Høyhus i Oslo

Høyhus i Oslo. Ordet 'høyhus' er definert av kommunen som bygninger som er 42 m eller høyere, vanligvis minst 12 etasjer i næringsbygg og 14 i boligbygg. I 2015 var det ca. 100 slike bygg i byen.

Artikkelen fortsetter under tabellen 👇

Høyeste bygninger i Oslo

Bygning	Adresse	Byggeår	Høyde i meter	Antall etasjer
Radisson Blu Plaza Hotel	Sonja Henies plass 3	1990	109,7	37
Posthuset (tidl. Postgirobygget med Oslo postterminal)	Biskop Gunnerus' gate 14	1975	108,1	26
Uranienborg kirke	Holtegata 15	1882	72,4
Orkla City	Drammensveien 149	2019	66,7	16
Tårnet Kulturarena (Kabeltårnet, Ulven)	Kabelgata 51	1962	66,0	11
B13 bygg A, Barcode-rekken	Dronning Eufemias gate 36	2014	65,3	20
DnB hovedkontor, Barcode	Dronning Eufemias gate 30	2012	64,7	17
Radisson Blu Scandinavia Hotel	Holbergs gate 30	1975	63,3	22
KPMG-huset	Sørkedalsveien 6	2001	61,7	18
KLP-bygget, Barcode	Dronning Eufemias gate 10-12	2010	61,5	18
B11 (tidl. kalt Visma-bygget), Barcode	Dronning Eufemias gate 16	2011	61,4	17
Helsfyr Panorama	Innspurten 9	2003	61,0	17
Økernsenteret	Økernveien 145	1969	60,8	18
Oslo rådhus	Rådhusplassen 1	1939	60,7	17
Parallell, Løren	Lørenveien 73	2020	60,4	16
Deloitte-bygget, Barcode	Dronning Eufemias gate 14	2013	60,1	17
Høyblokken, Regjeringskvartalet	Akersgata 42	1958	58,9	17
Indekshuset	Henrik Ibsens gate 100	1965	58,7	17
Munchmuseet	Edvard Munchs plass 1	2020	58,4	13
Paulus kirke	Thorvald Meyers gate 31	1892	57,8
Sementsilo, Sjursøya		1965	56,9
Oslo Domkirke	Stortorvet 1	1697	56,8
Stenersgata 2		2000	56,8	15
DnB, Barcode	Dronning Eufemias gate 28	2012	55,8

Høyden er regnet til takets hovedform (mønehøyde), og for kirker til klokketårn. Tårnene Tryvannstårnet (flyfyret 118 meter over bakken) og Tjuvtitten (90 meter inkl. spir) er ikke tatt med i oversikten.

Historikk

Barcode sett fra nordsiden av Oslo S. Foto: Helge Høifødt/Oslo byleksikon

Bygningsloven for Kristiania av 1899, som gjaldt til 1929, tillot opp til 18 m gesimshøyde, men 22 m for bygninger ikke hadde motstående bygning på andre siden av gaten. Enkelte hus ble bygget høyere enn fire eller fem etasjer, som var murbyens normal, blant dem var Havnelageret (Langkaia 1, 10 etasjer, 1920) og Horngården (Øvre Slottsgate 21, 8 etasjer, planlagt for 12, 1928). I 1930-årene kom det boligblokker i en ny skala: Marienlystblokkene med 10, de fleste 8, etasjer; og åttekanten med blokker på 8 etasjer i Westye Egebergs gate. Rådhuset regnes med sine 17 etasjer som det eneste høyhuset i byen før 1950.

I Kvadraturen er det bare ett høyhus: Thon Hotel Oslo Panorama i Rådhusgata 7b, et kontorbygg fra 1950-årene med 13 etasjer, 14 etasjer etter ombygging til hotell i 2008.

I ytterkanten av sentrum, langs Ring 1, ligger en rekke høyhus der de fleste ble bygget i 1960-årene, kalt sentrumsringen: Hotell Viking/The Hub (Biskop Gunnerus' gate 3, 13 etasjer, 1951), Stenersgata 2, Folketeaterbygningen (Youngstorget 2, 11 etasjer, 1935), Hammersborg Torg 1 og 3 (hhv. 12 og 13 etasjer, begge 1964 for OBOS), høyblokken i Regjeringskvartalet, Universitetsgata 2 (14 etasjer, 1962), Shellbygget (Pilestredet 33, 16 etasjer, 1961), Radisson Blu Scandinavia Hotel (tidl. SAS-hotellet), Indekshuset, Hydrobygget (Bygdøy allé 2, 14 etasjer, 1960) og Rikstrygdeverkets bygg (nå bydel Frogner, Drammensveien 60, 9 etasjer, 1960).

I 1960-årene ble det bygget ca. 70 høyhus i Oslo, hovedsakelig i sentrum, langs Ring 3 og som del av drabantbyutbyggingene i Groruddalen og sørøst i byen. Tveita, Bjerke og Manglerud fikk høyhus i begynnelsen av tiåret – den høyeste boligblokken kom i 1966 i Thorvald Meyers gate 5 på Grünerløkka med 19 etasjer. Høyhus ble skarpt diskutert, blant annet var motstanden mot planen om 20 etasjes blokker på Tveita i 1960–61 sterk, og høyden ble redusert til 14. Høyblokker nær T-banestasjoner ble av kommunen og fagmiljøene sett som en løsning på boligproblemet som samtidig ga nærhet til grøntområder. Høyhusene fikk små leiligheter beregnet på enslige, par uten barn og pensjonister – det var bred enighet om at høyhus ikke var godt egnet for barn.

I 1970-årene ble det bygget ca. 20 høyhus, blant annet boliger på Trosterud. I 1980-årene ble det ikke bygget høyhus i Oslo, og i 1990-årene to næringsbygg i sentrum i tillegg til Oslo Plaza. Av de rundt 25 bygninger som er høyere enn 42 meter som har fått byggetillatelse de siste tiårene, er de fleste bygget i Bjørvika, på Tjuvholmen og langs Ring 1 mellom Holbergs plass og Vaterland.

Gjeldende høyhusstrategi

Gjeldende høyhusstrategi for Oslo fra 2005 fastsetter at byggehøyde i Oslo ikke skal være over 42 meter, med unntak av områdene Bjørvika, Bispevika og Vaterland, der det ikke er satt høydebegrensning. I ti områder kan det vurderes byggehøyder mellom 28 og 42 meter: Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Forskningsparken, Nydalen, Sentrumsringen (strekningen langs Ring 1 mellom Vaterland og Holbergs plass), Storo-Sinsen, Økern, Ensjø og Bryn.

Kommunen gjennomførte en ny høyhusutredning i 2015. I den nyeste utredning fra 2022 ble det foreslått 12 områder der det kan vurderes høyhus på opptil 70 meter eller ca. 20 etasjer, mens maksimal høyde i området rundt Oslo S ble foreslått øket til 125 meter.

HH