Sørkedalsveien

Sørkedalsveien, Majorstuen–Sørkedalen, gjennom bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker (samt Marka bydel), fra Bogstadveien ved Majorstuhuset over Smestad og Røa, videre gjennom portstuene på Voksen gård og inn i Sørkedalen til snuplass ved Skansebakken. Gammel vei, navnet vedtatt 1917. Den nederste delen av veien gikk opprinnelig der Fridtjof Nansens vei går nå. Sørkedalsveien var til 1879 navn på nåværende Bogstadveien. Veien er nummerert til Voksen, videre nordover er det egne Sørkedalsnumre. Rundt 1960 ble veien utvidet til firefeltsvei fra Majorstuen til Smestad. Ved Smestadkrysset, ombygd i 1980-årene, krysses Ring 3 og ved Makrellbekken går veien på en bro over Røabanen, ved Huseby skole går den under den sammen banen.

Bygninger m.m.:

Blått skilt for den første 5-mila i Oslo 7. februar 1888 ble montert og avduket 8. februar 2021. Startstreken var ved Sørkedalsveien 1A. På bildet fra venstre: Generalsekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel, Ole Rikard Høisæther, initiativtaker for det blå skiltet, Vigdis Vestreng, generalsekretær i Skiforeningen, Erik Eide og forfatter, Thor Gotaas. Foto: Des Rosiers/Oslo Byleksikon

1, 3, 5. Tre sjuetasjes leiegårder med til sammen 140 leiligheter, butikklokaler og bevertningssteder i første etasje, oppført 1936–38 (ark. Ingvald Suphammer). Bygningene som er sammenbundet med toetasjes mellombygg, utgjør et 170 meter langt bygningskompleks. Sørkedalsveien. 1a har et blått skilt fra Selskabet for Oslo Byes Vel for å markere hvor den første 5-mila i 1888 hadde start og innkomst.

6. KPMG-bygningen, kontorbygg på 18 etasjer, 70 m høyt, oppført 2000–01 (ark. Lund & Slaatto v/ Pål Bjørnstad, Håkon Hilland og Espen Pedersen) for det internasjonale revisjons-, regnskaps- og rådgivningsfirmaet KPMG (Klyneveld Peat Marvick Goerdeler), som har hovedkontor i Amsterdam. Her lå tidligere Philips-bygget, reist 1956–58, revet ved en kontrollert sprengning 30. april 2000.

8. Rift Colosseum, to tietasjes lamellblokker fremkommet ved riving, deling og ombygging av den tidligere «Statoil-gården» (ark. Nydalen Arkitektkontor). Opprinnelig var dette «Norol-gården» oppført 1988 (ark. Arki-Forum), administrasjonsbygning for Statoil med utendørs utsmykning ved Asbjørn Andresen. Statoil Fuel and Retail flyttet ut i 2015 og de to nye blokkene stod ferdig i 2017. Den ene er en ren kontorblokk, den andre en boligblokk med 116 leiligheter, alle med balkong og adgang til felles takterrasse. – Her og på nabotomten lå tidligere Majorstuens Bilsentral med bensin- og servicestasjon og garasjeplass til ca. 80 biler.

11. Dette er nå nummer på en av delene av blokkomplekset Nye Major. Tidligere lå adressen nr. 11 litt lenger oppe i veien, der det i sin tid var gartnerier, nå boligblokker oppført for Holmenkolbanens funksjonærer 1949-50. Til 1939 gikk Røabanen her og krysset Sørkedalsveien.

På nr. 8 og 11 oppførte tyskerne 18 brakker under krigen, i nr. 8 flere lange garasje- og verkstedsbygninger, her holdt blant annet Marine Kraftfahr Kompanie til, og her ble blant annet rekvirerte biler oppbevart. Nr. 11, som hadde et areal på 11 250 m², ble rekvirert 1. februar 1941. Her var det sju mannskapsbrakker med plass til 60 mann i hver. Disse to brakkekompleksene kalte tyskerne Lager Sørkedalsveien 8 und 11. I tillegg hadde leiren en kontorbrakke, en spisebrakke og en vaktstue. Leiren hadde en radiosambandsstasjon, som i etterretningsrapporter ble antatt å være den tyske hærens hovedradiosambandsstasjon i Oslo. – 9. mai 1945 ble leiren overtatt av norske og allierte styrker ved DKØ, den ble da kalt Volvat forlegning. Etter istandsetting ble leiren brukt til andre formål i tiden som fulgte, i første omgang av Hærens Bilskole og en lastebiltropp fra DKØ. I oktober var Bilskolen etablert i leiren. Bortsett fra to dårlige brakker, var de øvrige bra, og i disse ble det innkvartert 6-10 mann på hvert rom. I desember ble imidlertid Bilskolen flyttet til Låkejordet leir på Strømmen, der det var plass til 400 mann. Volvat forlegning ble frigitt i to etapper – 5. august 1946 og 1. oktober 1947. Rivingen av åtte brakker startet i oktober 1946, da Holmenkollbanen skulle oppfører fire blokker med til sammen 83 leiligheter for selskapets ansatte her. I 1950 var blokkene ferdige, men fremdeles lå det flere brakker igjen.

7–13. Boligkomplekset Nye Major, oppført 2005–08/09 (ark. Arcasa Arkitekter), inneholder 300 leiligheter samt kontorer og butikklokaler. Felles parkmessig behandlede uteområder.

10. Næringsbygg oppført 1954–59 (ark. Odd Nansen og Vilhelm Reinhardt) for bl.a. Aas & Wahls Boktrykkeri og Ernst G. Mortensens forlag. Senere ombygd til bl.a. butikksenteret Colosseum senter med dagligvarehandel, vinmonopol og bl.a. vegetarrestauranten Krishnas Cuisine, som flyttet hit 2009.

15, 17, 21, 23. Boligbygg i fire etasjer oppført 1949–50 (ark. K. Lange) for Holmenkollbanens funksjonærer.

27. Majorstuen politistasjon.

31. Sveitservillaen «Solbakken,» oppført i begynnelsen av 1860-årene, lagt til apoteker Harald Thaulows eiendom Volvat 1874 og opprinnelig benyttet som gjestehus. Her bodde senere høyesterettsadvokat og politiker Christian Ludvig Jensen (1885–1973), ordfører i Aker 1935–45, stortingsrepresentant 1937–45 og midlertidig fylkesmann i Oslo og Akershus mai–sept. 1945.

33. «Ring-huset», sirkelrund kontorbygning i 3 etasjer, oppført 1965 for firmaet Gustav A. Ring A/S (ark. Georg Greve og Geir Grung). 1985–92 lokaler for Ring medisinske senter, som da flyttet over gaten til Aker elektrisitetsverks tidligere bygning og kalles siden Volvat medisinske senter. «Ring-huset» disponeres nå av møbelkjeden Skeidar. – Her lå tidligere Frøen skole, en bygning i sveitserstil, oppført 1859. Skolen ble nedlagt 1905, og bygningen ble senere brukt noen år som pleiehjem for epileptikere, senere som bolig for en lærerfamilie ved Vinderen skole. Skolebygningen ble revet 1962 i forbindelse med oppføringen av «Ring-huset».

37. Den tidligere adressen til Aker Elektrisitetsverk.

41. «Villa Tabor», nybarokk murvilla oppført 1924 for murmester Karl Wilhelm Johnsens (1883–1955) (ark. F. W. Schultz).

64. Vestre krematorium.

66. Vestre gravlund.

81. Forretningsgård, opprinnelig kalt Handelscentralen, i Smestadkrysset med buet fasade i typisk funksjonalistisk stil, med restauranten Bakkekroen i andre etasje, oppført 1933–34 (ark. P. D. Hofflund). Tidligere diverse småbutikker: Postkontor, tobakksforretning, kjøttforretning, kolonialbutikk, fargehandel og isenkram, skomaker, damefrisør, melkeforretning og tannlegekontor, nå en 7-elevenbutikk og et begravelsesbyrå.

91. Villaen «Rosenhøis» tidligere adresse, nå Smestadhagan 6.

93. Her lå tidligere Smestad Hotell og restaurant, nå boligsameiet Smestadhagan 22A og 22B.

106. Njårdhallen.

143. Persbråten.

148. Tidligere Nordre Huseby gård, nå Husebyleiren med forlegning for Garden.

150. Det tidligere FO-bygget, et stort treetasjes bygg fra 1971 for samlokalisering av Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet (ark. F. S. Platou). Deparementet flyttet tilbake til Armédepartementets gamle gård på Bankplassen 1987, og holder nå til i Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus (Glacisgata 1) som stod ferdig i 2007. Forsvarets Overkommando ble vedtatt nedlagt i 2001 og flyttet fra Huseby, til midlertidige lokaler. Da det nye felles ledelsesbygget stod klart, flyttet den militære ledelsen, som nå hadde fått navnet Forsvarsstaben (FST) inn sammen med departementet. FO-bygget ble 2004 solgt til Lars Windfeldt og Høegh Eiendom som nå leier det ut til flere leietagere, bl.a. Oslo kommune. Her er nå bl.a. Bydel Vestre Akers kontorer og underavdelinger og NAV Vestre Aker. Flere skoler har også hatt midlertidige lokaler her, bl.a. Persbråten, Ris og Slemdal.

Like i nærheten ligger to gamle husmannsstuer: Stua fra Teigen, som er flyttet hit fra sin tidligere beliggenhet øst for leiren, og stua på plassen England. Den brukes nå som speiderhus for 1. Røa speidergruppe.

167. Huseby skole.

230. Boligblokk med butikkdel ved hjørnet av Trettebakken, her var rundt 1960 Røa-Kvikk kolonialforretning.

238. Toetasjes boligblokk med forretningslokaler i første etasje, her var rundt 1960 Egil Spærens kjøttforretning og Woxen kolonial og kjøkkenutstyr.

243. Enebolig, tidligere eid av Ready-gutten Torolv «Toffen» Herstad (1899–1975), en av Norges beste tennisspillere rundt 1930, som i 1950-årene anla en 20 m hoppbakke (Herstadbakken) i skråningen ned mot Voksens jorde, brukt som treningsbakke for Readys og strøkets guttehoppere. Bakken revet rundt 1980 da det skulle bygges en enebolig der unnarennet var.

246, 248. Den gamle smia ved Voksentåje, ombygd til beboelseshus.

254 a-c. «Boliglåve» med 12 eierleiligheter fra 2016, eksteriørmessig utformet som Vestre Voksen gårds låve som lå her tidligere. Den gamle låven brant ned i 1952 og ble erstattet av en kopi brukt til forskjellige virksomheter, revet 2015.

257. Halvannen etasjes industribygg, tidligere renseri, rundt 1960 var Ultra-Renseriet, Møbel- og tepperenseriet / Zoric A/S Kjemisk renseri her, nå diverse virksomheter, bl.a et sykkelreparasjonsverksted.

301–303. Voksengårdene.

Langs Sørkedalsveien nordover fra Voksen ligger bl.a. Bogstad gård (Sørkedalen 826), Christiania Roklubs treningsanlegg ved Bogstadvannet, Sørkedalen kirke, Sørkedalen skole og Sørkedalen Landhandel og kafé (Sørkedalen 963, ved bussholdeplassen ved skolen).