Vestre Aker (bydel)
Vestre Aker, administrativ bydel i Ytre by vest/nord, mellom Lysakerelva som danner grensen til Bærum i vest, og Sognsvannsbekken som danner grensen mot bydel Nordre Aker i øst. I sør når Vestre Aker til Ullernåsen og Husebyskogen, lenger øst går sørgrensen i Sørkedalsveien. I nord grenser Vestre Aker til Nordmarka og Sørkedalen. Bydelen ble opprettet i 2004 av de tidligere bydelene Røa og Vinderen med unntak av Gaustad-området lengst øst på Vinderen, som da ble overført til Nordre Aker.
Vestre Aker har et areal på 16 594 daa (16,6 km2) og er med det den tredje største av bydelene etter areal (etter Søndre Nordstrand og Nordstrand). Bydelen hadde 51 487 innbyggere i 2023 og var med det nr. seks av bydelene etter folketallet. Bydel Vestre Aker yter også tjenester til innbyggerne i Sørkedalen og i grunnkretsene Tryvann, Kobberhaugen og Kikut i Nordmarka, og befolkningen i disse områdene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Vestre Aker.
To av bydelene i Ytre by vest/nord ønsket ved bydelsreformen i 2004 å benytte «Aker» i sitt bydelsnavn, og Vestre Aker ble da vedtatt som navn på den vestligste av disse (de tidligere bydelene Røa og Vinderen). Navnet Aker knytter seg opprinnelig til Aker gård som lå nær nåværende Gamle Aker kirke. Navnet ble tidlig brukt om sognet (prestegjeldet) som omsluttet Oslo, og fra 1837, da formannskapslovene ble innført, ble Aker vedtatt som navn på kommunen som svarte til Aker sogn. Sognet ble i 1861 delt i to, i henholdsvis Vestre og Østre Aker. I 1906 ble så Vestre Aker delt i to sogn, Vestre Aker og Ullern, som utgjorde to av Akers fire sognekommuner 1906–48. Siden har navnet bare vært i bruk i kirkelig sammenheng inntil det ble vedtatt som bydelsnavn ved reformen i 2004; da fikk Vestre Aker samtidig bydelsnummer 7. Den nåværende bydel Vestre Aker omfatter imidlertid et helt annet område enn sognet Vestre Aker. Bydelen har i sin logo profilen av Holmenkollbakken, skogkanten mot Nordmarka og portstuene til Bogstad gård.
Bebyggelse
Bydelen domineres av småhusbebyggelse. Utviklingen av boligbebyggelsen må ses i nær sammenheng med utbyggingen av kommunikasjonene. De nordøstre delene av bydelen (Vinderen, Ris, Slemdal mv.) ble således åpnet først for utbygging, fra slutten av 1890-årene da Holmenkollbanen ble åpnet til Holmenkollen (Besserud) 1898. Områdene i sørøst ble åpnet etter 1900 da Smestadbanen (den senere Røabanen) ble åpnet til Smestad i 1912. Holmenkollbanen ble forlenget til Frognerseteren i 1916, og dette åpnet for boligbygging i Voksenåsen i de nordligste delene av bydelen. Endelig ble det i 1935 for alvor utbygging i de vestligste delene av bydelene ved Røabanens forlengelse til Røa.
Etter den annen verdenskrig er boligbebyggelsen mange steder blitt tettere, for eksempel på Holmen i årene omkring 1950, i Ostadalsveien på Røa i 1950-årene, på Hovseter i 1970-årene og i Ullernåsen i 1960- og 1980- årene (bl.a. Ullerntoppen). Vestre Aker har betydelig færre arbeidsplasser enn de andre bydelene i Ytre by vest/nord, og har en tilsvarende lav egendekning av arbeidsplasser. Arbeidsplassene domineres av offentlig og privat tjenesteyting med særlig sykehus (bl.a. Diakonhjemmet sykehus på Frøen, Psykiatrisk klinikk på Vinderen), forsvarsinstitusjoner som H.M.Kongens Garde på Huseby og en mindre del av forskningsmiljøet i Gaustadområdet. I Voksenåsen ligger det en rekke hoteller og konferansesentre, og like utenfor bydelsgrensen (i Marka) riksanleggene for nordiske grener og skiskyting i Holmenkollen, likeledes Oslo vinterpark på Tryvann.
Befolkningsforhold
Vestre Aker har en befolkningstetthet på 2,93 innbyggere per daa og ligger med det klart under Ytre by som helhet (3,35 ekskl. Marka); av bydelene har bare Søndre Nordstrand en lavere botetthet enn Vestre Aker. Som følge av en relativt liten boligbygging i Vestre Aker viste folkemengden i tiårsperioden 2008–18 en beskjeden vekst, gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig mot 1,3 prosent i hele Ytre by vest/nord og 1, 9 prosent i Oslo som helhet.
I 2018 hadde Vestre Aker og Nordstrand den minste andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) blant bydelene, henholdsvis 17,3 prosent i Vestre Aker og 17,5 prosent i Nordstrand. Ser en bare på andelen ikke-vestlige innvandrere, har Vestre Aker den minste andelen blant bydelene, 7,7 prosent. Til sammenligning var andelen ikke-vestlige innvandrere 22,7 prosent i hele Oslo. Vestre Aker er en av tre bydeler i Oslo som har en høyere andel vestlige enn ikke-vestlige innvandrere i befolkningen; de andre er Frogner og Ullern.
Samferdsel
Viktigste kollektivforbindelser til sentrum er T-baneforbindelsene Østerås–Stortinget–Ellingsrudåsen (Røabanen) i søndre del av bydelen og Frognerseteren–Stortinget–Helsfyr/Bergkrystallen (Holmenkollbanen) i nordre del. De nordvestre og sentrale områdene har bussforbindelser til Sentrum. Flere av de sentrumsrettede busslinjene har også betydning som tverrforbindelser. Viktig tverrforbindelse ellers er bussruten Lysaker–Gaustad–Nydalen–Simensbråten på Ring 3.
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er Griniveien/Sørkedalsveien (Fv. 168) som går gjennom bydelen i sør, men som har flere tilførselsveier fra de nordre og nordvestre delene av bydelen (Voksen, Hovseter, Holmenkollen mv.). Fra de nordøstre delene av bydelen er Slemdalsveien den viktigste sentrumsrettede forbindelsen. Av tverrforbindelser merkes Stasjonsveien mellom Hovseter stasjon ved Sørkedalsveien og Slemdal stasjon på Slemdalsveien og i særlig grad Ring 3 gjennom bydelen i sørøst.
Administrasjonen til bydelen ligger i Sørkedalsveien på Røa. Røa har forretnings- og servicesenter, likeledes Vinderen. GTh
Vestre Aker bydel
| Parti | Stemmer ved bydelsvalget % | Mandater bydelsutvalget | ||||||||
| 2007 | 2011 | 2015 | 2019 | 2023 | 2007 | 2011 | 2015 | 2019 | 2023 | |
| Høyre | 45,5 | 59,3 | 56,1 | 51,9 | 54,8 | 8 | 10 | 9 | 8 | 9 |
| Arbeiderpartiet | 15,3 | 15,3 | 15,0 | 10,7 | 9,4 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 |
| Venstre | 12,7 | 10,5 | 9,0 | 8,3 | 10,8 | 2 | 2 | 2 | 1 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 14,3 | 5,3 | 5,3 | 6,2 | 6,5 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 0,5 | 2,0 | 7,3 | 12,1 | 7,3 | 1 | 2 | 1 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 5,6 | 3,8 | 3,0 | 4,7 | 5,1 | 1 | 1 | 1 | ||
| Kristelig Folkeparti | 2,3 | 1,9 | 2,1 | 1,6 | 1,4 | |||||
| Rødt | 2,5 | 1,5 | 1,7 | 2,8 | 2,2 | |||||
| Andre | 1,3 | 0,4 | 0,5 | 1,7 | 2,4 | |||||