Forskjell mellom versjoner av «Høyhus i Oslo»

(→‎Historikk: bøyer meg for engelsk skrivemåte med stor T)
m
 
(8 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Høyhus i Oslo''' er av kommunen definert som bygninger 42 meter eller høyere, vanligvis minst 12 etasjer i næringsbygg og 14 i boligbygg. I 2015 var det ca. 100 så høye bygg i byen.  
+
 
 +
'''Høyhus i Oslo.''' Ordet 'høyhus' er definert av kommunen som bygninger som er 42 m eller høyere, vanligvis minst 12 etasjer i næringsbygg og 14 i boligbygg. I 2015 var det ca. 100 slike bygg i byen.  
  
=== Høyeste bygninger i Oslo ===
+
Artikkelen fortsetter under tabellen 👇
 +
 
 +
==== Høyeste bygninger i Oslo ====
  
 
{| class="wikitable"
 
{| class="wikitable"
Linje 11: Linje 14:
 
!
 
!
 
|-
 
|-
|Bygning
+
|''Bygning''
|Adresse
+
|''Adresse''
|Byggeår
+
|''Byggeår''
|Høyde
+
|''Høyde i meter''
|Antall etasjer
+
|''Antall etasjer''
 
|-
 
|-
 
|[[Radisson Blu Plaza Hotel]]
 
|[[Radisson Blu Plaza Hotel]]
|Sonja Henies plass 3
+
|[[Sonja Henies plass]] 3
 
|1990
 
|1990
 
|109,7
 
|109,7
Linje 24: Linje 27:
 
|-
 
|-
 
|Posthuset (tidl. [[Postgirobygget]] med Oslo postterminal)
 
|Posthuset (tidl. [[Postgirobygget]] med Oslo postterminal)
|Biskop Gunnerus' gate 14
+
|[[Biskop Gunnerus’ gate|Biskop Gunnerus' gate 14]]
 
|1975
 
|1975
 
|108,1
 
|108,1
Linje 30: Linje 33:
 
|-
 
|-
 
|[[Uranienborg kirke]]
 
|[[Uranienborg kirke]]
|Holtegata 15
+
|[[Holtegata]] 15
 
|1882
 
|1882
 
|72,4
 
|72,4
Linje 42: Linje 45:
 
|-
 
|-
 
|[[Tårnet Kulturarena]] (Kabeltårnet, Ulven)
 
|[[Tårnet Kulturarena]] (Kabeltårnet, Ulven)
|Kabelgata 51
+
|[[Kabelgata]] 51
 
|1962
 
|1962
 
|66,0
 
|66,0
Linje 48: Linje 51:
 
|-
 
|-
 
|B13 bygg A, [[Barcode-rekken]]
 
|B13 bygg A, [[Barcode-rekken]]
|Dronning Eufemias gate 36
+
|[[Dronning Eufemias gate]] 36
 
|2014
 
|2014
 
|65,3
 
|65,3
Linje 60: Linje 63:
 
|-
 
|-
 
|[[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]  
 
|[[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]  
|Holbergs gate 30
+
|[[Holbergs gate]] 30
 
|1975
 
|1975
 
|63,3
 
|63,3
Linje 90: Linje 93:
 
|-
 
|-
 
|[[Økernsenteret]]
 
|[[Økernsenteret]]
|Økernveien 145
+
|[[Økernveien]] 145
 
|1969
 
|1969
 
|60,8
 
|60,8
Linje 96: Linje 99:
 
|-
 
|-
 
|[[Rådhuset|Oslo rådhus]]
 
|[[Rådhuset|Oslo rådhus]]
|Rådhusplassen 1
+
|[[Rådhusplassen]] 1
 
|1939
 
|1939
 
|60,7
 
|60,7
|14
+
|17
 
|-
 
|-
 
|Parallell, Løren
 
|Parallell, Løren
Linje 114: Linje 117:
 
|-
 
|-
 
|Høyblokken, [[Regjeringskvartalet]]
 
|Høyblokken, [[Regjeringskvartalet]]
|Akersgata 42
+
|[[Akersgata]] 42
 
|1958
 
|1958
 
|58,9
 
|58,9
Linje 120: Linje 123:
 
|-
 
|-
 
|[[Indekshuset]]
 
|[[Indekshuset]]
|Henrik Ibsens gate 100
+
|[[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] 100
 
|1965
 
|1965
 
|58,7
 
|58,7
Linje 126: Linje 129:
 
|-
 
|-
 
|[[Munchmuseet]]
 
|[[Munchmuseet]]
|Edvard Munchs plass 1
+
|[[Edvard Munchs plass]] 1
 
|2020
 
|2020
 
|58,4
 
|58,4
Linje 132: Linje 135:
 
|-
 
|-
 
|[[Paulus kirke]]
 
|[[Paulus kirke]]
|Thorvald Meyers gate 31
+
|[[Thorvald Meyers gate]] 31
 
|1892
 
|1892
 
|57,8
 
|57,8
Linje 144: Linje 147:
 
|-
 
|-
 
|[[Oslo Domkirke]]
 
|[[Oslo Domkirke]]
|Stortorvet 1
+
|[[Stortorvet]] 1
 
|1697
 
|1697
 
|56,8
 
|56,8
Linje 155: Linje 158:
 
|15
 
|15
 
|-
 
|-
|DnB, Barcode
+
|[[DNB|DnB]], Barcode
 
|Dronning Eufemias gate 28
 
|Dronning Eufemias gate 28
 
|2012
 
|2012
Linje 164: Linje 167:
 
Høyden er regnet til takets hovedform (mønehøyde), og for kirker til klokketårn. Tårnene [[Tryvannstårnet]] (flyfyret 118 meter over bakken) og [[Tjuvtitten]] (90 meter inkl. spir) er ikke tatt med i oversikten.  
 
Høyden er regnet til takets hovedform (mønehøyde), og for kirker til klokketårn. Tårnene [[Tryvannstårnet]] (flyfyret 118 meter over bakken) og [[Tjuvtitten]] (90 meter inkl. spir) er ikke tatt med i oversikten.  
  
=== Historikk ===
+
==== Historikk ====
 +
[[Fil:Barcode sett fra nordsoden av Oslo S.jpg|miniatyr|639x639pk|Barcode sett fra nordsiden av Oslo S. Foto: Helge Høifødt/Oslo byleksikon]]
 +
Bygningsloven for Kristiania av 1899, som gjaldt til 1929, tillot opp til 18 m gesimshøyde, men 22 m for bygninger ikke hadde motstående bygning på andre siden av gaten. Enkelte hus ble bygget høyere enn fire eller fem etasjer, som var [[murbyen]]s normal, blant dem var [[Oslo Havnelager|Havnelageret]] (Langkaia 1, 10 etasjer, 1920) og [[Horngården]] (Øvre Slottsgate 21, 8 etasjer, planlagt for 12, 1928). I 1930-årene kom det boligblokker i en ny skala: [[Kirkeveien|Marienlystblokkene]] med 10, de fleste 8, etasjer; og åttekanten med blokker på 8 etasjer i [[Westye Egebergs gate]]. Rådhuset regnes med sine 17 etasjer som det eneste høyhuset i byen før 1950.
 +
 
 +
I Kvadraturen er det bare ett høyhus: Thon Hotel Oslo Panorama i [[Rådhusgata]] 7b, et kontorbygg fra 1950-årene med 13 etasjer, 14 etasjer etter ombygging til hotell i 2008.
 +
 
 +
I ytterkanten av sentrum, langs [[Ring 1]], ligger en rekke høyhus der de fleste ble bygget i 1960-årene, kalt sentrumsringen: [[Clarion Hotel – The Hub|Hotell Viking/The Hub]] ([[Biskop Gunnerus’ gate|Biskop Gunnerus' gate]] 3, 13 etasjer, 1951), Stenersgata 2, [[Folketeaterbygningen]] ([[Youngstorget]] 2, 11 etasjer, 1935), [[Hammersborg Torg]] 1 og 3 (hhv. 12 og 13 etasjer, begge 1964 for OBOS), høyblokken i [[Regjeringskvartalet]], [[Universitetsgata]] 2 (14 etasjer, 1962), Shellbygget ([[Pilestredet]] 33, 16 etasjer, 1961), [[Radisson Blu Scandinavia Hotel]] (tidl. SAS-hotellet), [[Indekshuset]], Hydrobygget ([[Bygdøy allé]] 2, 14 etasjer, 1960) og Rikstrygdeverkets bygg (nå bydel Frogner, [[Drammensveien]] 60, 9 etasjer, 1960).
 +
 
 +
I 1960-årene ble det bygget ca. 70 høyhus i Oslo, hovedsakelig i sentrum, langs [[Ring 3]] og som del av drabantbyutbyggingene i Groruddalen og sørøst i byen. [[Tveita (strøk)|Tveita]], [[Bjerke (strøk)|Bjerke]] og [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] fikk høyhus i begynnelsen av tiåret – den høyeste boligblokken kom i 1966 i [[Thorvald Meyers gate]] 5 på Grünerløkka med 19 etasjer. Høyhus ble skarpt diskutert, blant annet var motstanden mot planen om 20 etasjes blokker på Tveita i 1960–61 sterk, og høyden ble redusert til 14. Høyblokker nær T-banestasjoner ble av kommunen og fagmiljøene sett som en løsning på boligproblemet som samtidig ga nærhet til grøntområder. Høyhusene fikk små leiligheter beregnet på enslige, par uten barn og pensjonister – det var bred enighet om at høyhus ikke var godt egnet for barn.
 +
 
 +
I 1970-årene ble det bygget ca. 20 høyhus, blant annet boliger på [[Trosterud (strøk)|Trosterud]]. I 1980-årene ble det ikke bygget høyhus i Oslo, og i 1990-årene to næringsbygg i sentrum i tillegg til Oslo Plaza. Av de rundt 25 bygninger som er høyere enn 42 meter som har fått byggetillatelse de siste tiårene, er de fleste bygget i [[Bjørvika]], på [[Tjuvholmen]] og langs [[Ring 1]] mellom [[Holbergs plass]] og [[Vaterland]].
  
Bygningsloven for Kristiania av 1899, som gjaldt til 1929, tillot opp til 18 meter gesimshøyde, men 22 meter dersom bygningen ikke hadde motstående bygning på andre siden av gaten. Enkelte hus ble bygget høyere enn fire eller fem etasjer, som [[murbyen]]s normal: [[Oslo Havnelager|Havnelageret]] (Langkaia 1, 10 etasjer, 1920) og [[Horngården]] (Øvre Slottsgate 21, 8 etasjer, planlagt for 12, 1928). I 1930-årene kom det boligblokker i en ny skala: [[Kirkeveien|Marienlystblokkene]] med 10, de fleste 8, etasjer; åttekanten med blokker på 8 etasjer i [[Westye Egebergs gate]]. Rådhuset regnes med sine 17 etasjer som det eneste høyhuset i byen før 1950.
+
==== Gjeldende høyhusstrategi====
  
I Kvadraturen er det bare ett høyt hus: Thon Hotel Oslo Panorama i [[Rådhusgata]] 7B, kontorbygg fra 1950-årene med 13 etasjer, 14 etasjer etter ombygging til hotell i 2008.  
+
Gjeldende høyhusstrategi for Oslo fra 2005 fastsetter at byggehøyde i Oslo ikke skal være over 42 meter, med unntak av områdene Bjørvika, Bispevika og Vaterland, der det ikke er satt høydebegrensning. I ti områder kan det vurderes byggehøyder mellom 28 og 42 meter: Lysaker, [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], [[Forskningsparken]], [[Nydalen]], Sentrumsringen (strekningen langs Ring 1 mellom Vaterland og Holbergs plass), [[Storo (strøk)|Storo]]-[[Sinsen (strøk)|Sinsen]], [[Økern (strøk)|Økern]], [[Ensjø (strøk)|Ensjø]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]].  
  
I ytterkanten av sentrum, langs [[Ring 1]], ligger en rekke høyhus der de fleste ble bygget i 1960-årene, kalt sentrumsringen: [[Clarion Hotel – The Hub|Hotell Viking/The Hub]] (Biskop Gunnerus gate 3, 13 etasjer, 1951), Stenersgata 2, [[Folketeaterbygningen]] (Youngstorget 2, 11 etasjer, 1935), [[Hammersborg Torg]] 1 og 3 (hhv. 12 og 13 etasjer, begge 1964 for OBOS), høyblokken i Regjeringskvartalet, [[Universitetsgata]] 2 (14 etasjer, 1962), Shellbygget ([[Pilestredet]] 33, 16 etasjer, 1961), Radisson Blu Scandinavia Hotel (tidl. SAS-hotellet), [[Indekshuset]], Hydrobygget ([[Bygdøy allé]] 2, 14 etasjer, 1960) og Rikstrygdeverkets bygg (nå bydel Frogner, [[Drammensveien]] 60, 9 etasjer, 1960).
+
Kommunen gjennomførte en ny høyhusutredning i 2015. I den nyeste utredning fra 2022 ble det foreslått 12 områder der det kan vurderes høyhus på opptil 70 meter eller ca. 20 etasjer, mens maksimal høyde i området rundt Oslo S ble foreslått øket til 125 meter.
  
 +
[[Oslo Byleksikon|HH]]
 
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger]]

Nåværende revisjon fra 18. apr. 2024 kl. 06:28

Høyhus i Oslo. Ordet 'høyhus' er definert av kommunen som bygninger som er 42 m eller høyere, vanligvis minst 12 etasjer i næringsbygg og 14 i boligbygg. I 2015 var det ca. 100 slike bygg i byen.

Artikkelen fortsetter under tabellen 👇

Høyeste bygninger i Oslo

Bygning Adresse Byggeår Høyde i meter Antall etasjer
Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 1990 109,7 37
Posthuset (tidl. Postgirobygget med Oslo postterminal) Biskop Gunnerus' gate 14 1975 108,1 26
Uranienborg kirke Holtegata 15 1882 72,4
Orkla City Drammensveien 149 2019 66,7 16
Tårnet Kulturarena (Kabeltårnet, Ulven) Kabelgata 51 1962 66,0 11
B13 bygg A, Barcode-rekken Dronning Eufemias gate 36 2014 65,3 20
DnB hovedkontor, Barcode Dronning Eufemias gate 30 2012 64,7 17
Radisson Blu Scandinavia Hotel Holbergs gate 30 1975 63,3 22
KPMG-huset Sørkedalsveien 6 2001 61,7 18
KLP-bygget, Barcode Dronning Eufemias gate 10-12 2010 61,5 18
B11 (tidl. kalt Visma-bygget), Barcode Dronning Eufemias gate 16 2011 61,4 17
Helsfyr Panorama Innspurten 9 2003 61,0 17
Økernsenteret Økernveien 145 1969 60,8 18
Oslo rådhus Rådhusplassen 1 1939 60,7 17
Parallell, Løren Lørenveien 73 2020 60,4 16
Deloitte-bygget, Barcode Dronning Eufemias gate 14 2013 60,1 17
Høyblokken, Regjeringskvartalet Akersgata 42 1958 58,9 17
Indekshuset Henrik Ibsens gate 100 1965 58,7 17
Munchmuseet Edvard Munchs plass 1 2020 58,4 13
Paulus kirke Thorvald Meyers gate 31 1892 57,8
Sementsilo, Sjursøya 1965 56,9
Oslo Domkirke Stortorvet 1 1697 56,8
Stenersgata 2 2000 56,8 15
DnB, Barcode Dronning Eufemias gate 28 2012 55,8

Høyden er regnet til takets hovedform (mønehøyde), og for kirker til klokketårn. Tårnene Tryvannstårnet (flyfyret 118 meter over bakken) og Tjuvtitten (90 meter inkl. spir) er ikke tatt med i oversikten.

Historikk

Barcode sett fra nordsiden av Oslo S. Foto: Helge Høifødt/Oslo byleksikon

Bygningsloven for Kristiania av 1899, som gjaldt til 1929, tillot opp til 18 m gesimshøyde, men 22 m for bygninger ikke hadde motstående bygning på andre siden av gaten. Enkelte hus ble bygget høyere enn fire eller fem etasjer, som var murbyens normal, blant dem var Havnelageret (Langkaia 1, 10 etasjer, 1920) og Horngården (Øvre Slottsgate 21, 8 etasjer, planlagt for 12, 1928). I 1930-årene kom det boligblokker i en ny skala: Marienlystblokkene med 10, de fleste 8, etasjer; og åttekanten med blokker på 8 etasjer i Westye Egebergs gate. Rådhuset regnes med sine 17 etasjer som det eneste høyhuset i byen før 1950.

I Kvadraturen er det bare ett høyhus: Thon Hotel Oslo Panorama i Rådhusgata 7b, et kontorbygg fra 1950-årene med 13 etasjer, 14 etasjer etter ombygging til hotell i 2008.

I ytterkanten av sentrum, langs Ring 1, ligger en rekke høyhus der de fleste ble bygget i 1960-årene, kalt sentrumsringen: Hotell Viking/The Hub (Biskop Gunnerus' gate 3, 13 etasjer, 1951), Stenersgata 2, Folketeaterbygningen (Youngstorget 2, 11 etasjer, 1935), Hammersborg Torg 1 og 3 (hhv. 12 og 13 etasjer, begge 1964 for OBOS), høyblokken i Regjeringskvartalet, Universitetsgata 2 (14 etasjer, 1962), Shellbygget (Pilestredet 33, 16 etasjer, 1961), Radisson Blu Scandinavia Hotel (tidl. SAS-hotellet), Indekshuset, Hydrobygget (Bygdøy allé 2, 14 etasjer, 1960) og Rikstrygdeverkets bygg (nå bydel Frogner, Drammensveien 60, 9 etasjer, 1960).

I 1960-årene ble det bygget ca. 70 høyhus i Oslo, hovedsakelig i sentrum, langs Ring 3 og som del av drabantbyutbyggingene i Groruddalen og sørøst i byen. Tveita, Bjerke og Manglerud fikk høyhus i begynnelsen av tiåret – den høyeste boligblokken kom i 1966 i Thorvald Meyers gate 5 på Grünerløkka med 19 etasjer. Høyhus ble skarpt diskutert, blant annet var motstanden mot planen om 20 etasjes blokker på Tveita i 1960–61 sterk, og høyden ble redusert til 14. Høyblokker nær T-banestasjoner ble av kommunen og fagmiljøene sett som en løsning på boligproblemet som samtidig ga nærhet til grøntområder. Høyhusene fikk små leiligheter beregnet på enslige, par uten barn og pensjonister – det var bred enighet om at høyhus ikke var godt egnet for barn.

I 1970-årene ble det bygget ca. 20 høyhus, blant annet boliger på Trosterud. I 1980-årene ble det ikke bygget høyhus i Oslo, og i 1990-årene to næringsbygg i sentrum i tillegg til Oslo Plaza. Av de rundt 25 bygninger som er høyere enn 42 meter som har fått byggetillatelse de siste tiårene, er de fleste bygget i Bjørvika, på Tjuvholmen og langs Ring 1 mellom Holbergs plass og Vaterland.

Gjeldende høyhusstrategi

Gjeldende høyhusstrategi for Oslo fra 2005 fastsetter at byggehøyde i Oslo ikke skal være over 42 meter, med unntak av områdene Bjørvika, Bispevika og Vaterland, der det ikke er satt høydebegrensning. I ti områder kan det vurderes byggehøyder mellom 28 og 42 meter: Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Forskningsparken, Nydalen, Sentrumsringen (strekningen langs Ring 1 mellom Vaterland og Holbergs plass), Storo-Sinsen, Økern, Ensjø og Bryn.

Kommunen gjennomførte en ny høyhusutredning i 2015. I den nyeste utredning fra 2022 ble det foreslått 12 områder der det kan vurderes høyhus på opptil 70 meter eller ca. 20 etasjer, mens maksimal høyde i området rundt Oslo S ble foreslått øket til 125 meter.

HH