Trikken

Et HAWA-vognsett ved Kirkeristen i 1966. Storgata bakover til venstre. - Foto Hans Oerleman / Oslo byarkiv /Creative Commons

Trikken. Ordet trikk oppstod i 1890-årene som en folkelig betegnelse på den nye elektriske sporveien, som ble utbygd fra 1894. Allerede 6. oktober 1875 startet Kristiania Sporveisselskab trafikk med hestesporvogner på de tre linjene Stortorvet–Homansby, Stortorvet–Vestbanen og Stortorvet–Oslo (Gamlebyen). Hestesporveiens staller, vognhall og kontorer lå i Homansbyen. En fjerde linje, Stortorvet–Grünerløkka, kom til 1878. Dette linjenettet holdt seg stort sett uforandret helt til 1899. Hestesporveiens vognpark bestod av 42 vogner, hvorav 29 var levert av et firma i New York, de øvrige var bygd ved Skabo Jernbanevognfabrik. For å opprettholde driften vinterstid ble det anskaffet 17 sleder, som imidlertid ikke ble benyttet etter 1880.

2. mars 1894 startet et konkurrerende selskap, A/S Kristiania Elektriske Sporvei, elektriske sporveislinjer, som første by i Norden. Vogner og alt elektrisk utstyr var levert av AEG i Berlin. Den første elektriske trikkelinjen gikk fra Jernbanetorget via Tollbugata–Stortingsgata–Drammensveien–Briskeby–Bogstadveien til Majorstuen, hvor selskapet hadde sitt hovedkvarter, med verksted og vognhaller. En sidelinje utover Drammensveien til Skillebekk ble allerede desember 1894 forlenget til Nobels gate, 1901 til Thune og 1903 til Skøyen. En ny linje gjennom Frognerveien til Frogner plass ble åpnet 1902.

Tiden rundt 1900 ble den viktigste ekspansjonsperioden i trikkens historie. 1899 elektrifiserte hestesporveien sine linjer og forlenget samtidig Grünerløkka-linjen til Torshov. Nye grenlinjer til Kampen og Vålerenga kom til 1900, og 1902 ble Torshov-trikken forlenget til Grefsen jernbanestasjon. 1899 startet Kristiania kommune sitt eget sporveisselskap og anla linjer til Sagene (1899), Rodeløkka (1900) og Vippetangen (1900). Dermed hadde byen en tid tre ulike sporveisselskaper, med til sammen 105 motorvogner og 75 tilhengere som betjente et finmasket linjenett med 12 grenlinjer: Kristiania Sporveisselskab, som etter elektrifiseringen populært ble kalt «Grønntrikken», A/S Kristiania Elektriske Sporvei, til daglig kalt «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale Sporveie, populært kalt «Rødtrikken». 1905 solgte kommunen sitt sporveisselskap til den private Grønntrikken.

Grønntrikken forlenget sin Homansby-linje til Adamstuen 1909, og linjen over Vestbanen ble etappevis forlenget gjennom Munkedamsveien til den nådde Skillebekk 1911. Til Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 åpnet Blåtrikken en forbindelse gjennom Kirkeveien mellom Frogner plass og Majorstuen. Fra 1912 etablerte de to selskapene en betydelig samtrafikk ved hjelp av nye forbindelsesspor, bl.a. gjennom Hegdehaugsveien og Vognmannsgata. Vognmateriellet fra pionértiden omkring 1900 ble fornyet rundt første verdenskrig, enten ved ombygging eller ved nyanskaffelser. Da de to selskapene 1924 ble slått sammen til det kommunalt kontrollerte A/S Kristiania Sporveier (fra 1925 A/S Oslo Sporveier), kunne det nye selskapet overta 157 motorvogner og 191 tilhengere. Denne vognparken, som Grønntrikken og Blåtrikken hadde anskaffet i årene 1909–24, skulle komme til å sette sitt preg på gatebildet i Oslo helt frem til 1968.

A/S Oslo Sporveier fortsatte utbyggingen av linjenettet. 1924 åpnet en linje til Korsvoll (Bjølsen), og august 1925 ble Adamstuen-linjen forlenget til Ullevål Hageby. Kjelsås-linjen kunne innvies i september 1934, og desember 1939 var Sinsen-linjen fullført. Linjen i Trondheimsveien hadde vært i drift så langt som til Carl Berners plass siden 1923. Dermed hadde det innenbys linjenettet nådd sin maksimale utstrekning (78,4 km). I tillegg kom forstadsbanene Ekebergbanen, Lilleakerbanen og Østensjøbanen, som ble ført inn i sentrum via bytrikkens linjenett.

Krigsårene innebar en kraftig styrkeprøve for trikken. På grunn av brennstoffmangel og tyskernes rekvisisjon av kjøretøyer ble trikken i praksis det eneste tilgjengelige transportmiddelet i byen. Trafikken steg fra 64 millioner passasjerer i 1939 til ufattelige 151 millioner i 1944! Til tross for at Sporveien like før krigsutbruddet hadde anskaffet 46 store, moderne trikker av «Gullfisk»-typen, ble krigsårene et sammenhengende hardkjør for betjening og materiell. Først fra 1952 kom man i gang igjen med en videre modernisering av vognparken, og i årene 1952–58 ble det anskaffet 50 motorvogner og 30 tilhengere av HØKA-typen. HØKA står for Hønefoss Karosserifabrikk, men noen av vognene var bygd ved A/S Strømmens Værksted. I tillegg til de store Høkavognene, ble det også bygd en kort toakslet utgave hvor man gjenbrukte gamle understell, blant annet fra vogner som var blitt ødelagt under krigen. Av disse ble det bygd 8 motorvogner og 12 tilhengere, og de var i bruk til begynnelsen av 1980-årene.

Like etter krigen kom det på tale å erstatte enkelte trikkelinjer med enmannsbetjente busser, og linjene til Korsvoll (Bjølsen) og Rodeløkka ble nedlagt 1949. Ytterligere nedleggelser ble den gang imidlertid ikke aktuelt, da bussene omtrent samtidig fikk konduktørbetjening, og en eventuell omstilling til bussdrift derfor ikke lenger ble ansett som lønnsom.

1954 vedtok Bystyret å bygge et T-banesystem, og 1960 ble det fattet et prinsippvedtak om at trikken skulle nedlegges. I tråd med dette vedtaket ble det nedlagt en rekke trikkelinjer: Kampen-trikken ble erstattet med buss 1960, linjen over Vestbanen og til Rodeløkka 1961, siste trikk til Vippetangen gikk 1964, og Sagene-trikken forsvant høsten 1966. 22. juni 1968 gikk siste trikk til Vålerenga og Etterstad, og dette ble samtidig den siste dagen de klassiske Kristiania-trikkene gikk i ordinær rutetrafikk i Oslo. Bortsett fra strekningen Torshov-Sagene, som ble nedlagt for andre gang i 1998, er ikke flere trikkelinjer blitt nedlagt. Bortsett fra trikken til Sagene og Etterstad var alle strekningene av sekundær karakter, og hadde nok forsvunnet selv uten nedleggelsesvedtaket.

Nedleggingsvedtaket av 1960 ble opphevet i 1977, og fra 1982 kunne Sporveien sette i drift en ny generasjon sporvogner: leddtrikker. Disse ble fra 1999 supplert med enda større «italienere» med lavt gulv. Fra 2020 skal samtlige av Oslos trikker byttes ut med nytt materiell.

I 1995 åpnet Vika-linjen, den første nye trikkelinjen siden 1958, mellom Drammensveien og Prinsens gate over Rådhusplassen. Og i forbindelse med byggingen av det nye Rikshospitalet ved Gaustad ble trikkelinjen i 1999 forlenget dit fra John Colletts plass over Forskningsparken. Det er på 2010-tallet lagt trikkeskinner i Dronning Eufemias gate for en planlagt ny linje gjennom Bjørvika til Sørenga. Oslos 6 trikkelinjer står for om lag 14 prosent av alle reisene med kollektivtransporten i Oslo (51 mill. reiser i 2017). NCA

TRIKKELINJER

Linjenummer ble innført i 1909. Gjennom årene er dette nummersystemet blitt endret utallige ganger. Her er noen eksempler på forskjellige ruteordninger gjennom tidene:

1910

Blåtrikken
1	Jernbanetorget – Briskeby – Majorstuen
2	Jernbanetorget – Frogner plass
3	Jernbanetorget – Skøyen
Grønntrikken
4	Grefsen – Stortorvet – Munkedamsveien
5	Kampen – Stortorvet – Munkedamsveien
6	Homansby (Adamstuen) – Stortorvet – Oslo (Gamlebyen)
7	Homansby (Adamstuen) – Stortorvet – Torshov
8	Sagene – Egertorget – Stortorvet – Vålerenga
9	Sankt Hanshaugen – Stortorvet – Rodeløkka
10	Stortorvet – Vippetangen

1915

1	Jernbanetorget – Briskeby – Majorstuen
	(Blå)
2	Oslo (Gamlebyen) – Jernbanetorget – Frogner – Majorstuen
	(Felles)
3	Jernbanetorget – Drammensveien – Skøyen
	(Blå)
4	Grefsen – Stortorvet – Vestbanen – Skillebekk – Nobels gate
	(Felles)
5	Kampen – Jernbanetorget – Drammensveien – Nobels gate
	(Felles)
6	Oslo (Gamlebyen) – Stortorvet – Majorstuen
	(Felles)
7	Homansby (Adamstuen) – Stortorvet – Torshov – Sagene
	(Grønn)
8	Sagene – Egertorget – Stortorvet – Vålerenga
	(Grønn)
9	Majorstuen – Stortorvet – Rodeløkka
	(Felles)
10	Stortorvet – Vippetangen
	(Grønn)
11	Stortorvet – Rodeløkka
	(Grønn)
12	Kampen – Jernbanetorget – Frogner – Majorstuen
	(Felles)

1927

(ring)	Sagene Ring
1	Majorstuen – Stortorvet – Brugata – Gamlebyen
2	Østbanen – Frogner – Majorstuen – osv. som linje 12
3	Skøyen – Østbanen – Gamlebyen
4	Grefsen – Dronningens Gate – Vippetangen
5	Østbanen – Frogner – Majorstuen – osv. som linje 15
6	Majorstuen – Stortorvet – Brugata – Vålerenga
7	Ullevål Hageby – Stortorvet – Brugata – Kampen
9	Adamstuen – Stortorvet – Rodeløkka
10	Korsvoll (Bjølsen) – Stortorvet – Vestbanen – Skillebekk
11	Sandaker – Stortorvet – Majorstuen
12	Majorstuen – Briskeby – Dronningens gate – Trondheimsveien
15	Majorstuen – Briskeby – Østbanen – Kampen
16	Vålerenga – Østbanen –Vestbanen – Skillebekk
EB	Sæter – Gamlebyen – Stortorvet
EB	Jernbanetorget – Skøyen – Jar – Avløs
ØB	Etterstad – Oppsal

1944

(ring)	Sagene Ring
1	Majorstuen – Briskeby – Dronningens gate – Sinsen
2	Gamlebyen – Østbanen – Frogner – Majorstuen
3	Sinsen – Dronningens gate – Skøyen
4	Kjelsås – Stortorvet
5	Østbanen – Frogner – Majorstuen
6	Majorstuen – Stortorvet – Brugata – Vålerenga
7	Ullevål Hageby – Stortorvet – Brugata – Kampen
8	Disen – Dronningens gate – Vippetangen
10	Korsvoll (Bjølsen) – Stortorvet –Ullevål Hageby
11	Grefsen – Stortorvet – Majorstuen
12	Majorstuen – Briskeby – Østbanen – Kampen
13	Sagene – Egertorget – Stortorvet – Sinsen
16	Vålerenga – Østbanen – Vestbanen – Skøyen
17	Rodeløkka – Stortorvet – Vestbanen – Skillebekk
EB	Ljabru – Gamlebyen – Stortorvet
EB	Simensbråten – Gamlebyen – Stortorvet
LØB	Jar – Skøyen – Østbanen – Etterstad – Oppsal

1957

1	Majorstuen – Briskeby – Østbanen – Sinsen
2	Etterstad – Østbanen – Frogner – Majorstuen
3	Sinsen – Dronningens gate – Skøyen
4	Kjelsås – Østbanen – Etterstad – Bergkrystallen
5	Sagene – Egertorget – Stortorvet – Østbanen – Frogner – Majorstuen
6	Majorstuen – Stortorvet – Østbanen – Etterstad
7	Ullevål Hageby – Stortorvet – Østbanen – Kampen
8	Sagene – Torshov – Dronningens gate – Vippetangen
10	Grefsen – Østbanen – Vestbanen – Skøyen
11	Disen – Stortorvet – Majorstuen
12	Majorstuen – Briskeby – Østbanen – Kampen
13	Sagene – Egertorget – Stortorvet – Rodeløkka
17	Ullevål Hageby – Stortorvet – Sinsen
EB	Ljabru – Gamlebyen – Stortorvet
EB	Simensbråten – Gamlebyen – Stortorvet
LØB	Jar – Skøyen – Østbanen – Etterstad – Oppsal

1974

1	Majorstuen – Briskeby – Dronningens gate – Sinsen
2	Majorstuen – Frogner – Dronningens gate – Disen
7	Ullevål Hageby – Stortorvet – Sinsen
9	Jar – Skøyen – Dronningens gate – Gamlebyen – Ljabru
11	Majorstuen – Stortorvet – Kjelsås

1987

1	Majorstuen – Briskeby – Jernbanetorget – Sinsen
2	Majorstuen – Frogner – Jernbanetorget – Disen
7	Ullevål Hageby – Stortorvet – Sinsen
9	Jar – Skøyen – Jernbanetorget – Gamlebyen – Ljabru
11	Majorstuen – Stortorvet – Kjelsås

2000

10	Jar – Skøyen – Rådhusplassen – Jernbanetorget – Ullevål Hageby
11	Majorstuen – Stortorvet – Torshov – Disen
12	Majorstuen – Frogner – Rådhusplassen – Jernbanetorget – Torshov – Kjelsås
13	Jar – Skøyen – Nationaltheatret – Jernbanetorget – Torshov – Grefsen
15	Majorstuen – Frogner – Nationaltheatret – Jernbanetorget – Sinsen – Kjelsås
17	Rikshospitalet – Blindern – Stortorvet – Sinsen – Grefsen
18	Stortorvet – Jernbanetorget – Gamlebyen – Ljabru
19	Majorstuen – Briskeby – Nationaltheatret – Jernbanetorget – Gamlebyen – Ljabru

2017

11	Majorstuen – Homansbyen – Stortorvet – Torshov – Disen –Kjelsås
12	Majorstuen – Frogner – Rådhusplassen – Jernbanetorget – Torshov – Kjelsås
13	Bekkestua – Jar – Skøyen – Nationaltheatret – Jernbanetorget/Bjørvika – Torshov – Storo
17	Rikshospitalet – Bislett – Stortorvet – Sinsen – Grefsen st.
18	Rikshospitalet – Jernbanetorget/Bjørvika – Gamlebyen – Holtet – (Ljabru)
19	Majorstuen – Briskeby – Nationaltheatret – Jernbanetorget – Gamlebyen – Ljabru