Sandakerveien
Sandakerveien, Bydel Sagene og Nordre Aker, fra krysset Thorvald Meyers gate/Biermanns gate over Torshov og Sandaker til Ring 3 (Store Ringvei) øst for Nydalsbrua. Dette er et gammelt navn på veien til Sandaker gård, navnet vedtatt 1888. Frem til 1960-årene gikk veien like foran Lilleborgs gamle administrasjonsbygning, i en bue bak Sagene brannstasjon og ut i dagens veitrasé sør for Bjølsen Valsemølle. Fra dagens kryss, der veien møter Åsengata, og Vogts gate og nordover til Bjølsen Valsemølle, het veien den gang Vogts gate. Lilleborgs administrasjonsbygg fra 1966/67 ligger på tvers av den gamle veitraseen. I krysset Sandakerveien/Torshovgata, ved nedkjørselen til Myrens Verksted, ligger Oskar Braatens plass. Strekningen mellom Nycoveien og Kristoffer Aamots gate er stengt på grunn av trafikkregulerende tiltak ved Fernanda Nissen skole. Her har det også vært store byggearbeider i forbindelse med boligbyggingen ved Lillo gård, noe som også har medført at blindveien Hans Amundsens vei, ble regulert bort.
Fra Sandakerveien i retning Ring 3 går blindveien Heiloveien. Ved utbyggingene på 2000-tallet er veien i praksis bortregulert.
Bygninger m.m.:
2. Det såkalte «Hønse-Lovisas hus», oppkalt etter skikkelsen Hønse-Lovisa i Oskar Braatens skuespill «Ungen».
3. Sagene bad.
6. Her lå tidligere en gammel teglsteinsbygning hvor Skeid hadde sitt klubbhus fra 1932, og huset ble derfor kalt Skeidhuset. Det ble revet 1940 i forbindelse med opparbeidelsen av parkområdet her.
8. Toetasjes sveitserhus samt noen småbygninger oppført eller påbygd i 1850-årene.
10 a. Nedre Papirmølle, se Glads mølle.
10 b-t. To sammenbygde femetasjes funkisboligblokker fra 1936, opprinnelig hadde de nummer 10b og 10c. Den gamle nr. 10b var den delen som ligger langs Sandakerveien opp til krysset med Marcus Thranes gate, nå med adressene 10b–e (ark. Ernst Motzfeldt og Leif Wiersholm). Den gamle 10c var den delen som ligger langs gangveien langs Akerselva og langs Marcus Thranes gate, nå med adressene 10f–t (ark. Ernst Motzfeldt). Gårdene hadde opprinnelig til sammen 193 leiligheter, de fleste på ett og to rom. Hjørnepartiet til gamle nr. 10c mot Marcus Thranes gate er på sju etasjer og er avrundet på funkismanér. De to gårdene hadde opprinnelig seks butikker. I gamle 10b, ved krysset med Marcus Thranes gate, var det en melkeforretning, en tobakksforretning og et kaffe- og smørutsalg, senere var det i mange år en rørleggerforretning her. I sørenden av den gamle 10c var det også tre forretninger, her var det også en melkeforretning, en tobakks- og fruktforretning og en damefrisersalong, nå en kafé og interiørbutikk.
12. Sjuetasjes kontorbygg fra begynnelsen av 1960-årene. Her sto tidligere et lite trehus som var Oskar Braatens fødested. Han bodde her til han var 5–6 år, da flyttet familien til Holsts gate 2; huset ble revet 1961 i forbindelse med oppførelsen av nybygget.
17. Et enetasjes trehus med kvist, kalt «Brannbakken», oppført ca. 1800.
20 b. Fireetasjes bygård med 10 leiligheter fra 1890, rehabilitert av OBOS 1982.
22. Torshov torg, et bolig- og butikkompleks oppført 2014. Det inneholder 220 leiligheter og i første etasje kjøpesenter med blant annet Torshov apotek (ark. Hegglund & Koxvold).
24. Her lå tidligere Reutergården, med navn etter papirmester Reuter ved Bentse Brug. Det var en treetasjes tregård med et toetasjes tilbygg på vestsiden, oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Inntil gården, mot gaten, lå et lavt hus med butikk, skildret i Oskar Braatens roman «Bak høkerens disk».
24 c. Tidligere adresse for Myrens Verksted A/S. Nå adresse for en rekke av bedriftene som holder til på det gamle fabrikkområdet. He er også treningssenter og klatreverk.
24 d (tidligere adresse Maridalsveien 139). Gammelt industribygg på vestsiden av Akerselva, rehabilitert og tilbygd. Tidligere hadde Oslo Sveisebedrift, grunnlagt 1932, produksjonslokaler her. Bedriften var kjent for sine helsveisede varmtvannsberedere av merket OSO, og var spesialist på platearbeider i rustfritt og syrefast stål. Kunder var først og fremst sykehus og storkjøkkener. Under krigen produserte bedriften feltkjøkkener for Wehrmacht, og 8. november 1944 ble den utsatt for en sabotasjeaksjon utført av Pelle-gruppa. Den kraftige eksplosjonen ødela både produksjonsutstyret og bygningen. Bedriften fortsatte virksomheten her etter krigen, men flyttet produksjonen til Hokksund i 1964. Bygningen er nå om- og tilbygd og inneholder moderne kontorer.
25. Løkkene Rosenlund og Torshovshavn.
26. Et toetasjes murhus fra tidlig på 1800-tallet, kalt «Raumerragården».
31. Her lå tidligere Nilseløkken.
35. Stor fireetasjes fabrikkbygning, bygd 1939 for Blystad Fabrikker (ark. Thv. og Henning Astrup). . Her hadde F. E. Dahls bilfirma verksted lager og utstillingslokaler. Her lå tidligere Lilleborg hovedgård.
42. «Kjøpmannsgården». 20 boliger i småhus rundt et felles bilfritt tun, oppført 1994 og gitt en utforming i tråd med de gamle trehusene som lå langs veien (ark. AEPOS arkitekter og planleggere AS).
46, 48 og 50. Tre femetasjes boligblokker med tre oppganger i hver og med toetasjes underetasjer mot bakgården, oppført i årene like etter krigen, arkitekt Ernst Motzfeldt. Blokkene danner et kvartal med felles bakgård med Bentsebrugata 11–13.
52. Opprinnelig villaeiendom med en herskapelig villa fra 1891 (ark. Harald Olsen), bygd for direktøren ved Akerselvens Papirfabrikker, Hartvig Bache-Wiig (til 1900). Blystad fabrikker, etablert av Wilhelm Blystad 1906, holdt til her. Fabrikken produserte bånd, lisser, lampeveker, strikk, bukseseler, belter osv., senere også konfeksjon, skinnjakker, hansker m.m. Ny fabrikkbygning i nr. 35 1939, senere kontorlokaler. – Her skjedde det såkalte «Blystad-ranet» 6. mai 1966. To maskerte unggutter på motorsykkel tilranet seg om ettermiddagen en trekasse med ca. 70 000 kr, lønningene til de ansatte, som en eldre kvinnelig funksjonær bar fra hovedkontoret over til fabrikken på den andre siden av gaten. Ranet ble oppklart et halvt år senere, først og fremst fordi noen fant det påfallende at to unggutter hadde kjøpt seg store, dyre amerikanske biler. De ble begge dømt til halvannet års fengsel.
54. Den tidligere portbygningen ved fabrikkporten til Lilleborg AS, nå frisersalong. Nr. 54 var tidligere adressen til Lilleborgs gamle kontorbygg, oppført 1916 (ark. Magnus Poulsson). Dette gamle bygget har nå samme adresse som kontorblokken i nr. 56.
56. Lilleborg AS.
58a. Sagene brannstasjon.
59–61. Sandaker senter.
62. Bjølsen Valsemølle.
63. Sandakerbakken.
64. «Norgas-gården», kontor-, lager- og undervisningsbygg oppført for N A Gasaccumulator, senere Norgas AS (ark. Wilhelm Kielland). Nå kontorer for forskjellige virksomheter, blant annet Patentstyret og bilverkstedet Snap Drive.
68. Fireetasjes leiegård fra rundt 1900, fra noe før 1920 til slutten av 1960-årene eid av Lilleborg AS og brukt som bolig for ansatte ved fabrikken, senere eid av Norgas AS, nå et sameie.
71. Her lå til slutten av 1950-årene en gammel trebygning med restauranten Nordpolen. Restauranten har gitt oppnavn til plassen i krysset Sandakerveien/Grefsenveien.
72. Fireetasjes leiegård fra 1902 (ark. Julius Foseide), de opprinnelige fasadedetaljene fjernet, kjøpt av Norgas AS i begynnelsen av 1960-årene, nå et sameie. Butikklokalene var tidligere brukt til kolonial- og melkebutikker, under krigen var det et symaskinverksted her, senere Sandaker torvhall. Melkebutikken ble delikatesseforretning i 1961.
74. Den tidligere «Heedegården», opprinnelig en femetasjes industri- og forretningsgård oppført 1970–73 (ark. Jarle Berg), navn etter ingeniørfirmaet B. M. Heede A/S, grunnlagt 1934. Gården ble om- og påbygd i slutten av 1980-årene. Ombygd fra nærings- til boligformål og etablert som boligsameie i 2008 med 105 leiligheter i det gamle bygget og 27 i et nybygg i bakgården. De tidligere røde teglsteinsfasadene er nå hvitslemmede (ark. Halvorsen & Reine Arkitekter).
76. Om- og påbygd industribygg fra 1917, oppført for gummivarefabrikken National, senere overtatt av Viking. Fra begynnelsen av 1950-årene Remington Rands skrivemaskinverksted, nå bl.a. Kiwi dagligvarebutikk
73–81. Femetasjes OBOS-blokk, Sandakerveien borettslag med 60 leiligheter, innflytting 1956 (ark. S. Narve Ludvigsen).
80 b. Tidligere adresse til området like sør for Lillo gård. Her lå det fra rundt 1920 en gruppe kommunale boligbrakker, oppført som nødbarakker 1917–18. Opprinnelig var det seks brakker sammenbundet to og to med 6 ettromsleiligheter og kjøkken i hver. I løpet av 1920-årene ble det bygd tre brakker til. Frem til brakken skulle rives i 1957, var tre av de ni brakkene allerede revet, slik at det da var 6 igjen.
83–95. Tilhører Sandaker byggeselskap, se Sandaker.
99. Lillo studenthus, åpnet 2016, har 166 boenheter, 124 enkeltleiligheter og 42 leiligheter for par.
100. Lillo gård.
101 a-f. Fire blokker som sammen med tre i Birch Reichenwalds gate (2a–h) tilhører OBOS-boretstlaget Lillohagen med 275 leiligheter, oppført 2011–15 (ark. 4B Arkitekter AS).
102. Her lå tidligere en industribygning hvor Romo fabrikker holdt til. Bedriften, som var grunnlagt 1932, produserte stålrørsmøbler, garderobeskap, arkivreoler og annet kontorutstyr. Den ble nedlagt 1974. Senere kontorbygning frem til den ble revet 2012 for å bli erstattet av boligblokker.
103. Den første adressen til Nyegaard & Co. i Nydalen, senere endret til Nycoveien 2. Fabrikkanlegget her er revet og blir erstattet av boligblokker.
109/111. Gammel fabrikkbygning i tegl med høy fabrikkpipe, tidligere Den Norske Slipeskivefabrikk, grunnlagt 1916. 7. august 1944 skjedde en kraftig eksplosjon i fabrikken som følge av sabotasje utført av medlemmer av Pelle-gruppa. Bygget huser nå flere virksomheter, bl.a. et legekontor og et treningsstudio.
110. En tidligere adresse hvor flere bedrifter har holdt til, nå Fernanda Nissens gate.
112. Her ved hjørnet av Kristoffer Aamots gate ligger Fernanda Nissen skole. Tidligere lå det her et kontorbygg, og før det igjen var Automobilfabrikken Aamodt & Fiske her. Under krigen drev fabrikken med en storstilt ombygging av personbiler til kampvogner for tyskerne. 26. november 1944 ble maskinhallen utsatt for sabotasje utført av Aks 13000, slik at den ble fullstendig ødelagt.
114. To kontorbygg, her lå tidligere Høvding Radiofabrikk, en funksjonalistisk industribygning i tre etasjer med store vinduer (ark. Hugo Brustad). Den kjente motstandsmannen Knut Haugland var 1940–41 praktikant her. Her er også hovedkontoret til Sønnichsen.
116–118. Del av skolebygningen til Handelshøyskolen BI med kontorer og forretninger. Her lå fra 1936 Sønnichsens Rørvalseverk, etablert 1919. Produksjonen er flyttet til Fredrikstad, men hovedkontoret er fremdeles lokalisert i Nydalen (nå Sønnichsen AS, Sandakerveien 114 b).
121. Schibsteds trykkeri i Nydalen, oppført 1996–98, åpnet 1999 (ark. Narud-Stokke-Wiig Arkitekter & Planleggere A/S). To 20 m høye haller med buet tak bundet sammen av en teknisk blokk med flatt tak.
132. Her lå husmannsplassen Gata.
136. Her lå husmannsplassen Güettlerbakken.
138–140. Sammen med Gullhaugveien 9–13 to store kontorblokker oppført 1995 (ark. Kosbergs Arkitektkontor).