Nordmarksvassdraget
Nordmarksvassdraget, Akerselvas vassdrag ovenfor Maridalsvannet – det største av vassdragene som munner ut i Oslo, både etter nedbørfelt og lengde. Det består av to hoveddeler, Vestre og Østre Nordmarksvassdraget, som munner i Maridalsvannet henholdsvis nedenfor Hammeren i nordvest og innerst i Nesbukta i nordøst.
Vestre Nordmarksvassdraget
har utspring i et lite tjern i Puttmyrene i Jevnaker, ca. 645 moh, nord for Svarttjernhøgda. Største lengde, 47 km, er målt fra Puttmyrene til Bjørvika. Vassdraget gjennomløper en rekke større sjøer: regnet ovenfra Ølja (528 moh), Tverrsjøen (510 moh), Skarvvannet (503 moh), Buvannet (499 moh) og Pershusvannet (499 moh), alle i Jevnaker, Finntjernet (493 moh) og Aklangen (464 moh) på grensen mellom Jevnaker og Ringerike og Katnosa (464 moh) i Jevnaker, Ringerike og Lunner. Katnoselva danner nedenfor Katnosa grensen mellom Lunner og Ringerike før den renner inn i Oslo og til Store Sandungen (390 moh). Herfra renner en kort elv til Hakkloa (372 moh) hvorfra Smalstrømmen fører til Bjørnsjøen (337 moh), og herfra renner Bjørnsjøelva til Skjærsjøen (258 moh) og Skjærsjøelva videre til Maridalsvannet (149 moh).
Viktigste tilløp til vassdraget er Spålselva som kommer fra Spålen i Ringerike og renner østover til Katnosa. Også Store Sandungen og Bjørnsjøen har tilløp fra vest, fra henholdsvis Vesle Sandungen og Østre Fyllingen, som begge har tilløp fra flere mindre bekker på østsiden av vannskillet mot Langlielva i vest.
For å sikre vannforsyningen til byen ble i 1909 vannføringen i den vestre delen av Nordmarksvassdraget økt gjennom en tunnelforbindelse fra Gjerdingen via Store Daltjuven (3,3 km) og videre til Sandungen (1,8 km). Denne overføringen gir også et bidrag til økt produksjon i det eneste kraftverket i vassdraget, Hammeren, som ligger i Skjærsjøelva nesten nede ved Maridalsvannet.
Østre Nordmarksvassdraget.
Kildene til Østre Nordmarksvassdraget, som i sin helhet ligger i Oslo, ligger på nord- og østsiden av Mellomkollen (536 moh), nord for Maridalen. Fra Svartvann (455 moh) øst for Mellomkollen renner bekk nordover til Østre Liggertjern (434 moh) og videre nordvestover via Finntjern (416 moh), Kalvsjøen (387 moh) og Store og Lille Gørja (henholdsvis 376 og 371 moh). Fra Lille Gørja fører elv til Helgeren (358 moh), den største sjøen i vassdraget. Utløpet fra Helgeren renner et kort stykke i sørlig retning til Myrtjern (339 moh). Herfra renner Myrtjernelva sørover til Gåslungen (285 moh) og Øyungen (283 moh), derfra Skarselva sørøstover til Dausjøen (154 moh) i jordbruksområdet nede i Maridalen. Herfra løper Dausjøelva til Maridalsvannet.
Viktigste tilløp til den østre del av Nordmarksvassdraget er Movassbekken fra Movann (273 moh) til Dausjøen. Denne får tilløp fra Dølebråtbekken, Godtholbekken, og Kvernbekken fra sørsiden av Mellomkollen og åsene østenfor, samt bekk fra Nordre Langvann på grensen til Nittedal i øst.
Østre Nordmarksvassdraget har to overføringer for å sikre vannforsyningen til Maridalsvannet. En tunnel fører fra Trehørningen, som har sitt naturlige avløp nordøstover til Ela og Nitelva, til Helgeren (fullført 1908), og en tunnel fører fra Ørfiske (337 moh) i Nittedal til Movann (273 moh, fullført 1907) på grensen mellom Oslo og Nittedal; Ørfiske har naturlig tilløp til Ørfiskebekken og dermed også den til Nitelva.
Næringsliv.
I Vestre Nordmarksvassdrag har det vært drift av kverner i bl.a. Katnoselva og i elva mellom Sandungen og Hakkloa; sistnevnte sted har det også vært lite sagbruk. I Skjærsjøelva har det også vært sagbruk, og ved Hammeren bygde Peder Anker på Bogstad en stangjernshammer i 1790-årene; senere kom det her også annen industri, bl.a. mølle. I Østre del av vassdraget merkes i siste del av 1800-tallet driften ved Skars kruttverk ved Skarselva. Nedenfor lå et sagbruk, og i noen år rundt 1900 ble det drevet ullspinneri på Vaggestein. I dag er den industrielle virksomheten i vassdraget ovenfor Maridalsvannet begrenset til kraftverket på Hammeren.