Akersgata
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart
Akersgata, Sentrum, bydel Sentrum og St. Hanshaugen, fra Rådhusgata til krysset Thor Olsens gate/Akersveien/Ullevålsveien. Gammelt gatenavn. Gaten følger til dels det samme løp som den gamle ferdselsveien mellom Akershus festning og Akersbygda. Gatens nedre del, fra Rådhusgata til Karl Johans gate, var en av de seks langgatene i den opprinnelige byplanen for Christiania. Gatens øvre del, kalt Akersveien, lå adskilt fra den nedre (kalt Nordre Gade) av bebyggelsen i forstaden Grændsen inntil 1730-årene, da de gamle byvollene ble revet. De to delene ble forbundet igjen ved gatestubben «Svinesund», og gitt navnet Akersgata for hele strekningen.
På det sørøstre hjørnet av krysset Akersgata/Grensen lå tidligere Rønnows Have.
Begrenset av Akersgata, Akersveien, Dops gate og Fredensborgveien lå løkken Rosenlund på Bymarken.
Akersgata var tidligere først og fremst kjent som avisgate, Oslos «Fleet Street». Nord for krysset med Grensen hadde landets tre største aviser lenge redaksjonslokaler i bygninger ved siden av hverandre; først Dagbladet, så Aftenposten og deretter VG. Tidens Tegn, som kom ut 1910–41 (med aftenutgaven Oslo Aftenavis 1924–32), og en tid var landets nest største avis, hadde også lokaler her. Aftenposten og Dagbladet flyttet fra sine gamle lokaler i henholdsvis 2003 og 2008. Aftenposten flyttet imidlertid tilbake til gaten i 2014, nå med lokaler i VG-huset.
Bygninger m.m.:
1. Bygård fra 1977 (ark. F. S. Platou A/S). Her har Ghanas ambassade lokaler.
2. Her lå opprinnelig Hellig Trefoldigheds Kirke (brent 1686), senere Johannes kirke (revet 1928), deretter bensinstasjon, garasjeanlegg og offentlig parkeringsplass. Her ble det 1996 oppført et forretningskompleks (ark. Torstein Ramberg) med en vinkelfløy mot Christiania torv. Inneholder butikker og bl.a. Brasserie Hansken i første etasje, for øvrig kontorer bl.a. for Den norske lægeforening. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp til minne om det gamle torvet.
7/9. Gård fra 1899 bygd for fabrikkeier Olaf Ryen (på fasaden sees monogrammet OR, ark. Ole Stein). Gården som har fasade i en slags nygotikk, hadde opprinnelig leiligheter i de øverste etasjene (til den første verdenskrig) og kontorer og butikker mot gaten og en bakbygning med en stor sigarfabrikk, senere holdt reprofirmaet Scheel & Co. til her.
8. I denne åtteetasjes bygården fra 1938 var restauranten og jazzklubben Metropol. Under krigen hadde tyskerne en telefonavlyttingssentral. her, og her hadde også Germanske SS Norges tidskrift Germaneren redaksjonslokaler. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Metropol.
11. Her lå 1730–63 byens postkontor, på tomten etter «Romedalsgården» (brant ned 1686), som tilhørte den lærde presten i Romedal, Christen Staffenssøn Bang (1584–1678). Huset postkontoret lå i, ble revet 1906. Nåværende treetasjes gård ble oppført for grossistene Pleym og Bruu i 1906 (ark. Henry Bucher). I de første tiårene var det engrosforretning for maling og lakk her, senere en rekke forskjellige virksomheter.
13–15. Forretningsgård med fasade i rød tegl, oppført for Den norske Industribank 1983 (ark. F. S. Platou A/S). På nr. 13 lå opprinnelig et hus fra omkring år 1700, som ble revet i midten av 1850-årene. Denne og den senere bygningen på samme sted (oppført 1856) tilhørte 1812–1927 Christiania Gamle Fattighus.
16. Blaauwgården, forretningsgård fra 1895 bygd for en kjøpmann ved navn Blaauw (ark. Ove Ekman), ombygd en rekke ganger. I kjelleren og første etasje har det vært en rekke kafeer, i kjelleren også kjeglebane: Hamburger Børs, Du Nord, Duval og Centralcafeen, senere restaurantene Carlton og Tony, den siste fra 1934 til 1958, da lokalene ble ombygd til butikk. I 3. og 4. etg. har det alltid vært kontorer, mens de to øverste opprinnelig var hotell. I 1900 Hotell du Nord, senere Fru A. Riis privathotell, så Bergen hotell, Garni hotell og fra 1920-årene til 1940-årene Wittenberg misjonshotell. Under krigen ble både hotellet og restauranten ansett som helt tyske, i hotellokalene var det Kameradschaftsheim der NSDAP. Hotellet ble nedlagt etter en brann i 1951. I 1960-årene kom Bonus kjøpesenter. Nå kaffebar.
18. Forretningsgård og klubbygning for foreningene Det Norske Selskab og Læseselskabet Athenæum oppført 1873 (nordre del) og 1883 (søndre del) etter tegninger av arkitektene Paul Due og Bernhard Steckmest. 2002 ble det inngått en langsiktig avtale med Stortinget om leie av store deler av gården. Dette er nå blitt til komiteenes hus, med 12 komitérom og tre høringssaler for Stortingets åpne høringer. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
20. «Skreddergården», forretningsgård oppført 1894 for skreddermester Carl Hansen (ark. Christian Reuter). En av byens første moderne forretningsgårder med bærende jernkonstruksjoner, store speilglassruter og rik nyrenessansedekor på fasadens øvre del (fasademaleriene fra 1895 ble trolig utført av Arne Fladager ble fredet 1983). I første etasje har det vært en rekke forskjellige butikker, bl.a. Louis Syberg blomsterforretning og Knappehuset, i 2006 åpnet luksusmerket Louis Vuitton butikk her – med egen dørvakt. I 2016 flyttet forretningen til Nedre Slottsgate 13, mens lokalene ble overtatt av motebutikken Vincci. På hjørnet mot Egertorget David-Andersen A/S. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
21. Det tidligere Astoria Hotell, oppført 1930 (ark. Carl og Eystein Michalsen; Houens diplom 1930). Den stramme fasaden representerer overgangen mellom nyklassisisme og funksjonalisme.
Første etasje ble fra 1934 til rundt 1960 brukt som lokale for sportsbutikken til skifamilien Eriksen (Marius Eriksen). Først av grunnleggeren Marius Eriksen sr. (1886–1950), etter krigen av sønnen Marius Eriksen jr. (1922–2009). – Se også Doktor Holms vei 13 og Bjørnveien 56.
I kjelleren ble det vinteren 1939/40 i hemmelighet innredet lokaler for Oslo Samlesentral, en moderne kommunikasjonssentral som var nervesenteret for forsvaret av hovedstaden. Den hadde telefonforbindelse til ca. 70 lytte- og observasjonsposter på Østlandet, Jagervingen på Fornebu og fem luftvernbatterier som skulle forsvare hovedstaden. Den ble overtatt av tyskerne, som her etablerte FluKo (Flugwachkommando) Oslo.
Gården ble kjøpt av Stortinget 1987, ominnredet til kontorer og tatt i bruk 1989. De to øverste etasjene inneholder også overnattingsrom for vararepresentanter.
26. En fireetasjes hjørnegård mot Karl Johans gate. Her var frem til 1930-årene Fru Byes Hotel. Det ble drevet av Gunda Augusta Bye (1844–1919), som var mor til operasangeren Erik Ole Bye (1883–1953) og farmor til kringkastingsmannen og visedikteren Erik Bye (1926–2004).
28. Her lå til slutten av 1800-tallet en bondehandelsgård. Også omkring Grensen lå slike gårder, som i Storgata og Brugata.
32. En eldre fireetasjes bygård ved hjørnet av Karl Johans gate ved Egertorget, tidligere med adresse 26, en del av Egerkvartalet. I annen, tredje og fjerde etasje holdt Hotel Atlantic til under krigen. Her hadde tyskerne KdF Künstlerheim (KdF forkortelse for Kraft durch Freude, den statlige tyske fritidsorganisasjonen).
34. Den gamle VG-gården, delen mot gaten oppført for Tidens Tegn i moderne funksjonalisme 1931–32 (ark. Jørgen H. Berner). Under krigen ble Deutsche Zeitung in Norwegen produsert her. Den utkom som dagsavis fra 20. mai 1941.
35. Forretningsgård på hjørnet av Karl Johans gate, oppført 1960 for forsikringsselskapet Norden (ark. Nissen og Brynning, Jørgensen og Mauritz-Hansen). I butikklokalet mot Karl Johan var tidligere herreekviperingsforretningen Brødrene Amundsen (etablert 1931), innehavere brødrene Ivar og Asbjørn Amundsen, nå en Follestad-butikk.
Før nybygget ble reist, lå det her en treetasjes murgård, opprinnelig med fasader i senklassisisme. Her bodde Henrik Ibsen et par år fra 1857, da han tiltrådte som artistisk leder av Kristiania Norske Theater.
38. Centralteatret. På tomtene 32, 34 og 36 lå til begynnelsen av 1800-tallet Grændsehaven. I 1760-årene lot eieren, kjøpmann James Collett, reise en konsertsal i hagen. Dette ble byens første teaterbygning, da den vinteren 1801–02 ble overtatt og ombygd av Det dramatiske Selskab.
39. «Svinesund»-gården, forretningsgård oppført 1920 i nasjonal nybarokk (ark. Einar Engelstad); oppkalt etter økenavnet på denne opprinnelig trangeste delen av gaten. Her lå tidligere et hotell (Hotel Ringerike) og flere skjenkesteder. I den nye bygningen ble det innredet en teatersal hvor kabareten Tabarin åpnet i april 1921. Tabarin ble etablert og drevet av Harry Randall, som var direktør på Tivoli. Den var sannsynlig oppkalt etter kabareten Bal Tabarin i Paris, som eksisterte fra 1904 til 1953. Tabarin lå i en sal som gikk over to etasjer. Publikummerne satt ved bord i salen og på et lite galleri. Det var plass til om lag 250 publikummere. Ved åpningen medvirket blant annet den danske sangerinnen Stella Kjerulf, som gjorde suksess. Mest sannsynlig gikk Tabarin godt de første månedene, men ble avviklet på grunn av lav søkning 30. november 1921.
Sangerinnen Jenny Gundersen fra Trondheim var en tidlig attraksjon. Hun meddelte til avisene: "Jeg vil synge lokale sanger i en yderst original ildrød kjole. Og efter sidste mote optrær jeg med rødmalte ben dekorert med graagrønne slanger." Forøvrig kom et variert kabaretrepertoar med viser, sketsjer og annet. Her lå også restauranten og kaféen Concordia fra 1921 til 1930.
40. Tidligere adresse for gamle Oslo tinghus, nå Høyesteretts hus med adresse Høyesteretts plass 1.
42. Regjeringskvartalet med Johan Nygaardsvolds plass mellom gaten, Y-blokken, Høyblokken og Gamle regjeringsbygning. På dette området lå Empirekvartalet med bl.a. Militærhospitalet; revet i midten av 1950-årene til tross for kraftige protester. Finansdepartementets bygning fra 1904, nå en del av regjeringskvartalet, var opprinnelig tenkt som en av fløyene i et ikke realisert regjeringsbygg, tegnet av Henrik Bull. Også under krigen holdt Finansdepartementet, den gang Toll- og Finansdepartementet, til her, samt Arbeidsdepartementet.
44. Dette var adressen til det gamle Rikshospitalet, etter hvert kalt Empirekvartalet. Her ligger nå den lille parken med lindealleen foran den ruvende høyblokken. Alleen er det eneste som er igjen av det gamle sykehuskvartalet. Bygningene mot gaten var den gamle fødselsstiftelsen, en murbygning, og Militærhospitalet, en tømmerbygning, senere gjenoppført på Grev Wedels plass. Under krigen hadde Politidepartementet, som ble ledet av Jonas Lie, kontorer her.
45. Backe-gården. Her etablerte Johan Jørgen Backe (1856–1918) et magasin for salg av glass, krystall, stentøy og porselen i egen gård i 1889. Firmaet var opprinnelig et personlig firma, aksjeselskap fra 1941 med Backes enke Thora Backe (1879–1962) som disponent. Den gamle gården ble revet i 1962 i forbindelse med oppføringen av firmaets nåværende forretningsgård. I tillegg til forretningen «Backe i Grensen» har firmaet filialer i CC Vest og på Strømmen.
49. Dagbladets gamle gård, partiet mot gaten er fra 1967 (ark. Thorleif Jensen, Ole Bue og Eiler Prytz). Den tidligere gården ble revet 1965. Her hadde det vært lokaler for Ørebladet, dagsavis som utkom i Kristiania 1891–1924 (senere Oslo Aftenavis). Dagbladet flyttet 2008 til Havnelageret og 2015 videre til Karvesvingen på Hasle. I 2009 flyttet forlaget Cappelen Damm inn i gården (se Dagbladet) og åpnet samtidig bokhandelen «Halvbroren» på gateplan, sammen med kaffebaren «Elling».
51. Forretningsgård oppført 1964 for Aftenposten (ark. Finn Bryn). Kantine dekorert av Thore Heramb. Aftenposten flyttet ut 2003, gården ble deretter ombygget og rehabilitert, gjenåpnet 2007 med bl.a. et treningsstudio, nå også en Deli de Luca-butikk.
Området mellom Akersgata, Apotekergata, Pilestredet og Grensen var en løkke som ble kjøpt av Bernt Anker og hans hustru Mathia Collett i 1776 for det Ankerske waisenhus, som innstilte virksomheten 1822. En del år senere ble eiendommen kjøpt av Christian Schibsted. Her lå også Wilsons have, hvor Turnforeningen hadde sin første øvelsesplass.
55. VG-huset, en stor forretningsgård (34 000 m² brutto) oppført 1994 med gjennomgående passasje med forretninger fra Akersgata til Munchs gate (ark. Lund & Slaatto), tildelt Houens fonds diplom 2000. I vestibylen er det en roterende skulptur av Per Ung fra 1994, «Verdens gang». Utenfor inngangen er det to bronseskulpturer: «Avisleseren» utført av Merete Nilsen Bua og en portrettstatue av Einar «Tinius» Nagell-Erichsen (1934–2007) utført av Per Ung, 2005. Denne stod tidligere i Apotekergata 10, ved inngangen til Schibsted ASAs kontorer.
Tidligere lå Dittenkomplekset her, bygningen mot gaten oppført 1905, var en stor kommunal kontorbygning i nøktern nyklassisistisk stil. Under krigen hadde Arbeidskontoret med Registreringskontoret for mobilisering av ungdom kontorer i tredje etasje. Dette skulle være fremmøtested for mobilisering av unge til såkalt «nasjonal arbeidsinnsats» 19. mai 1944, noe som innebar at norsk ungdom ville kunne settes inn i tysk krigstjeneste. Dagen i forveien, 18. mai, gav Milorg-leder Jens Christian Hauge ordre til Gunnar Sønsteby i Oslogjengen om å ødelegge bygningen. Det skulle bli kjent at Arbeidskontoret var ødelagt og mobiliseringen umuliggjort. Sønsteby fikk tak i Gregers Gram, og de to skulle utføre aksjonen. Gregers Gram kontaktet Max Manus, som skulle holde vakt utenfor. Idet sprengladningen var plassert, varslet Sønsteby og Gram de ansatte, slik at alle kom seg ut. Eksplosjonen var så kraftig at hele det indre av bygningen ble ødelagt; ingen mennesker kom til skade. Bygget ble etter krigen istandsatt og fortsatt brukt til kommunale kontorer før det ble revet i 1993. VG-huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om det som skjedde her 18. mai 1944.
57. Kontorbygg, del av det nye regjeringskvartalet med adresse 59. Tidligere lå det her to murgårder, en på fire og en på tre etasjer, oppført henholdsvis 1890 og 1863, samt en bakgårdsbygning i utmurt bindingsverk fra 1867, alle ble revet 1992. Utsmykninger over vinduene (engler), gipsrosetter fra himlingene, trappegelendre, lister, porselensbrytere mv. ble tatt vare på for å utstilles på Maihaugen.
59. Regjeringskvartalets femte byggetrinn (R5) fra 1996, et ruvende kontorkompleks (50 000 m²) som fyller mesteparten av kvartalet med departementskontorer gruppert rundt fem lysgårder, inneholder seks departementer samt fellesarealer med vestibyle og kantine (ark. Torstein Ramberg AS).
Frem til 1985 lå det her en treetasjes bolig- og forretningsgård med fasade i senklassisisme. Fra 1887 drev gårdeier Olavus Christiansen (1835–1916) Christiania Ligkistefabrik & Begravelsesbureau her. Firmaet etablerte han i 1862, som O. Christiansens Begravelsesbureau; det var byens og Norges første begravelsesbyrå.
60. Trefoldighetskirken.
61–63 ble revet i 1985 etter en skandalepreget rivningssak, nr. 63 var en forretningsgård fra 1890-årene med en spesielt fin fasade i huggen kleberstein. Her var det bl.a. kontorer for Norges Naturvernforbund, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Natur og Ungdom. Inngangen var omtrent der inngangen til nr. 59 nå ligger.
65. Maltheby.
67. Treetasjes gård fra slutten av 1870-årene ved hjørnet av Keysers gate. Fra huset var nytt og frem til 1988 var det her bakeri og konditori. Det første ble drevet av baker O. Thauland, etter ham kom bakermester B. J. Fossum. I kjelleren var bakeriet med tre ovner, i første etasje utsalg og konditori. I annen og tredje etasje var det leiligheter og på loftet tre store melbinger. Rundt 1917 overtok Nils Omar Bruun, og i hans tid ble det gjort store utvidelser og moderniseringer. Rundt 1930 overtok E. M. Jacobsen, og han drev videre under navnet Omar Bruuns eftf. til 1949, da han fortsatte virksomheten under sitt eget navn. I nærmere 60 ble bakeriet og konditoriet drevet av tre generasjoner av denne familien. En periode var det en 7-eleven-butikk her.
I begynnelsen av 1950-årene hadde tegneren Arne Taraldsen (1917–89) reklameatelier på loftet, og her holdt kretsen rundt Peder Furubotn møter. Her hadde også ukeavisen Orientering sine første redaksjonslokaler.
68. Kontorblokk oppført som Postsparebankens hovedkontor 1969. Ominnredet (64–68) og påbygd 2005–09 (MAP arkitekter AS) med bl.a. nytt parkeringsanlegg under plassen/parken i Schandorffs gate mellom bygningen og Trefoldighetskirken. Nå kontorer for Arbeids- og sosialdepartementet og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. I gården som lå her tidligere hadde bl.a. Auberts skole lokaler.
72. Adressen til det tidligere Akersgatens Misjonshus, et nygotisk forsamlingshus bygd av Christiania Missionsforening, innviet 1867. Her ble det i tillegg til misjonsmøter holdt foredrag, konserter og basarer. Den tyske menigheten i Oslo, Evangelische Gemeinde deutscher Sprache, etablert 1909, holdt til her frem til huset skulle rives i 1963. Under krigen holdt menigheten gudstjenester her hver søn- og helligdag klokken 9 og hver onsdag kokken 20. Tirsdager klokken 19.30 var det øvelser for kirkekoret. Da kirkebygget skulle rives, flyttet menigheten til Eilert Sundts gate 37.
73a. Frelsesarméens gård, oppført 1979. Her lå tidligere Hammersborg skole, revet 1976.
73b. En trebygning fra 1840-årene. I bakbygningen har firmaet H. M. Kristiansen Automobilbyrå A/S holdt til siden 1880-årene. Firmaet var i mange år byens mest eksklusive vognmannsforretning, og har siden 1920-årene drevet sightseeingkjøring og turbilutleie.
74. Her lå frem til 1989 Kurbadet, institusjon for badeterapi og fysikalsk-medisinsk behandling, oppført etappevis 1885–1927 for Adventistsamfundet (ark. Henrik Thrap-Meyer, Henrik Bull). Her ligger Adventkirken Betel og Adventkirken Cornelius, se Adventistene.