og Brannvesenets havnestasjon.
Bjørvika-utbyggingen
Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned i 2004. Bygget stod ferdig i 2007 og ble offisielt innviet 12. april 2008. Den monumentale bygningen, forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og scenetårnet som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.
Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved Bispevika, Sørenga og Grønlia, et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.
I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m2 totalt bruttoareal.
For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, Bjørvikatunnelen, som fører E 18 fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til Festningstunnelen og Ekebergtunnelen i hver ende; det er kryss ved Havnelageret og Sørenga. Totallengden på hele anlegget, som kalles Operatunnelen, er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsveibrua over sporområdene.
De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.
Hovedgaten gjennom området er Dronning Eufemias gate, en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte Barcode-rekken, en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot Sinsen, noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere Tomtekaia og Paulsenkaia var, en rekke skiveblokker.
Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til Deichman, tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er Anne-Cath. Vestlys plass anlagt med et vannspeil. Det nye Munch-museet Lambda, som åpnet i 2021, var sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.
På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved Middelalderparken, er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot Akershus fra Middelalderparken. Dette protesterte Riksantikvaren mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/Akershus kunne opprettholdes.
Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt Kulturhistorisk museum, dit Universitetet ønsket å flytte vikingskipene fra Bygdøy. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt.
Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye Munchmuseet opp til Ekebergrestauranten og Ekebergparken. I 2021 åpnet Operastranda rett syd for operabygningen.
Med avløpsanlegget Midgardsormen, som åpnet i 2014, ble håndteringen av overvann til Akerselva og i sentrum langt bedre, og vannkvaliteten i Bjørvika likeså.