Forskjell mellom versjoner av «Sagene (bydel)»
(9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Bydel Sagene.jpg|miniatyr|800x800pk]] | [[Fil:Bydel Sagene.jpg|miniatyr|800x800pk]] | ||
+ | [[Fil:Oslo sagene.png|miniatyr]] | ||
'''Sagene''', administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for bysenteret, på begge sider av [[Akerselva]]. Bydelen strekker seg vestover til [[Uelands gate]], østover til [[Gjøvikbanen]] og [[Mailundveien]]/[[Trondheimsveien]] sørøst for [[Torshovdalen]]. Sørover når Sagene til [[Sannergata]]/[[Vogts gate]]/[[Marcus Thranes gate]] ([[Ring 2]]), i nord omtrent til den gamle reguleringen for Grefsen–Bestumbanen som var planlagt å gå på nordsiden av [[Voldsløkka]] i nordvest; denne sammenfaller stort sett med traseen for T-baneringen i nordøst. Bydel Sagene utgjør den nordøstlige «spissen» av Oslo før 1948 og er eneste bydel i Indre by som ikke grenser til Sentrum. Den grenser mot bydelene [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]] i nord og øst, [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]] i sør og [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] i vest. | '''Sagene''', administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for bysenteret, på begge sider av [[Akerselva]]. Bydelen strekker seg vestover til [[Uelands gate]], østover til [[Gjøvikbanen]] og [[Mailundveien]]/[[Trondheimsveien]] sørøst for [[Torshovdalen]]. Sørover når Sagene til [[Sannergata]]/[[Vogts gate]]/[[Marcus Thranes gate]] ([[Ring 2]]), i nord omtrent til den gamle reguleringen for Grefsen–Bestumbanen som var planlagt å gå på nordsiden av [[Voldsløkka]] i nordvest; denne sammenfaller stort sett med traseen for T-baneringen i nordøst. Bydel Sagene utgjør den nordøstlige «spissen» av Oslo før 1948 og er eneste bydel i Indre by som ikke grenser til Sentrum. Den grenser mot bydelene [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]] i nord og øst, [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]] i sør og [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] i vest. | ||
− | Bydelen fikk sine nåværende grenser ved opprettelsen av bydelsforvaltningene i 1988; den er således en av de i alt fire bydelene i Oslo som ikke fikk grenseendringer ved bydelsreformen i 2004. Navnet ble imidlertid endret til Sagene i 2004, i samsvar med prinsippet om at de nye bydelene bare skulle ha ett navn. Bydel Sagene har et areal på 3104 daa (3,1 km<sup>2</sup>) og hadde | + | Bydelen fikk sine nåværende grenser ved opprettelsen av bydelsforvaltningene i 1988; den er således en av de i alt fire bydelene i Oslo som ikke fikk grenseendringer ved bydelsreformen i 2004. Navnet ble imidlertid endret til Sagene i 2004, i samsvar med prinsippet om at de nye bydelene bare skulle ha ett navn. Bydel Sagene har et areal på 3104 daa (3,1 km<sup>2</sup>) og hadde 2023 46 984 innbyggere. Av bydelene i Indre by har bare St. Hanshaugen et lavere folketall. |
− | + | ==== Navn og logo ==== | |
+ | Sagene har navn etter de mange sagene i Akerselva som allerede fra 1500- tallet ga grunnlag for en industriell virksomhet og dermed for bosetting uten tilknytning til jordbruket. Bydelen fikk ved bydelsreformen i 2004 bydelsnummer 3 og har i sin logo et skovlehjul i Akerselva og den karakteristiske silhuetten til [[Glads mølle]] ved [[Beierbrua|Beyerbrua]]. Dette avspeiler både den gamle sagbruksvirksomheten i området og den moderne industrialiseringen fra midt på 1800-tallet. | ||
− | + | ==== Bebyggelse ==== | |
+ | Bebyggelsen er svært variert i alder og karakter og jevnt over relativt tett; Sagene har således den største befolkningstettheten blant Oslos bydeler (13,9 innbyggere per daa 2018). I enkelte delområder i bydelen er bebyggelsen likevel nokså ensartet, for eksempel på [[Torshov (strøk)|Torshov]] og nedre del av [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] som ble utbygd på 1920-tallet, og på [[Åsen (strøk)|Åsen]], i [[Iladalen]] og deler av Sagene og [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]] som ble utbygd i slutten av 1930-årene og i den første etterkrigstiden. På 1960-tallet merkes boligbygging øverst i [[Thorvald Meyers gate]] og på 1970-tallet byggingen av Sandaker sentrum og [[Valdresgata]] borettslag nederst på Torshov. Fra slutten av 1970-tallet var det atskillig byfornyelse, særlig på Bjølsen. Fra 1990-tallet hadde nybyggingen i bydelen igjen et sterkere preg av ombygging, denne gang bl.a. rundt den gamle vognhallen ved [[Sagene kirke]] og i [[Nydalen]]. Av nyere utbygging av boliger merkes også byggingen på tidligere industriområder som[[Lilleborg (strøk)|Lilleborg]] og [[Ringnes Park|Ringnes]]. I den eldste bymessige bebyggelsen i bydelens sentrale deler ligger Sagene bevaringsområde. Dette består av rundt 60 eiendommer, i atskillig grad trehus fra tiden før området ble innlemmet i Oslo (1859 og 1878), men også en god del tidligere industrieiendommer. | ||
I Sagene er det betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner langs strøksgater som Vogts gate og langs Akerselva, og ikke minst på Sandaker og i Nydalen. Bydelen har likevel færrest arbeidsplasser blant bydelene i Indre by. Sagene har fortsatt noe industri, selv om det meste er flyttet ut eller nedlagt og lokalene overtatt av annen virksomhet. Særlig rundt Beyerbrua er den gamle industribebyggelsen godt bevart, men den brukes ikke lenger til industriformål. Av tradisjonsrike industribedrifter som fortsatt ligger i bydelen, kan nevnes [[Bjølsen Valsemølle]], en av de to produksjonsstedene til Lantmännen Cerealia i Norge. | I Sagene er det betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner langs strøksgater som Vogts gate og langs Akerselva, og ikke minst på Sandaker og i Nydalen. Bydelen har likevel færrest arbeidsplasser blant bydelene i Indre by. Sagene har fortsatt noe industri, selv om det meste er flyttet ut eller nedlagt og lokalene overtatt av annen virksomhet. Særlig rundt Beyerbrua er den gamle industribebyggelsen godt bevart, men den brukes ikke lenger til industriformål. Av tradisjonsrike industribedrifter som fortsatt ligger i bydelen, kan nevnes [[Bjølsen Valsemølle]], en av de to produksjonsstedene til Lantmännen Cerealia i Norge. | ||
Linje 12: | Linje 15: | ||
Det er betydelige grøntområder på Voldsløkka og i Torshovdalen, hhv. lengst nordvest og lengst sørøst i bydelen. Større grøntområder ellers er [[Bjølsenparken]] og [[Iladalen]] i vest og [[Torshovparken]] i øst, samt flere områder langs Akerselva. Av bydelene i Indre by har Sagene etter [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]] størst andel av totalarealet regulert til friareal, i alt 20 prosent. | Det er betydelige grøntområder på Voldsløkka og i Torshovdalen, hhv. lengst nordvest og lengst sørøst i bydelen. Større grøntområder ellers er [[Bjølsenparken]] og [[Iladalen]] i vest og [[Torshovparken]] i øst, samt flere områder langs Akerselva. Av bydelene i Indre by har Sagene etter [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]] størst andel av totalarealet regulert til friareal, i alt 20 prosent. | ||
− | + | ==== Befolkningsforhold ==== | |
+ | Som nevnt foran er Sagene – til tross for de betydelige friarealene innen bydelens grenser – den tettest bosatte av Oslos bydeler. Sagene har således 56 prosent flere bosatte per dekar enn Indre by og 189 prosent flere enn Oslo som helhet (ekskl. Marka). Dette indikerer en særlig tett bebyggelse i bydelens boligområder. I tiårsperioden 2008–18 viste folketallet i Sagene en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,9 prosent mot 2,8 prosent i Indre by som helhet, men en klart større vekst enn i byen som helhet som økte folketallet med gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig i denne tiårsperioden. | ||
Sagene har den laveste andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) blant bydelene i Indre by øst, 25,4 prosent i 2018 hvorav 16,1 % hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Til sammenligning var andelen fra ikke-vestlige land 22,4 prosent i hele Indre by øst og 22,7 prosent i Oslo som helhet. | Sagene har den laveste andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) blant bydelene i Indre by øst, 25,4 prosent i 2018 hvorav 16,1 % hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Til sammenligning var andelen fra ikke-vestlige land 22,4 prosent i hele Indre by øst og 22,7 prosent i Oslo som helhet. | ||
− | + | ==== Samferdsel ==== | |
+ | Viktigste kollektivforbindelse til sentrum fra de vestre delene av Sagene er bussrutene langs Uelands gate, bl.a. [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]–[[Ekeberg hageby|Ekeberg Hageby]], [[Tjuvholmen]]–[[Kjelsås stasjon]], [[Bygdøy]]–[[Nydalen]] og [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]–Nydalen, og fra de østre delene sporvognsforbindelsen via [[Grefsenveien]]/[[Vogts gate]]/[[Toftes gate]] (linjene Kjelsås–Aker brygge–[[Frogner (strøk)|Frogner]]–[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] og [[Grefsen stasjon]]–[[Skøyen (strøk)|Skøyen]]–[[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]]/Bekkestua). Områdene lengst nord og øst i bydelen har T-baneforbindelse med Sentrum (linjene 5 [[Vestli (strøk)|Vestli]]–Ringen–[[Sognsvann]] og 4 Vestli–[[Storo (strøk)|Storo]]–Stortinget–[[Bergkrystallen]]). Viktigste tverrforbindelse gjennom bydelen er busslinjen [[Skøyen (strøk)|Skøyen]]–[[Galgeberg]] over Sagene og Torshov. | ||
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er Uelands gate i vest (med tilførselsveiene [[Tåsenveien]] og [[Stavangergata]]), Vogts gate/Toftes gate/Sandakerveien sentralt i bydelen (med tilførselsveien [[Bergensgata]]/[[Bentsebrugata]] fra Bjølsen) og [[Trondheimsveien]]/[[Mailundveien]]/[[Fagerheimgata]] helt i øst. Viktigste tverrforbindelser er [[Sannergata]]/[[Waldemar Thranes gate]] i sør og [[Christian Michelsens gate]]/Marcus Thranes gate/[[Griffenfeldts gate]], del av [[Ring 2]], sentralt gjennom bydelen. Inntil bydelens østgrense og like nord for bydelen går Ring 3. | Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er Uelands gate i vest (med tilførselsveiene [[Tåsenveien]] og [[Stavangergata]]), Vogts gate/Toftes gate/Sandakerveien sentralt i bydelen (med tilførselsveien [[Bergensgata]]/[[Bentsebrugata]] fra Bjølsen) og [[Trondheimsveien]]/[[Mailundveien]]/[[Fagerheimgata]] helt i øst. Viktigste tverrforbindelser er [[Sannergata]]/[[Waldemar Thranes gate]] i sør og [[Christian Michelsens gate]]/Marcus Thranes gate/[[Griffenfeldts gate]], del av [[Ring 2]], sentralt gjennom bydelen. Inntil bydelens østgrense og like nord for bydelen går Ring 3. | ||
− | + | Bydelsadministrasjon ligger i [[Thorvald Meyers gate]] nedenfor Beyerbrua. Viktige strøksgater er Vogts gate på østsiden av Akerselva og i noe mindre grad Maridalsveien/Bergensgata på vestsiden. Det er lokale forretnings- og servicesentre på Storo (vest for [[Gjøvikbanen]]/T-baneringen, øverst på Sandaker) og [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] senter (ved Vogts gate, nederst på Sandaker). Ikke minst på grunn av Storo senter, som også er av regional betydning, har bydelen en svært høy omsetning per innbyggere for butikkhandelen. I indre by overgås den bare av bydel St. Hanshaugen, som omfatter områdene helt inn til [[Grensen]] og [[Storgata]]. | |
− | ''GTh'' | + | ''[[Oslo Byleksikon|GTh]]'' |
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
Linje 28: | Linje 33: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|''Parti'' | |''Parti'' | ||
− | | colspan=" | + | | colspan="5" |''Stemmer ved bydelsvalget %'' |
− | | colspan=" | + | | colspan="5" |''Mandater bydelsutvalget'' |
|- | |- | ||
| | | | ||
Linje 35: | Linje 40: | ||
|''2011'' | |''2011'' | ||
|''2015'' | |''2015'' | ||
+ | |''2019'' | ||
+ | |''2023'' | ||
|''2007'' | |''2007'' | ||
|''2011'' | |''2011'' | ||
|''2015'' | |''2015'' | ||
+ | |''2019'' | ||
+ | |''2023'' | ||
|- | |- | ||
|Arbeiderpartiet | |Arbeiderpartiet | ||
Linje 43: | Linje 52: | ||
|34,7 | |34,7 | ||
|31,4 | |31,4 | ||
+ | |19,5 | ||
+ | |17,6 | ||
|5 | |5 | ||
|5 | |5 | ||
|5 | |5 | ||
+ | |3 | ||
+ | |3 | ||
|- | |- | ||
|Høyre | |Høyre | ||
Linje 51: | Linje 64: | ||
|21,8 | |21,8 | ||
|18,1 | |18,1 | ||
+ | |16,1 | ||
+ | |22,3 | ||
|3 | |3 | ||
|3 | |3 | ||
|3 | |3 | ||
+ | |3 | ||
+ | |4 | ||
|- | |- | ||
|Venstre | |Venstre | ||
Linje 59: | Linje 76: | ||
|13,7 | |13,7 | ||
|10,4 | |10,4 | ||
+ | |7,2 | ||
+ | |11,4 | ||
|2 | |2 | ||
|2 | |2 | ||
+ | |2 | ||
+ | |1 | ||
|2 | |2 | ||
|- | |- | ||
Linje 67: | Linje 88: | ||
|11,2 | |11,2 | ||
|9,7 | |9,7 | ||
+ | |13,4 | ||
+ | |15,5 | ||
|3 | |3 | ||
+ | |2 | ||
+ | |2 | ||
|2 | |2 | ||
|2 | |2 | ||
Linje 75: | Linje 100: | ||
|6,1 | |6,1 | ||
|7,8 | |7,8 | ||
+ | |10,8 | ||
+ | |8,9 | ||
+ | |1 | ||
|1 | |1 | ||
|1 | |1 | ||
+ | |2 | ||
|1 | |1 | ||
|- | |- | ||
Linje 83: | Linje 112: | ||
|4,6 | |4,6 | ||
|14,7 | |14,7 | ||
+ | |25,2 | ||
+ | |18,2 | ||
| | | | ||
|1 | |1 | ||
|2 | |2 | ||
+ | |4 | ||
+ | |3 | ||
|- | |- | ||
|Fremskrittspartiet | |Fremskrittspartiet | ||
Linje 91: | Linje 124: | ||
|4,5 | |4,5 | ||
|3,7 | |3,7 | ||
+ | |3,4 | ||
+ | |3,5 | ||
|1 | |1 | ||
|1 | |1 | ||
+ | | | ||
+ | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 99: | Linje 136: | ||
|2,8 | |2,8 | ||
|2,6 | |2,6 | ||
+ | |1,8 | ||
+ | |1,6 | ||
+ | | | ||
+ | | | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 107: | Linje 148: | ||
|0,6 | |0,6 | ||
|1,6 | |1,6 | ||
+ | |2,6 | ||
+ | |1,0 | ||
+ | | | ||
+ | | | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 113: | Linje 158: | ||
|} | |} | ||
− | [[Kategori:Bydel Sagene]] | + | [[Kategori:Bydel Sagene| ]] |
[[Kategori:Bydeler]] | [[Kategori:Bydeler]] |
Nåværende revisjon fra 21. sep. 2023 kl. 07:30
Sagene, administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for bysenteret, på begge sider av Akerselva. Bydelen strekker seg vestover til Uelands gate, østover til Gjøvikbanen og Mailundveien/Trondheimsveien sørøst for Torshovdalen. Sørover når Sagene til Sannergata/Vogts gate/Marcus Thranes gate (Ring 2), i nord omtrent til den gamle reguleringen for Grefsen–Bestumbanen som var planlagt å gå på nordsiden av Voldsløkka i nordvest; denne sammenfaller stort sett med traseen for T-baneringen i nordøst. Bydel Sagene utgjør den nordøstlige «spissen» av Oslo før 1948 og er eneste bydel i Indre by som ikke grenser til Sentrum. Den grenser mot bydelene Nordre Aker i nord og øst, Grünerløkka i sør og St. Hanshaugen i vest.
Bydelen fikk sine nåværende grenser ved opprettelsen av bydelsforvaltningene i 1988; den er således en av de i alt fire bydelene i Oslo som ikke fikk grenseendringer ved bydelsreformen i 2004. Navnet ble imidlertid endret til Sagene i 2004, i samsvar med prinsippet om at de nye bydelene bare skulle ha ett navn. Bydel Sagene har et areal på 3104 daa (3,1 km2) og hadde 2023 46 984 innbyggere. Av bydelene i Indre by har bare St. Hanshaugen et lavere folketall.
Sagene har navn etter de mange sagene i Akerselva som allerede fra 1500- tallet ga grunnlag for en industriell virksomhet og dermed for bosetting uten tilknytning til jordbruket. Bydelen fikk ved bydelsreformen i 2004 bydelsnummer 3 og har i sin logo et skovlehjul i Akerselva og den karakteristiske silhuetten til Glads mølle ved Beyerbrua. Dette avspeiler både den gamle sagbruksvirksomheten i området og den moderne industrialiseringen fra midt på 1800-tallet.
Bebyggelse
Bebyggelsen er svært variert i alder og karakter og jevnt over relativt tett; Sagene har således den største befolkningstettheten blant Oslos bydeler (13,9 innbyggere per daa 2018). I enkelte delområder i bydelen er bebyggelsen likevel nokså ensartet, for eksempel på Torshov og nedre del av Sandaker som ble utbygd på 1920-tallet, og på Åsen, i Iladalen og deler av Sagene og Bjølsen som ble utbygd i slutten av 1930-årene og i den første etterkrigstiden. På 1960-tallet merkes boligbygging øverst i Thorvald Meyers gate og på 1970-tallet byggingen av Sandaker sentrum og Valdresgata borettslag nederst på Torshov. Fra slutten av 1970-tallet var det atskillig byfornyelse, særlig på Bjølsen. Fra 1990-tallet hadde nybyggingen i bydelen igjen et sterkere preg av ombygging, denne gang bl.a. rundt den gamle vognhallen ved Sagene kirke og i Nydalen. Av nyere utbygging av boliger merkes også byggingen på tidligere industriområder somLilleborg og Ringnes. I den eldste bymessige bebyggelsen i bydelens sentrale deler ligger Sagene bevaringsområde. Dette består av rundt 60 eiendommer, i atskillig grad trehus fra tiden før området ble innlemmet i Oslo (1859 og 1878), men også en god del tidligere industrieiendommer.
I Sagene er det betydelige arbeidsplasskonsentrasjoner langs strøksgater som Vogts gate og langs Akerselva, og ikke minst på Sandaker og i Nydalen. Bydelen har likevel færrest arbeidsplasser blant bydelene i Indre by. Sagene har fortsatt noe industri, selv om det meste er flyttet ut eller nedlagt og lokalene overtatt av annen virksomhet. Særlig rundt Beyerbrua er den gamle industribebyggelsen godt bevart, men den brukes ikke lenger til industriformål. Av tradisjonsrike industribedrifter som fortsatt ligger i bydelen, kan nevnes Bjølsen Valsemølle, en av de to produksjonsstedene til Lantmännen Cerealia i Norge.
Det er betydelige grøntområder på Voldsløkka og i Torshovdalen, hhv. lengst nordvest og lengst sørøst i bydelen. Større grøntområder ellers er Bjølsenparken og Iladalen i vest og Torshovparken i øst, samt flere områder langs Akerselva. Av bydelene i Indre by har Sagene etter Gamle Oslo størst andel av totalarealet regulert til friareal, i alt 20 prosent.
Befolkningsforhold
Som nevnt foran er Sagene – til tross for de betydelige friarealene innen bydelens grenser – den tettest bosatte av Oslos bydeler. Sagene har således 56 prosent flere bosatte per dekar enn Indre by og 189 prosent flere enn Oslo som helhet (ekskl. Marka). Dette indikerer en særlig tett bebyggelse i bydelens boligområder. I tiårsperioden 2008–18 viste folketallet i Sagene en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,9 prosent mot 2,8 prosent i Indre by som helhet, men en klart større vekst enn i byen som helhet som økte folketallet med gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig i denne tiårsperioden.
Sagene har den laveste andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) blant bydelene i Indre by øst, 25,4 prosent i 2018 hvorav 16,1 % hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Til sammenligning var andelen fra ikke-vestlige land 22,4 prosent i hele Indre by øst og 22,7 prosent i Oslo som helhet.
Samferdsel
Viktigste kollektivforbindelse til sentrum fra de vestre delene av Sagene er bussrutene langs Uelands gate, bl.a. Tåsen–Ekeberg Hageby, Tjuvholmen–Kjelsås stasjon, Bygdøy–Nydalen og Helsfyr–Nydalen, og fra de østre delene sporvognsforbindelsen via Grefsenveien/Vogts gate/Toftes gate (linjene Kjelsås–Aker brygge–Frogner–Majorstuen og Grefsen stasjon–Skøyen–Lilleaker/Bekkestua). Områdene lengst nord og øst i bydelen har T-baneforbindelse med Sentrum (linjene 5 Vestli–Ringen–Sognsvann og 4 Vestli–Storo–Stortinget–Bergkrystallen). Viktigste tverrforbindelse gjennom bydelen er busslinjen Skøyen–Galgeberg over Sagene og Torshov.
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er Uelands gate i vest (med tilførselsveiene Tåsenveien og Stavangergata), Vogts gate/Toftes gate/Sandakerveien sentralt i bydelen (med tilførselsveien Bergensgata/Bentsebrugata fra Bjølsen) og Trondheimsveien/Mailundveien/Fagerheimgata helt i øst. Viktigste tverrforbindelser er Sannergata/Waldemar Thranes gate i sør og Christian Michelsens gate/Marcus Thranes gate/Griffenfeldts gate, del av Ring 2, sentralt gjennom bydelen. Inntil bydelens østgrense og like nord for bydelen går Ring 3.
Bydelsadministrasjon ligger i Thorvald Meyers gate nedenfor Beyerbrua. Viktige strøksgater er Vogts gate på østsiden av Akerselva og i noe mindre grad Maridalsveien/Bergensgata på vestsiden. Det er lokale forretnings- og servicesentre på Storo (vest for Gjøvikbanen/T-baneringen, øverst på Sandaker) og Sandaker senter (ved Vogts gate, nederst på Sandaker). Ikke minst på grunn av Storo senter, som også er av regional betydning, har bydelen en svært høy omsetning per innbyggere for butikkhandelen. I indre by overgås den bare av bydel St. Hanshaugen, som omfatter områdene helt inn til Grensen og Storgata.
Sagene bydel
|
---|