Slemdalsveien
Slemdalsveien, Majorstuen–Slemdal, bydel Frogner og Vestre Aker, fra Harald Hårfagres gate til Stasjonsveien ved Slemdal stasjon. Navn 1907 etter husmannsplassen Slemdal under Ris gård. Veien var opprinnelig anleggsvei ved byggingen av Holmenkollbanen og følger banens trasé, den ble overtatt av kommunen 1910. En rekke av villaene bygd på samme tid som banen. Nedre del av Sognsvannsveien er fra 2000 også en del av Slemdalsveien.
Bygninger m.m.:
1. Misjonskirken. På eiendommen Slemdalsveien 1–3 lå opprinnelig vognhallene 1, 2 og 5, som sammen med vognhall 3 og 4 på naboeiendommen utgjorde byens største vognhallanlegg til Oslo Sporveiers vognhall på Storo åpnet i 1950- årene. Hallene 1–4 ble revet i 1980-årene, Vognhall 5 (Gardeveien 15) inneholder nå Sporveismuseet.
5. Politihøgskolen.
7. Chateau Neuf.
25. Lille Frøen gård.
33, 33b, 33c. Tre karakteristiske funkisvillaer i betong, oppført 1936–37 (ark. Arne Korsmo og Sverre Aasland) for Louis Benjamin, som drev butikken Petit Art i Drammensveien 4, nå Henrik Ibsens gate 4 (33), lege Roar Ræder Hytten (33b) og Halvor Chr. Heyerdahl (33c). Nr. 33c ble etter restaurering tildelt Arkitekturvernprisen 1982.
37. En nybarokk murbygning oppført 1911 som hovedkontor for Aktieselskabet Hafslund (ark. Thorvald Astrup). Som eier av Glommens Træsliberi fra 1910 ble Hafslund hovedleverandør av elektrisk kraft til Aker og trengte hovedkontor i herredet. Fra 1896 lå det her en stor toetasjes trebygning, der det nå er parkeringsplass, reist av Selskabet til hjelp for hjemløs ungdom og oppført som hjem for hjemløse gutter. I 1918 ble selskapet oppløst, og Kampen solgt til Hafslund, som ominnredet bygget til funksjonærboliger. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av ny kontorbygning for Hafslund Nycomed med store glasstak oppført ved siden av den gamle 1987 (ark. Niels Torp Arkitekter A/S). Statens Pensjonskasse flyttet hit 1997.
I 1944 hadde tyskerne et bensinlager her. 27. oktober 1944 ble det sprengt av tre mann fra Aks 13000, og 4700 liter bensin gikk opp i flammer.
43. Canadas ambassadørbolig.
45b. Nyfunkis-villa fra 1992 med takterrasser i flere plan, bygd for Christen Sohlberg (ark. Edvardsen Høglund Witzøe).
49. Her like ved Steinerud stasjon ligger en villa, oppført like etter krigen, som adskiller seg fra de gamle villaene i området. Den var lenge gul, men er nå hvitmalt som nabohusene. Den ligger ovenfor en forstøtningsmur, slik at den ikke er så lett å se fra Slemdalsveien. Her lå før krigen en av de nybarokke villaene i «Hansen-byen». Om ettermiddagen 9. april 1940 kom tyske fly lavt inn over Majorstuen og Frøens-området og slapp flere bomber. Bombene traff Frøensjordet, en bygning ved innkjørselen til Lille Frøen, som ble satt i brann, og en garasje i Villaveien 3 ble truffet og sprengt i stykker. To bomber traff hvert sitt spor på Sognsvannsbanen slik at skinnegangen ble ødelagt, og en granatsplint laget hull i rekkverket på nordsiden av broen over banen. Den siste bomben traff villaen i Slemdalsveien 49. Huset ble totalskadet. Det var imidlertid en historiens ironi at den som bodde her, var en tysk militærattasjé ved navn Graf. En av hans døtre ble alvorlig skadet, men overlevde. En vannledning ble også ødelagt, og det fosset vann nedover Slemdalsveien.
54a. Villa i sveitserstil med fire leiligheter oppført 1903 like ved Steinerud stasjon (ark. Carl Gulbrandsen). Stort verandaparti mot øst; dette skyldes at et rom i første etasje opprinnelig var venteværelse for passasjerer med Holmenkolbanen. Et lignende hus oppført ved Gaustad stasjon. Her var Frøen politistasjon til 1934, da den ble flyttet til Gaustadsvingen og kalt Vinderen politistasjon, nedlagt i 1963.
63a. Liten blokk i nyfunkis fra 1995 (ark. Einar Dahle).
63. Apotekergården, oppført 1913 i nybarokk, her er fra 2017 «Vinderen bydelsspiseri».
65. Shellstasjon, opprinnelig MIL bensinstasjon, senere BP, Norol og Statoil.
70. Her lå tidligere en treetasjes forretningsgård i mur, oppført 1901 (ark. Eduard Carlén), tidligere kalt «Conditorigården», da Vinderen Conditori holdt til her til restauranten Jeppe kom 1972; senere ble gården kalt «Jeppe-gården». Rundt 1930 var her i tillegg til konditoriet kolonialforretning, parfymeri- og konfeksjonsforretning, manufakturforretning, frisørsalong, bok- og papirhandel og skoreparasjonsverksted. Senere sportsforretning, restaurant, elektrisk forretning og parfymeri. Gården ble totalskadd i en brann i august 2008, og revet 2009. En ny forretningsgård ble oppført på samme sted, innviet i desember 2012.
72. Vinderntorvet, forretningsbygg ved Vindern stasjon, reist 1985-86 (ark. Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor A/S). Her lå tidligere Vinderns brunbeisede, nybarokke stasjonsbygning, oppført 1913 (ark. Carl Michalsen), revet 1971.
95 og 95b-h. En nyere villa, samt sju mindre eneboliger i tegl oppført 1963 (ark. Beng Espen Knutsen). Her lå tidligere den såkalte Jagtvillaen, et laftet tømmerhus i dragestil, opprinnelig en paviljong på Landsutstillingen i Bergen 1898. Revet i begynnelsen av 1960-årene.
97. Her ligger en lavblokk organisert som et boligsameie og to rekkehus med til sammen syv seksjoner. En eldre villa som lå her, var rekvirert av tyskerne under krigen til bruk for SS Poizei Regiment Stab fra januar 1942 og til krigens slutt.
99. En nybarokk villa med stor hage, oppført i 1917 for skipsreder Harold Heitmann (1868–1925) etter tegninger av arkitekt Christian Reuter. Villaen ble opprinnelig kalt «Villa Rosmarin». Den ble overtatt av skipsreder Axel C. Eitzen i rederiet Tschudi & Eitzen, som kalte den «Villa Digreborg». Under krigen var den rekvirert avtyskerne.
105. Ris transformatorstasjon, bygd 1918 for Glommen Tresliperi, den gang et elektrisitetsverk, (ark. Carl Berner), et kirkelignende bygg i nordisk nyrenessansestil. Overtatt av Akers Energiverk 1935 og påbygd tårnet, overtatt av Oslo Lysverker 1948, senere Viken Energi og nå Hafslund. Ombygd flere ganger, bl.a. 1945, 1957, 1960 og 2001. Ved den siste ombyggingen ble hele stasjonen lagt om.
125. Stor trevilla sørøst for Slemdal stasjon, rekvirert av tyskerne under krigen.