Strømsveien

Strømsveien, vei som strekker seg gjennom Bydel Gamle Oslo, Bjerke og Alna, fra forlengelsen av St. Halvards gate rett nord for Galgeberg; den ender blindt nord for Furuset stadion, men fortsetter videre mot Strømmen utenfor bygrensen. Strømsveien er en gammel forbindelsesvei mellom gården Strøm i Rælingen og Oslo, og var en viktig innfartsvei til byen nordfra, bl.a. som rute for plankekjørere som skulle til bordtomtene på Grønland. Navn fra 1870. Den opprinnelige Strømsveien gikk øst for boligfeltene Ellingsrud og Karihaugen, deler av denne finnes fortsatt, dels med navnet Gamle Strømsvei. Her ble en ny veitrasé lenger vest anlagt i 1923, denne forsvant ved utbyggingen av Djupdalsveien i 1970-årene, slik at det ikke lenger er noen forbindelse mellom Strømsveien innenfor bygrensen og fortsettelsen i Lørenskog kommune.

Trikken til Etterstad som fra 1900 gikk opp Vålerenggata til Etterstadgata, fikk 1923 nedgående spor i Strømsveien. Samme år ble første etappe av Østensjøbanen åpnet på reservert trasé fra Etterstad til Bryn, forlenget til Oppsal 1926 og til Bøler 1958. I 1967 ble Østensjøbanen omlagt til T-bane, og strekningen Etterstad–Helsfyr nedlagt. I juni 1968 ble Etterstadtrikken nedlagt.

I Strømsveien, utenfor nr. 2, ved hjørnet av Totengata, skjedde 2. august 1958 den verste trikkeulykken i Norge i fredstid. En tilhenger av «Gullfisk»-typen tok fyr på grunn av en teknisk feil i motorvognen, og det ble en voldsom brann. Fem personer omkom, og 17 ble brakt til sykehus med alvorlige brannskader. Huset i Totengata 1 fikk store utvendige skader i brannen.

Veien var lenge sterkt trafikkbelastet, og den var i 1980-årene del av E 6, men etter åpningen av Vålerengtunnelen ble Strømsveien i 1992 stengt for gjennomgangstrafikk mellom Galgeberg og Etterstad. Langs denne delen av veien lå det tidligere rekker av små, ofte enetasjes trehus, bare få av disse er bevart, det gjelder bl.a. nr. 1 (Kafé Eno, etablert 1936), 29, 40, 42 og 44. Nye hus er i stor grad tilpasset det gamle miljøet, eksempler på dette er blokkene 24a-e, og blokken med adresse Østerdalsgata 2, den panelkledde husrekken 31-43, og husene 45, 49 og 51.

Bygninger m.m.: .

4. Jordal skole.

25 og 27. Våningshus antagelig oppført i 1850-årene rundt en eldre kjerne. Tæruds automobilverksted oppført 1933, liten teglbygning. Husene renovert 1996–97.

26–34. Seks blokker mei alt 155 leiligheter, Jordal borettslag, oppført av OBOS 1986–87 (ark. Alf Bastiansens arkitektkontor. AS).

51. Sotahjørnet.

70a. Malerhaugen gård.

96. Kontorbygg oppført 1990 for Statens forurensningstilsyn (SFT), fra 2010 kalt Klima- og forurensningsdirektoratet og fra 2013 del av Miljødirektoratet.

102. Enquistgården, kontorbygg oppført 1962–72 (ark. Trygve O. og Ørn O. Klingenberg), rommer bl.a. Utdanningsetaten.

106. Statens kontorbygg, fem kontorblokker i kjede med fasader i tegl, stål, aluminium og glass, oppført 1982 (ark. F. S. Platou A/S). Blokkene har 1300 kontorarbeidplasser. Her holder bl.a. Statens legemiddelverk til.

108. Scandic Helsfyr Hotel. Høyhuset Helsfyr Panorama som ligger ved siden av, har adresse Innspurten 9. Her ble det første Helsfyr Hotell bygd i begynnelsen av 1950-årene; det ble samtidig anlagt en campingplass i tilknytning til hotellet. Det gamle hotellet, som bestod av to paviljongbygninger, ble revet i forbindelse med oppføringen av det nye hotellet i slutten av 1970-årene. – Se også Helsfyr (strøk) og Valle-Hovin.

110. Dette var adressen til den tidligere Hovin skole, nedlagt 2010, revet 2015 i forbindelse med byggingen av Vålerenga Fotballs stadionanlegg Intililty Arena.

122. Gullhaug.

125. Her lå Timms Reperbane, tidligere tauproduksjonsanlegg med en 450 m lang reperbane. 18. mai 2008 ble den gamle reperbanen totalskadet i en voldsom brann med stor røykutvikling. Brannen spredte seg også til boligblokkene i Agmund Bolts vei, der 6 leiligheter ble helt utbrent.

128. Helsfyr Atrium, kontorkompleks like ved Teisenkrysset, bestående av to buede blokker på 14 og 8 etasjer forbundet med et glassatrium, oppført 2010 for DNB Markets (ark. Lund & Slaatto Arkitekter).

131. Den tidligere adressen til en 12-etasjes blokk like ved Teisenkrysset, næværende adresse Agmund Bolts vei 53–59, oppført 1956 som trygdebolig, omdisponert til treningsboliger 1989. Da blokken var ny, åpnet Oslo Samvirkelag avd. 89, Teisen kafé og avdeling for frukt og tobakk i forretningslokalene her, avdelingen nedlagt 1989, nå Christiania Rørleggerbedrift og Elektro Nettverk.

189. Her lå Wilhelm Lüttichaus kemiske fabrik, grunnlagt 1914, som bl.a. fremstilte kjemiske produkter for skoindustrien. Fabrikkbygningen, oppført 1938, er bevaringsverdig som eksempel på tidlig funksjonalistisk industriarkitektur.

195-97, tidligere 189. Den tidligere Gresvig Sykkelfabrikk, oppført 1939, var en meget moderne fabrikkbygning for sin tid, fra 2006 varehus for Møbelringen. Fabrikken som produserte sykler, blant annet det kjente merket Diamant, og annet sportsutstyr, ble rekvirert av tyskerne under krigen. I juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper her. Egenproduksjonen av sykler ble innstilt i 1955. I 1976 ble fabrikken totalskadet i brann, og i 1978 åpnet man et nytt sentrallager i Askim.

221. Østre Alna. Her lå også Alna chem. Fabriker.

222. Hell’s Angels’ hovedkvarter i Oslo.

239. Varehuset A-møbler.

245. Alna senter, med bl.a. Skeidar Møbler & Interiør, MAXBO Stormarked og Elkjøp.

249. Her lå Alna teglverk.

262. Den tidligere adressen til Volla gård som lå nord for Vollaveien.

286. Arveset gård.

295. Stubberud gård.

303. IKEA Furuset, åpnet 1998. Her ligger også Furuset idrettspark og Furuset Tennissenter.

323a. Natur videregående skole.

324. AGA AS Produksjonsanlegg.

336. Kaggen gård.

350. Nordre Lindeberg.