Ullern (bydel)

Ullern, administrativ bydel i Ytre by vest/nord, mellom Lysakerfjorden i sør og grensen mot bydel Vestre Aker i Ullernåsen/Husebyskogen og Sørkedalsveien i nord. Bydelen strekker seg fra grensen mot bydel Frogner i Frognerelva i øst, dvs. den gamle grensen mellom Oslo og Aker, til grensen mot Bærum i Lysakerelva i vest. Ullern er en av de fire bydelene i Oslo som har hatt uendret avgrensning siden bydelsforvaltningen ble innført i 1988. Bydelen har et areal på 9413 daa (9,4 km²) og hadde 2021 34 830 innbyggere. Dette gir Ullern det fjerde laveste folketallene blant Oslos bydeler; bare Grorud, Bjerke og Stovner hadde færre bosatte i 2021.

Navn og logo

Bydel Ullern har navn etter Ullern-gårdene (Øvre og Nedre Ullern). Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 6 og har en stilisert skiløper i sin logo som forestiller den norrøne guden Ullr, guden for tvekamp og jakt, bl.a. skiløping.

Bebyggelse

Den bymessige utbyggingen av Ullern startet alt på 1800-tallet i tilknytning til industrien langs Lysakerelva i vest, fra Lilleaker og nedover, samt i Skøyen-området i sørøst. Åpningen av Drammensbanen i 1872 ga støtet til en viss bymessig utbygging utenom industriområdene, likeledes åpningen av sporvognsforbindelsen til Skøyen i 1903; denne ble forlenget til Lilleaker i 1919 og over bygrensen i 1924 (Bærumsbanen). Områdene lenger nord i bydelen ble åpnet for utbygging ved åpningen av Røabanen (Smestadbanen) til Smestad i 1912 og til Røa i 1935, samt ved åpningen av forbindelsen Sørbyhaugen–Jar over Ullernåsen (Kolsåsbanen) i 1942. Fordi bydelen på denne måten er utbygd over et langt tidsrom, har bebyggelsen et svært variert preg. Villabebyggelse dominerer, men stedvis forekommer en del terrasse- og blokkbebyggelse fra etterkrigstiden, først og fremst i større områder som er bygget ut under ett. Eksempler på slike områder er Hoff (1920-årene og årene omkring 1950), langs Kolsåsbanen på Ullernåsen (1960-tallet), Ullerntoppen og Åsjordet (1980- tallet), Lysejordet (1970- og 1980-tallet) og områdene henholdsvis vest for Frognerparken (slutten av 1970-tallet) og ved Skøyen stasjon fra tiden etter år 2000.

Ullern har betydelige arbeidsplassområder, i det alt vesentlige samlet i tre områder, fra Lilleaker og sørover langs Lysakerelva, på begge sider av Drammensveien (E 18) gjennom store deler av bydelen og i området Skøyen–Hoff. Ullern har etter Nordre Aker flest arbeidsplasser av bydelene i Ytre by. Det er lite igjen av den tradisjonelle industrien i bydelen, men bydelen har hovedkontorer for betydelige industribedrifter, særlig innen oljeindustrien, og i næringen bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (bl.a. Veidekke ASA og Hafslund ASA). Den farmasøytiske industrivirksomheten (Alpharma AS) holdt til på Hoff til 2012. Ullern har også mange arbeidsplasser i næringene finansvirksomhet/forretningsmessig tjenesteyting (bl.a. Gjensidige Forsikring på Lysaker og Skøyen); bare Frogner har utenom Sentrum flere arbeidsplasser i denne næringen. En viktig arbeidsplass er Radiumhospitalet, del av Oslo Universitetssykehus HF, som ligger ved Ring 3 på østsiden av Mærradalen.

Ullern har relativt lite regulerte «grønne områder»; det meste finnes langs Lysakerelva i vest og Frognerparken/Vestre Gravlund i øst, samt stedvis langs Hoffselva sentralt i bydelen.

Befolkningsforhold

Ullern er blant Oslos minste bydeler etter folketall. Med en befolkningstetthet på 3,55 innbyggere per daa (2018) ligger Ullern litt over Ytre by som helhet (3,35), men noe under hele Oslo (4,39; begge tall ekskl. Marka). Folketallet i Ullern har i tiårsperioden 2008–18 vist en noe sterkere vekst enn Ytre by som helhet, gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig i Ullern mot 1,3 prosent i Ytre by. Til sammenligning hadde hele Oslo en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig i denne perioden.

I 2018 var andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Ullern 19,4 prosent, hvorav 10,1 prosent var fra et vestlig og 9,3 prosent fra et ikke-vestlig land. Som i de andre vestlige bydelene er innvandrerandelen i Ullern totalt sett relativt lav, og en relativt høy andel av den er fra vestlige land. Således har bare to bydeler, Vestre Aker og Nordstrand, en lavere samlet andel innvandrere enn Ullern, og bare tre andre bydeler har en lik eller høyere andel vestlige enn ikke-vestlige innvandrere i sin befolkning, de to bydelene i Indre by vest og Vestre Aker.

Samferdsel

Fire skinnegående kollektivlinjer går gjennom bydelen til Sentrum, alle med utgangspunkt utenfor kommunen. Regnet fra nord er dette T-baneforbindelsene Østerås–Stortinget–Ellingsrudåsen (Røabanen) og Kolsås–Stortinget–Mortensrud (Kolsåsbanen). Lenger sør går sporvognslinje 13 Bekkestua/Lilleaker–Nationaltheatret–Grefsen stasjon. Lengst i sør går Drammensbanen med to stasjoner i/tett opptil bydelen, Skøyen og Lysaker; begge er også viktige knutepunkter for busstransporten.

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 18 Drammensveien/Sjølystveien som går parallelt med Drammensbanen gjennom bydelen. Fra Skøyen stasjon tar Drammensveien av mot Skøyen og Majorstuen (Ring 2) mens E 18 fortsetter Sjølystveien. Sentralt gjennom bydelen går Bærumsveien/Vækerøveien (Fv. 160)/Ullernchausseen (Ring 3, Rv. 150) til Smestadkrysset hvorfra Sørkedalsveien (Fv. 168) tar av mot Majorstuen og Sentrum. Viktige tverrforbindelser er Vækerøveien som fører gjennom hele bydelen, fra Fv. 168 på Røa i nord til E 18 i sør (utgjør Fv. 160 mellom Bærumsveien på Bjørnsletta og E 18 på Vækerø). Mellom Ullernchausséen og E 18 på Lysaker fører Lilleakerveien.

På Skøyen stasjon har Vy skiftestasjon; her og på Stabekk i Bærum vender de fleste lokaltogene fra Oslo mot sør, øst og nord.

Bydelsforvaltningen har kontorer i Hoffsveien. Det er større forretnings- og servicesentre på Skøyen og Lilleaker; dertil er det atskillig omsetning av kapitalvarer langs E 18 gjennom bydelen. Bare to av bydelene, St. Hanshaugen og Alna, har større butikkhandelsomsetning per innbygger enn Ullern. GTh

Ullern bydel Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget 2007 2011 2015 2019 2023 2007 2011 2015 2019 2023 Høyre 43,2 57,6 56,0 51,1 7 9 9 8 8 Arbeiderpartiet 17,3 17,5 16,0 11,6 3 3 3 2 2 Venstre 11,9 9,7 9,0 10,0 2 2 1 1 2 Fremskrittspartiet 15,1 6,2 5,6 6,2 2 1 1 1 1 Sosialistisk Venstreparti 5,7 4,0 2,9 4,8 1 1 1 1 Kristelig Folkeparti 2,2 1,8 2,0 1,5 Miljøpartiet De Grønne 0,5 1,6 6,6 10,9 1 2 1 Rødt 2,6 1,2 1,6 2,6 Andre 1,5 0,4 0,3 1,3