Hovinbyen

Hovinbyen er et stort byutviklingsområde nordøst for indre by, ved inngangen til Groruddalen. Kommunen har gjennom Strategisk plan for Hovinbyen, vedtatt av bystyret i 2018, fastlagt et byplangrep med store ombygginger: fra gjennomgangstrafikk og arealkrevende næring til bolig, nye og lite plasskrevende arbeidsplasser og intern trafikk med gange, sykkel og kollektivtransport. Strategien bygger på at den nye Hovinbyen vil inngå i bybåndet i nordøstre delen av Oslo og ha mange av kvalitetene til dagens indre by.

Området hadde ca. 40 000 innbyggere og 50 000 arbeidsplasser i 2018. Kommunen regner med muligheter for 30 til 40 000 nye boliger og 2,5 mill. kvadratmeter næringsareal, som kan gi 50 til 60 000 nye innbyggere og 50 til 100 000 nye arbeidsplasser. Tidshorisonten er 30 til 50 år.

Delområdene – transformasjonsområder og etablerte boligområder

Hovinbyen ligger på et platå utenfor indre by, ved inngangen til den brede u-dalen Groruddalen, med landskapsrom der Hovinbekken og Alnaelva går. Området er ca. 11 kvadratkilometer stort, mens indre by er ca. 17 kvadratkilometer.

Delområdene i Hovinbyen faller i to grupper. Transformasjonsområdene skal bygges om: Økern fra trafikkanlegg og store lager- og parkeringsområder til bolig og nye arbeidsplasser. Bryn, Vollebekk og Ulven skal få nye, tette boligområder. Den største konsentrasjonen av arbeidsplasser i dag finnes på Økern, i Haraldrudområdet, Bryn og Helsfyr. På Lørenog Ensjø har slik transformasjon foregått i mer enn ti år, det er bygget mange tusen boliger og fullføring har en kortere tidshorisont enn resten av Hovinbyen.

Haraldrud er preget av avfallshåndtering og annen næring og skal fortsatt være det. Breivoll skal bli et sterkere trafikknutepunkt.

Den andre gruppen delområder er boligstrøk der det ikke er planlagt store endringer på andre områder enn kollektivtransport og tilknytning til områdene rundt: Keyserløkka, Etterstad, Teisen, Hovin og Valle med frittliggende boligblokker; Lille Tøyen hageby med rekkehus i mur rundt store gårdsrom og villa- og småhusområdene Brobekk, Refstad, Risløkka, Hasle, Fjellhus og Sinsen hageby (blokkområdet Sinsenbyen er ikke med). Bjerke har en blandet bebyggelse. Boligområdene Sinsen, Hasle og Etterstad nærmest indre by er godt integrert i bystrukturen, mens Ulven, Teisen og Fjellhus ligger isolert og er omringet av tung infrastruktur.

Det meste av grunnen eies av private, mens kommunens eiendommer i hovedsak er park- og grøntområder og staten eier grunn langs hovedveiene og Aker sykehus.

Historie og fremdrift

Gårdene Økern, Hovin, Løren, Sinsen, Teisen, Valle, Ulven og Bryn lå i området som omfattes før vikingtiden. Teglverk, mekanisk industri og fyrstikkfabrikker preget industriutviklingen på 1800- og tidlig 1900-tallet, mens boligområdene Etterstad, Keyserløkka og Teisen kom i tidlig etterkrigstid. Generalplanen for Oslo av 1950 avsatte store områder til industri, av store bedrifter i etterkrigstiden var Standard Telefon og Kabelfabrik med 4000 arbeidere.

Strategien for Hovinbyen bygger på blant annet en nordisk plan- og idékonkurranse med innlevering i 2015. Gjennomføring av den langsiktige strategien skjer gjennom en kommunal koordineringsgruppe med etatsdirektører. Kommunen legger opp til å gjøre utbyggingsavtaler med private utbyggere, der utbyggerne påtar seg å betale for tiltak som i andre sammenhenger er offentlige.

Delplaner er tidligere vedtatt for Vollebekk, Breivoll og Alnabru, Haraldrud, Ulven og Helsfyr. Tidlig i 2020-årene bygges det mange boliger i blokk på Ulven og Vollebekk.

Trafikk, nye strøksgater og intern kollektivtrafikk

Firefeltsveiene Trondheimsveien (riksvei 4), som er Hovinbyens grense i nord, Ring 3 (riksvei 150, øst-vest), Østre Aker vei (riksvei 163, fra Groruddalen, ender på Økern) og E6 med Ulvensplitten, legger beslag på store arealer og preger bylandskapet i Hovinbyen. Veiene gjør det vanskelig å ferdes til fots og på sykkel, og det er et viktig mål å bygge om Hovinbyen slik at de fleste korte reiser gjøres på sykkel eller til fots. Strategien inneholder trikk i Grenseveien og mellom Bryn og Økern.

Kollektivknutepunkter skal ligge på Sinsen, Breivoll, Bryn, Økern og Helsfyr. Lokaltoget har stasjoner på Bryn og på Alna, like utenfor grensen for Hovinbyen. To T-baner går fra Hasle til Vollebekk og fra Helsfyr til Brynseng. Det er vanskelig å reise innenfor Hovinbyen og kollektivandelen av persontrafikk er lav.

I dag svært mye trafikk gjennom området, mer vekt skal legges på trafikk for de som skal bo og arbeide i Hovinbyen. Østre Aker vei bygges om til byboulevard. Strøksgater med kultur, handel og mange fotgjengere vil være Lørenveien, Gladengveien, deler av Ulvenveien, Kabelgata og Persveien, og mellom Løren til Økern legges en ny, bred strøksgate utformet som parkbro.

Den grønne ringen og andre grønne elementer

De grønne områdene er ikke tilstrekkelig store og mangler sammenheng, og de offentlige rommene er utflytende og mangler den avgrensende kanten i form av bygninger eller annet som preger indre by.

Hovinbyen vil ha tre hovedparker: Valle Hovin, Refstadparken og Ulvenparken (stor, planlagt park, ikke Ulvenparken. Den grønne ringen, et 5,5 km grønt belte rundt Økern, vil knytte sammen en rekke parker og skape nye og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Lørenveien som del av ringen ferdigstilles sommeren 2024. Minst 80 % av befolkningen skal bo nærmere enn 200 meter fra sykkelveinettet.

Hovinbekken renner midt i Hovinbyen og er gjenåpnet gjennom nye parker og som gatebekk i Gladengveien på 2000-tallet, og Alna, som renner i sydøstgrensen av området, er gjort mer tilgjengelig gjennom Alna miljøpark, begge med turveier.