Dronningens gate

Dronningensgate ved Basarene, Christiania (Oslo). Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum

Blått skilt for boktrykker Christian Schibsted som grunnla Aftenposten i 1860 i Dronningens gate 10-12.

Dronningens gate, Sentrum, fra Grev Wedels plass til Storgata ved Kirkeristen. En tid etter anleggelsen av Christiania var dette fremdeles sjøgrunn. Da området var blitt fylt opp og gjort til gate, var navnet til å begynne med Strandgaden. Det nåværende navnet stammer fra 1700-tallet.

En av de tre byportene i 1600-tallets byvoller, Lille Voldport eller Vaterlands port, lå omtrent ved det nåværende krysset Dronningens gate/Karl Johans gate, og gaten ble kalt Lille Voldportsgade fra ca. 1670 til ut på 1700-tallet. Dronningens gate består fortsatt for en stor del av bygårder fra rundt 1860.

Bygninger m.m.:

3. Bygård oppført 1836–40 for konsul Paul Bertelsen i to etasjer med høy kjeller. Ombygd flere ganger, men har beholdt sin gamle senklassisistiske fasade. 1852 ble eiendommen solgt til skipsreder Mogens Thorsen, etter enda et eierskifte overtok Forsvaret gården, og 1893 flyttet Forsvarsdepartementets arméavdeling inn, og gården ble ombygd til kaserne for 2. akershusiske brigades underoffisersskole. I 1992 ble gården renovert (ark. Niels Torp A/S), og her er nå kontorer (blant annet Litauens ambassade) og galleri. Gården er markert med et av Oslo Bye Vels blå skilt.

4. Her var Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst 1993–2012. Det ble i 2012 flyttet til en ny bygning på Tjuvholmen.

6. En åtteetasjes bygård fra 1931, bygd som hospits (Excelsior) med 80 enkeltrom og restaurant i første etasje. Hospitset ble beslaglagt av tyskerne under krigen, og her ble det fra 20. desember 1942 drevet tysk bordell, kalt Mannschaftshaus Sphinx eller bare Haus Sphinx. Det var åpent fra klokken 15–22. Bordellmammaen var tysk, og de 30–40 prostituerte franske, ingen var norske. I alt var det ca. 120 forskjellige jenter som «arbeidet» her i løpet av de to og et halvt årene etablissementet var i drift. Jentene betjente bare tyske menige og underoffiserer, offiserer hadde ikke adgang. Ved frigjøringen ble det funnet store mengder kontanter her.

Senere blant annet kontorer for Kystdirektoratet.

10–12. En seksetasjes forretningsgård fra 1939 (ark. Peter Thane). I en bygning med adresse nr. 10, som lå her 1709–1938, ble Christiania Adresseblad grunnlagt av boktrykker Christian Schibsted i 1860. Året etter fikk avisen navnet Aftenposten. Avisens trykkeri lå her til 1876. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om grunnleggelsen av Aftenposten.

Her var det under krigen et radiolager; 5. mars 1945 utførte fem mann fra Aks 13000 sabotasje mot lageret og 2000 radioer ble ødelagt.

11. Magistratgården.

Magistratgården i Dronningens gate 11, fotografert i 1999. Bygningen har blått skilt montert av Oslo Byes Vel. Foto: Morten Krogstad/Nasjonalbiblioteket

13. «Rosenkrantzgården», en av de eldste bygningene i Christiania, opprinnelig oppført som et enetasjes murhus 1643 for borgermester Hans E. Stockfleth; den hadde navn etter en av eierne på begynnelsen av 1800-tallet, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz. Gården ble ombygd og påbygd flere ganger, særlig omfattende var ombyggingen etter en brann 1859, da en ny forbygning ble oppført. Fra 1828 til 1870-årene holdt Hotel du Nord, den gang byens største hotell, til her. Ombygd på nytt 1988–90 og fra 1991 kontorer bl.a. for Riksantikvaren. Ved inngangen står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Hotel du Nord. I 2019 fikk Fabel arkitekter nye, fleksible kontorlokaler her.

15. Det tidligere Hovedpostkontoret. Her lå 1714–1918 Generalitetsgården, der Kirkedepartementet og tidligere Katedralskolen holdt til. Skolens aula, der Stortinget holdt sine møter, ble gjenreist på Norsk Folkemuseum. På det gamle Hovedpostkontoret står et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om at det var i den gamle katedralskolebygningen som lå her, at Stortinget holdt sine møter fra 1814 og førti år fremover.

16. Filmens hus, en åtte etasjes forretningsgård oppført for kolonialvarefirmaet Harald Ohlsen & Co. 1939–40, arkitekt var Egil Haanshuus. Filmens hus med blant annet Norsk filminstitutt, Film & Kino og Cinemateket ble etablert her i 1996. I tillegg til filminstitusjoner har flere småforlag, blant annet Dreyer og Pax forlag, kontorer her.

Her lå tidligere Thor Olsens hus, en toetasjes gård oppført i 1828, senere påbygd én etasje. Se også Thor Olsens gate. Fra rundt 1880 og frem til begynnelsen av 1900-tallet hadde firmaet H. A. H. Paulsen kontorer i første etasje, mens Paulsen («Køla-Pålsen») og familien bodde i annen etasje. Huset ble sammen med Skippergata 17 revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården, slik at nybygget kunne legges gjennom hele kvartalet mellom de to gatene.

17. «Timmgården», forretningsbygg oppført 1870 av grosserer N. H. Preuthun, opprinnelig tre etasjer, påbygd en etasje 1931. Preuthun drev kornforretning og hadde en sikorifabrikk. Timms Reperbane, grunnlagt 1856, hadde administrasjonskontorene sine her, rundt 1914 kjøpte Timms reperbane AS gården, frem til 1960-årene hadde også andre virksomheter kontorer her, blant annet Skipskontrollen og James Heffermehl spedisjon.

19. «Fønix-gården», seksetasjes gård bygd 1923 (ark. Reidar. Arnesen), tidligere Hotell Fønix. Fra begynnelsen av var det bare hotell i de tre øverste etasjene. Den tidligere Postkafeen i første etasje ble åpnet 1924 av Kristine Langslet. I 1934 overtok hun hotellet sammen med datteren Kirsten.

23. KAP-gården, forretningsgård oppført av direktør Karl A. Pedersen i 1927 og det er hans initialer som har gitt

gården navn. Gården var tidligere en del av Frølichpassasjen, som går herfra og gjennom kvartalet til Kirkegata 34.

24. Treetasjes murgård fra ca. 1860, oppført av salmaker P. Bredesen.

25. Treetasjes murgård i senklassisistisk stil fra ca. 1860, oppført for skomakermester Ole Hansen. Butikker (bakeri) og kontorer.

26. Treetasjes forretningsgård fra ca. 1860, oppført for skreddermester A. Eger. Fra slutten av 1960-årene og mange år fremover hadde Landslaget for Norske Ungdomsherberger, senere Norske vandrerhjem kontorer her. I 1820-årene lå Peter Chr. Asbjørnsens barndomshjem her, et miljø han beskrev i fortellingen En aften i nabogården.

27. Basarene og Kirkeristen.

28. En fireetasjes leiegård med sidebygning og bakbygning rundt gårdsplassen. I en leilighet i annen etasje i gården mot gaten bodde i de første krigsårene den jødiske tredreieren Lesser Rosenblum (f. 1880). Han var skilt og barnløs. I bakbygningen hadde han kunstdreierverksted, der han laget leketøy, forskjellige tresaker, spaserstokker osv. også i store partier. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En snublestein er satt ned til minne om ham.

"Dobloug-gården" i Dronningens gate 40. Foto: Nasjonalbiblioteket

32. En forretningsgård fra 2014 (ark. ØKAW AS). Her lå tidligere en senklassisistisk gård fra ca. 1860, opprinnelig i tre etasjer, senere påbygd en etasje og uten fasadedekoren. Her holdt firmaet A/S Hygiene til, et firma som solgte kondomer og bøker om seksuell opplysning. Firmaets eier, Ole Troldmyr, bodde i den store «Villa Troldheim» i Voksenkollveien 5.

34. Treetasjes bygård fra 1859, oppført på hjørnet mot Karl Johans gate for farver C. H. Sass. I hjørnebutikken holdt den tradisjonsrike kjøttbutikken Jens C. Johansen til 1930–77, den ble utvidet med fiskeavdeling, og gikk under navnet «Det glade hjørnet».

40. «Doblouggården», tegnet av den tysk-jødiske arkitekten Erich Mendelsohn i 1932 og oppført 1932–33 av arkitekt Rudolf Emanuel Jacobsen for Brødrene Dobloug, en buet funksjonalistisk forretningsgård ed hjørnet av Dronningens gate og Biskop Gunnerus’ gate (ark. Rudolf Jacobsen). Under krigen var gården rekvirert av tyskerne og tatt i bruk som Versorgungslager beim Reichskommissariat (forsyningslager). Nå bl.a. kontorer for Ruter AS Oslo og Akershus i fjerde etasje. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.